– Det eneste som kunne gjort det bedre må vel være om jeg fikk betalt, slik som Elin, sier Martin, og ser bort på feltassistent Elin Noreen.
Hun er ansatt av Norsk Polarinstitutt, for å hjelpe Martin med feltarbeidet til Mastergradsoppgaven hans.
- LES OGSÅ:
Rundt 100 meter opp i den bratte fjellsiden på Blomstrandhalvøya, en kort båttur utenfor Ny-Ålesund, tilbringer Martin og Elin opp mot 12 timer hver dag i flere uker.
Tar blodprøve
Over hodene flyr, skiter og kakler flere hundre krykkjepar. Før feltsesongen er over bør Martin ha fanget inn 40 av disse fuglene, to ganger hver.
– I dag skal vi gjenfange noen av fuglene vi har fanget inn for tre dager siden, og så skal vi ta blodprøve av dem, sier Martin.
For tre dager siden fikk disse fuglene sprøyter med isotopforriket vann, som lar seg spore i blodet.
– Da får vi et forholdstall som viser hvor mye energi fuglen har brukt de siste dagene, forklarer Martin.
Ikke noe å si på utsikten fra fuglefjellet.
Foto: Torill Ustad Stav / NRK- LES OGSÅ:
Reirene over hodene på oss har forskerne nummerert, slik at de vet hvilke fugler de skal fange inn.
I mange av reirene sitter måser med rosa eller blå tusjmerker på hodet.
– Vi prøver å merke hannene med blått og hunnene med rosa. Alle fuglene med tusjmerker er fugler som noen
For å unngå å forstyrre fuglene for mye, blir bare hver fugl brukt i ett prosjekt.
Fuglebitt
– Men krykkjene er en fin arbeidsfugl, de tåler håndteringen bra, og mange er veldig rolige, sier Martin.
Likevel er det ikke til å unngå at det blir noen fuglebitt når fuglene skal håndteres.
– Hunnene er ofte verre enn hannene. De biter godt fra seg, men noen er veldig rolige, sier Elin.
Når de rette fuglene sitter på reiret, går det i et forrykende tempo. Elin bruker en stang med en nylonløkke i enden for å hente fuglene ned fra reiret.
Så er det viktig å få tatt blodprøvene fra undersiden av vingen så fort som mulig for å stresse fuglen minst mulig.
Noen av fuglene biter godty fra seg.
Foto: Torill Ustad Stav / NRKIsbjørnbesøk
Men når det er rolige perioder, får Elin og Martin god tid til å nyte utsikten og dyrelivet. Både rein og polarrev klatrer i de bratte fjellsidene.
Rifla står klar. For nylig ble kongen av Arktis sett like ved fuglefjellet.
– Vi har flere ganger hatt isbjørn forbi på stranda her nede, men noen ganger er vi for opptatt med fuglene til å få sett på den, ler Martin.
Selv om det blir lange og slitsomme dager i felt, forteller Martin og Elin at det er lett å glemme tiden.
Laben venter
– Er de fuglene man skal ha i fuglefjellet, er det bare å jobbe på. Og plutselig oppdager man at det er sent og man burde ha vært på hjemveg, sier Martin.
Til høsten venter kontorarbeidet.
I masteroppgaven sin skal Martin undersøke om teknologiske metoder kan erstatte tradisjonelle metoder for å måle krykkjenes energiforbruk. I tillegg til blodprøver, skal 20 av fuglene få påmontert GPS-loggere som også måler energinivået.
– Når jeg er ferdig her, begynner det interessante, men kanskje også kjedelige arbeidet på laben. Da skal blodprøvene og dataen analyseres, sier Martin, som skal bruke et år på oppgaven.
- LES OGSÅ:
