89 år gammel mann ligger på madrass på sykehusgulvet: – Et system som ikke fungerer

– Han kommer seg ikke ut av rommet hvis døra er lukket. Da må han ha hjelp. Han bruker rullator for å gå, men må ha hjelp til å røyse seg, sier Tore Ellefsen.

Han beskriver situasjonen som svært belastende for de pårørende, og har sendt et varsel til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Faren på 89 år er diagnostisert med demens og parkinson, og sover alene på et ti kvadratmeters stort rom på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad.

– Hvis han faller på gulvet, så kommer han seg ikke opp selv. Så når han for eksempel ligger på madrassen så har han ikke mulighet til å gå på toalettet. Da må han i så fall velge å krype dit, det er ingen andre muligheter, sier Ellefsen.

Ifølge sønnen sover faren på en madrass på gulvet, fordi han ikke skal falle ut av en seng og slå seg.

– Men ofte ruller han ut av madrassen, og ender opp med å sove på ren betong.

Ellefsens far har vært utskrivningsklar i over 70 dager. Han er langt fra den eneste som venter på å forlate sykehus i Nord-Norge.

– Krevende å gi dem tilbud som er bra

Ved starten av uke 16 har Universitetssykehuset Nord-Norge over 40 utskrivningsklare pasienter. Flere av disse er på UNN Harstad.

– Det er pasienter som har omfattende pleie- og omsorgsbehov. De har behov for skjerming og tilbud som er vanskelig for oss å gi i en hektisk sykehusavdeling, sier Gina Johansen, driftssjef ved UNN Harstad.

Hun viser til særskilte aktiviteter og andre typer tilpassinger som er viktig for pasientgruppen, som kan være vanskelig å gi fordi de er et akuttsykehus.

– Da sier det seg selv at når pasienter blir liggende over lang tid, så er det krevende for oss å gi det tilbudet som er adekvat og som er bra for dem, sier Johansen.

Ellefsen har forståelse for at sykehuset ikke har kapasitet til å gi faren den omsorgen han trenger. Han mener ansvaret ligger hos Harstad kommune.

Sykehuset har også sendt flere bekymringsmeldinger til Statsforvalteren.

5 grader på rommet

I varselet fra de pårørende står det blant annet at faren er på et rom der temperaturen reguleres automatisk.

Temperaturen kan være så lav som fem grader, basert på når på døgnet det er, siden temperaturen justeres etter et tidsskjema.

Sønnen skriver at temperaturen kan justeres manuelt, men at det ikke er noe faren er i stand til og derfor noen de pårørende må følge opp.

Driftssjefen ved sykehuset sier til NRK at det ikke er en radiator på rommet, slik som det er på de fleste rommene.

Hun sier at det ikke skal være slikt og at de umiddelbart vil følge det opp, slik at det holdes ønsket oppholdstemperatur.

Jobber med tiltak

Toril Skår, kommunalsjef i Harstad kommune, sier at hun ikke ønsker å kommentere enkeltsaker.

Men hun sier også at hun ikke er fornøyd med at pasienter har opptil 70 dager på sykehuset.

– Det er det vi jobber med nå, for å se om vi kan få til tiltak som gjør at vi kan ta dem tilbake til kommunen. Enten om det er korttidsplass, langtidsplass eller tilbake til eget hjem, sier kommunalsjefen.

Noen av tiltakene Skår viser til en at de skal etablere ni korttidsplasser på det nye helsehuset i kommunen. Men der opplever kommunen utfordringer med få søkere til de ledige stillingene.

Nå ser kommunen på om de lokke med nordsjø-turnus, for å kunne rekruttere flere.

Snart står det nye helsehuset klart, der det er 150 nye omsorgsplasser per døgn.

– Vi kan få ni plasser opp ganske fort. Så må vi få erfaringer fra det og se hva det betyr med tanke på antall utskrivningsklare døgn. Målet er at vi skal betydelig ned. Resultatet får vi se når vi har kommet i drift.

De har også besluttet å ta i bruk bemanningsbyrå for å de første ni plassene opp og gå så raskt som mulig, og håper de får det til i løpet av mai.

Kommunen har betalt Universitetssykehuset Nord-Norge mellom 20 og 25 millioner de siste to årene, fordi de ikke har vært i stand til å ta imot utskrivingsklare pasienter.

– Det er jo egentlig penger vi ikke har som vi bruker. Vi har ikke satt av så mye for å betale for utskrivningsklare pasienter.

Fylkeslegen bekymret

Fylkeslege i Troms og Finnmark, Anne Grethe Olsen, sier hun ikke kan kommentere den aktuelle saken fordi den er under behandling.

Men hun uttrykker likevel bekymring for at flere kommuner ikke er i stand til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene.

– Vi ser nå at flere kommuner ikke har bygd ut pleie- og omsorgstjenestene sine i tilstrekkelig grad til å ivareta utskrivningsklare pasienter, som har behov for et høyere omsorgsnivå etter utskrivningen, sier hun.

– Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlig planlegging og dimensjonering av tjenestene til disse pasientene. Når en kommune ikke tar imot en utskrivningsklar pasient, så er dette et brudd på helse- og omsorgstjenesteloven.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark gjennomførte et tilsyn med Tromsø kommune og UNN i 2022.

– Etter det har kommunen jobbet systematisk og godt med å sette i verk planlagte tiltak. Vi ser nå at tiltakene virker, sier fylkeslegen.

– Vi kommer også til å gjøre en tilsynsmessig oppfølging av Harstad kommune, sier fylkeslegen.

– Ingen «quick fix»

I 2022 hadde Universitetssykehuset Nord-Norge 21.105 liggedøgn for utskrivningsklare pasienter.

Samhandlingsdirektør ved UNN, Glenn-Helge Hattmann, opplyser til NRK at de så langt i år har hatt enda flere enn de hadde på starten av 2022.

Men i Tromsø kommune har de hatt en gradvis nedgang av antall utskrivingsklare pasienter. Det har ikke kommet av seg selv.

Kommunen har jobbet med å sette flere i stand til å flytte hjem, gjort 24 nye kommunale plasser tilgjengelig, jobbet med måten de rekrutterer, gjort turnusene mer attraktive og tilbydd mer lønn eller andre goder.

– Det finnes ingen «quick fix», for det er et sammensatt bilde. Penger er en vesentlig faktor i dette, men hovedutfordringen for både Tromsø og andre kommuner er personellsituasjonen, sier avdelingsdirektør for helse og omsorg i Tromsø kommune, Magne Nicolaisen.

Til tross for at kommunen sakte, men sikkert har redusert problemet med utskrivningsklare pasienter, er han bekymret for framtiden.

– Utskrivningsklare pasienter har blitt et nasjonalt problem. I årene som kommer vil vi også veldig raskt få et økende antall eldre, samtidig som det blir færre mennesker i arbeidsfør alder, sier Nicolaisen.

– Så vi blir nødt til å tenke nytt rundt hvordan vi organisere og planlegger tjenestene på.

– Får mørke tanker

Tilbake i Harstad håper Ellefsen på endring, og et bedre tilbud fra kommunen.

– Det har vært to tøffe måneder for alle pårørende, sier han.

Ellefsen sier faren heller ikke ønsker å være der han er.

– Det som kanskje er det verste for både oss og ham er at han er veldig klar når han er klar. Han vet hvorfor han er der når han har de klare øyeblikkene, og dermed får han mørke tanker.

– Jeg håper at ingen trenger å oppleve det samme som vi har opplevd, sier Ellefsen.