Statsminister Erna Solberg raste i fjor mot at EU på egen hånd har fastsatt fiskekvoter i vernesonen rundt Svalbard. Norge truet med kraftige sanksjoner.
EU beskyldte Norge for diskriminering i det fiskerike havområdet ved Svalbard i fjor.
Nå er Norge og EU kommet til en forståelse om fiske i fiskevernsonen ved Svalbard og de nordlige farvann.
– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en forståelse. Vi har hatt gode samtaler og jeg vil berømme EU. Dette viser at de er en nær og god samarbeidspartner, som mener alvor når det gjelder bærekraftig havforvaltning, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i ei pressemelding.
– En pragmatisk løsning
Tore Henriksen, dekan ved UiT Norges arktiske universitet, tror at forståelsen handler om at Norge og EU er kommet frem til en kvote i fiskevernsonen for EU.
– En pragmatisk løsning der EU i fremtiden skal ha en viss andel av tredjelandskvoten, sier han.
– Det kan innebære at det blir en stabil situasjon i fiskevernsonen i fremtiden, med mindre konflikter.
Men Henriksen påpeker at forståelsen ikke løser uenigheten mellom Norge og EU om anvendelsen av Svalbardtraktatens anvendelsesområde utenfor 12 nautiske mil.
Han tror derfor at det kan bli andre konflikter mellom Norge og EU knyttet til snøkrabbe, olje eller sokkel.
Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag, er glad for avklaringen.
– Det som er viktig er at vi har en bærekraftig forvaltning av torskebestanden og andre bestander som blåkveite og uer innenfor de rammene som er lagt i tredjelandsavsetningen.
Denne typen avklaring viser Norge sin del av ansvaret i forvaltningen av bestandene og dette skjer forankret mot internasjonale prinsipp om god forvaltning, sier Heggebø.
Vil sikre at fisket holder seg innenfor kvotene
NRK har vært i kontakt med Nærings- og fiskerdepartementet for å få tydeligjort hva forståelsen går ut på.
Ifølge Nærings- og fiskerdepartementet handler det om at EU aksepterer at det er Norge som har suverene rettigheter og jurisdiksjon i fiskevernsonen ved Svalbard.
Videre kommer det fram at Norge vil tildele en viss torskekvote til fartøy fra EU i fiskevernsonen i årene fremover.
Samtidig vil EU fastsette reguleringer for sine fartøys fiske etter torsk, hyse, uer og blåkveite i internasjonalt farvann i Barentshavet og i Norskehavet.
Dette skal gjøres i samråd med Norge, for å sikre at fisket holdes innenfor de fastsatte totalkvotene.
Har skapt konflikter
EU har prøvd å utfordre den norske fiskeriforvaltningen i området, og det har skapt flere konflikter mellom Norge og EU.
Norge ble blant annet dratt inn i en krabbekrig mot det latviske fartøyet «Sentator», men vant i Høyesterett.
Da forsøkte EU å utfordre Norges praksis om at krabben tilhørte Norge, og hvorvidt den var en del av Svalbardtraktaten eller ikke.
Hemmelig notat
I en diplomatisk note fra 26. februar i 2021 gikk EU hardt ut mot Norges opptreden i fiskevernsonen ved Svalbard.
EU stemplet Norges tilnærming som «systematisk og tilsiktet diskriminerende mot fartøyer som fører flagget til EUs medlemsland». EU varsler at de «står klar til å treffe alle nødvendige mottiltak» mot Norge for å sikre EUs interesser.
EUs ministerråd ga NTB innsyn i dokumentet, som fram til april i fjor var unntatt offentligheten.
Konflikten mellom Norge og EU handlet om EUs tilgang til torskekvoter i Svalbardsonen etter Brexit. Norge kom til enighet med Storbritannia i desember 2021.
– Vil bidra til stabilitet
At Norge nå kommer til enighet med EU gir forutsigbarhet for alle som fisker i de nordlige områdene, skriver Nærings- og fiskeridepartementet.
– De avklaringene vi har kommet frem til er basert på respekt for jurisdiksjon og forvaltningsansvar, og vil bidra til stabilitet og god samhandling. Det vil også sikre en bærekraftig forvaltning av torskebestanden og andre viktige bestander som blåkveite og uer, sier fiskeriministeren.
