EU truer Norge med sanksjoner over fiskekvoter: – En diplomatisk skandale

Norge truer med Kystvakten, EU truer med sanksjoner. Fiskeriministeren nekter å inngå kompromiss, og eksperter mener det Norge holder på med, kan slå tilbake hardt.

Odd Emil Ingebrigtsen

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen sier Norge vil svare hardt om EU prøver å gå utover kvotene som Norge har satt på torsken rundt Svalbard.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Norge og EU ønsker å fiske den samme torsken utenfor Svalbard.

Siden 1920 har Svalbard og området rundt vært å regne som Norges områder.

Etter at Storbritannia gikk ut av EU, har Norge ment at torskekvotene britene hadde, skal fordeles mellom Norge og Russland.

Det mener ikke Den europeiske union.

EU truer Norge med økonomiske sanksjoner om de ikke får en større kvote, og Norge holder fast ved at de vil bruke Kystvakten og arrestere europeiske skip om de fisker mer enn deres del.

Nå er det steile fronter.

Brexit og fiskeri

Etter Brexit har Norge satt en lavere kvote til EU enn tidligere ved Svalbard. En nedgang fra 29.000 til 19.000 tonn torsk.

Dette mener EU er uakseptabelt, og vil ha tilbake den gamle kvoten.

Men fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier at det er uaktuelt at EU eller andre land enn Norge får bestemme kvotene rundt Svalbard.

– Hele problemstillingen går på at Norge har blitt en ufrivillig part i skilsmissen mellom EU og Storbritannia. EU har nå fått en kvote på torsk i svalbardsonen. Når den er brukt opp, må fartøyene fra andre land avslutte sitt fiske.

Odd Emil Ingebrigtsen

Odd Emil Ingebrigtsen vil ikke gi seg i konflikten mot EU.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Hvis dette ikke skjer, truer Ingebrigtsen med konsekvenser.

– Hvis de ikke gjør dette, vil fartøyene bli tatt i arrest av den norske kystvakta.

Men Ingebrigtsen tror at konflikten kommer til å løse seg til slutt. Han er opptatt av at fisket rundt Svalbard skal holde seg bærekraftig og ikke slite på bestanden.

– Alle parter har en interesse av at man har velfungerende kyststatsavtaler seg imellom. Vi tror at dette skal gå seg til, men det er viktig å fastslå at ingen andre land enn Norge skal få fastsette kvoter i norske farvann.

– Slett diplomatisk arbeid

EU på sin side sendte 29. juni et brev til Norge, hvor de stikker hull på argumentene om at Norge skal bestemme over kvotene.

I brevet, som NRK har tilgang til, står det blant annet at EU mener Paris-traktaten, også kjent som Svalbard-traktaten, ikke gir Norge rett til å bestemme fiskerikvotene over andre land som har signert avtalen.

Dette til tross for at Svalbard er anerkjent som norsk territorium, fra 1920-tallet.

Paal Frisvold er statsviter og EU-kjenner. Han legger ikke noe imellom når han omtaler konflikten som Norge nå står overfor.

Paal Frisvold

Paal Frisvold mener Norge har malt seg opp i et hjørne.

Foto: Roar Strøm / NRK

– Dette er en diplomatisk skandale for Norge. Vi har malt oss inn i et hjørne. Når man tar slike avgjørelser, må man alltid gjøre det på et grunnlag av forståelse. Og den forståelsen skaffer man ved å ha en dialog.

Frisvold mener Norge har først tatt en avgjørelse om fiskeriet, for så å prøve å forklare for EU hvorfor de har gjort som de har gjort.

– De har begynt i feil ende. Det er klassisk dårlig diplomatisk arbeid.

– Vi visste at dette kom. Se på Brexit-forhandlingene da. Det oppsto jo nesten væpnet konflikt i Den engelske kanalen. Det var fiskeri som lå til grunn for hele uenigheten

KV Andenes på Svalbard

Kystvaktskipet KV Andenes vokter over Norges områder på Svalbard.

Foto: / Forsvaret / Jakob Østheim

Frykter for avtalen

Frisvold mener Norge burde lære av Brussel, et sted hvor man har dialog lenge i forveien og under forhandlinger.

Ifølge tall fra Nærings- og Fiskeridepartementet, har EUs fartøy allerede fisket 76 prosent av den kvoten som Norge mener de har krav på.

– En av de mest betente og vanskeligste problemstillingene mellom Storbritannia og EU er fisk og fiskekvoter. Så når britene forlot EU, var Norge litt raske på labben, ser det ut som.

Frisvold frykter at traktaten kan bli gjennomgått og møte en dom i den internasjonale domstolen i Haag.

– Og det tror jeg ikke er i Norges interesse. Går ikke den dommen i vår retning får vi et mye større problem. Vår forståelse av Svalbardtraktaten deles ikke av veldig mange land rundt oss.

Frisvold mener det som nå må gjøres er å finne en løsning politisk.

– Det er jo i grunnen bare matematikk. Det er bare å komme fram til et kompromiss, men det må jo være noe alle etter hvert kan leve med.

– Russland irriterer seg

Frode Nilssen er professor ved Nord universitet i Bodø, og er enig i at situasjonen som Norge nå har kommet opp i, kan bli vanskelig.

Nilssen sier at EU mistet mange kvoterettigheter som Storbritannia tok med seg under Brexit.

Det har ført til et stort internt press fra flere land som driver med fiske, som Polen, Portugal, Tyskland, Spania og Frankrike.

Frode Nilssen

Frode Nilssen, professor ved Nord universitet

Foto: Nord universitet

– Det er nok litt av bakgrunnen for at de ser til Svalbard og øker sin innsats der. Dessuten er det også et attraktivt snekrabbefiske i Svalbardsonen der EU har offensive interesser.

Nilssen har skrevet mye om Russlands forhold til, og meninger om, Svalbardtraktaten.

– Russland irriterer seg jo voldsomt over at Norge har suvereniteten. Men samtidig skjønner de at om de lager en åpen konflikt om den, ryker det for de og.

– Slik det er i dag deler Russland og Norge kvoten, og delen EU får er egentlig ganske liten.

– Hva er det mest sannsynlig utfallet her, slik du ser det?

– Det er opp til EU, egentlig. Om de drar det til den ytterste konsekvens og det blir en åpen konflikt der den norske Kystvakta legg beslag på fartøy og tauer de inn til land, så kan det bli bråk.