Truer med å sende Kystvakten etter fiskebåter fra EU

– Det er uakseptabelt for Norge at andre land fastsetter kvoter i våre områder på eget initiativ, sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

I området rundt Svalbard er det Norge som bestemmer hvor mye torsk det skal være lov å fiske, basert på Svalbardtraktaten. Men i disse dager foregår det en heftig brevutveksling mellom norske myndigheter og EU.

– Ifølge loven har EU ingen rett til å bestemme kvoter i områder under norsk kontroll, skriver Utenriksdepartementet (UD) et brev til EU som ble sendt i mai.

Vanligvis blir nemlig Norge og EU enige om hvor mye torsk båter fra EU kan fiske rundt Svalbard, men denne gangen har Norge redusert kvoten til EU.

Bakgrunnen er blant annet at Storbritannia er ute av unionen. Da mener Norge at EU ikke har behov for en like stor kvote som tidligere.

– Kvotene vi setter er basert på historisk fiske. Da Storbritannia gikk ut av EU, fikk vi et nytt EU, som får kvoter deretter, sier fiskeriministeren.

Derfor har Norge gitt EU en kvote på rundt 19.000 tonn. Mens EU har satt sin egen kvote til rundt 29.000 tonn.

– EU mener de skal ha rett på mer torsk, men det er Norge som setter kvoten i norsk farvann, og vi som bestemmer i Svalbardsonen, sier Odd Emil Ingebrigtsen.

Professor Trond Bjørndal er av en litt annen oppfatning.

Fiskeridepartementet og Kystvakten følger med

– Hele saken er svært overraskende. Her har vi en fordelingspolitikk som har fungert i flere tiår. Så har Norge, uten å konsultere EU, redusert EUs kvote i Svalbardsonen. Det kommer ikke EU til å akseptere, sier Bjørndal.

– Norge burde gått i forhandlinger med EU, heller enn å foreta en ensidig reduksjon i EU-kvoten.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen avkrefter at Norge ikke har vært i dialog med EU rundt de nye kvotene.

– EU har vært orientert hele veien, sier han.

Trond Bjørndal er spent på hvordan denne saken vil utvikle seg. For rundt Svalbard er fisket allerede i god gang.

– Både vi og Kystvakten følger med på hva som skjer, sier fiskeriminister Ingebrigtsen.

Dersom noen av båtene fra EU-land fisker mer enn kvoten tillater, har Norge allerede i februar signalisert at de vil sende Kystvakten etter båtene.

Noe de gjentar i brevet som ble sendt i mai, hvor det står:

– Vi har informert EU om at fiskefartøy som fisker ulovlig i norsk farvann vil bli arrestert og rettsforfulgt.

Mener det blir en storpolitisk sak

EU har ennå ikke svart på brevet fra norske myndigheter. Trond Bjørndal tror at EU ikke kommer til å gi etter.

– Og da vil den virkelige konflikten oppstå. EU-båtene vil nok fortsette å fiske. Vi vil få en situasjon der Kystvakten vil arrestere skipene, og vi har fort en sak for rettsvesenet. Det vil bli en delikat situasjon, sier Bjørndal, som viser til at vi kan stå overfor den største fiskerikonflikten i Nord-Atlanteren på mange tiår.

En slik konflikt kan få utenrikspolitiske konsekvenser, mener professoren. For eksempel kan det få følger for kvotebestemmelsene ved senere anledninger.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen tror ikke konflikten med EU vil gå så langt.

– I enhver skilsmissesak går det seg som regel til. Alle kyststatene som fisker i Svalbardsonen er tjent med at vi har ordnede forhold, så vi ser på det som et overgangsproblem som vil gå seg til, sier han.

– Men dersom det blir en rettssak av dette, og EU vinner gjennom. Hvilke konsekvenser vil det få?

– Det er for tidlig å si noe om. Men vi mener det er uomtvistelig at det er Norges rett å fastsette kvoten.