Fylkestingsvalget i Finnmark hadde en klar vinner.
– De har gjort et valgskred, sier valgforsker Jonas Stein om Nordkalottfolket.
Nordkalottfolket har hatt én representant i det sittende fylkestinget Troms og Finnmark. Nå er partiet Finnmarks nest største fylkesparti.
Stein mener dette er tydelig tegn på at samepolitikken har kommet inn i fylkestinget i Finnmark.
Samelista bestemte seg i vinter for å stille til valg for første gang, og har sitt utspring i NSR-miljø. Også de har sikret seg minst ett mandat.
Magne Ek vil ha nordlig styre fra nord
– Det er helt vanvittig, helt vilt.
Slik reagerte Magne Ek, Nordkalottfolkets førstekandidat, da han fikk høre fylkestingsvalget i Finnmarks første prognose.
Meningsmålingene i forkant viste at partiet kunne se for seg 13,4 prosent av stemmene for Finnmark. Men første opptelling viste 17,8 prosent. Dette tallet gikk opp utover kvelden.
Nordkalottfolket har i den pågående fireårsperioden hatt én representant i fylkestinget.
– Hva har dere vunnet stemmene på?
– Vi er fra nord, vi skal styre fra nord. Vi liker ikke å få påtvunget ting fra sør. Vi skal jobbe fra Nord-Norge. Det er det vi har hatt som fanesak til enhver tid, sier Ek.
Politisk kommentator i NRK Mona Solbakk sier at nordkalottfolket var i vinden for to år siden på Sametingsvalget, og ble nest største partiet i Sametinget, og også nå når de ble nest størst i Fylkestinget. Dette viser at samiske spørsmål er i vinden.
Ap straffet av Melkøya
Linda Beate Randal, Arbeiderpartiets førstekandidat til fylkestingsvalget, mener valgresultatene er preget av Melkøya-saken.
– Jeg tror nok vi er blitt litt straffet av den industri- og kraftpakken som vi fikk, litt for tett på valget. Det er en kompleks sak, og folk er jo redd for høyere strømpriser og kraftunderskudd. Så Melkøya-saken er nok en av grunnene til resultatet ble slik.
Linda Beate Randal stilte som førstekandidat for Arbeiderpartiet i fylkestingsvalget.
Foto: Anita Føleide / NRKRandal er ikke overrasket Nordkalottfolkets brakvalg.
– Jeg har reist mye rundt under valgkampen, og det har vært mange strømninger som viste at partiet kom til å bli stort.
Styreform skal bestemmes
Troms og Finnmark skal splittes, og får hvert sitt fylkesting etter nyttår. I Finnmark skal 35 representanter inn i fylkestinget.
10. oktober skal det da konstituerte fylkestinget møtes, og den politiske ledelse for den neste fireårsperioden skal bestemmes.
Under samme møtet skal fylkestinget også bestemme seg for en styreform: Skal Finnmark beholde et parlamentarisk styresett likt det som er sett i nåværende Troms og Finnmark, eller går Finnmark tilbake til formannskapsmodellen?
Om det konstituerte fylkestinget bestemmer seg for parlamentarisme, krever dette at 24 av de 35 representantene stemmer for.