Mener mange små kommuner driver gråsone-korrupsjon: – Det vekker bekymring

I en ny rapport hvor ordførere og rådmenn i Troms og Finnmark er intervjuet, kommer det frem at små kommuner begår systematiske lovbrudd og bryter rettssikkerheten.

Rapporten går også inn på utfordringer rundt nære forhold mellom politikere, administrasjonen og kommunenes innbyggere.

– Det vekker bekymring. Risikoen for maktmisbruk øker når kommunene ikke ivaretar grunnleggende regler for saksbehandling og habilitet, sier spesialrådgiver i Transparency International Norge, Tor Dølvik.

Kommunene står i førstelinjen til det offentlige velferdsapparatet og forvalter store økonomiske ressurser på vegne av oss alle. De fatter vedtak innenfor helse- og omsorgstjenester, bestemmer hva som skal bygges ut og hvem som skal gjøre det.

– Beslutningene kan ikke avhenge av enkeltpersoners skjønn, og det er viktig med mest mulig likebehandling og forutsigbarhet for innbyggerne. Det er helt avgjørende at vedtakene fattes på en lovlig måte som er enkel å kontrollere, sier Dølvik.

Finnes ikke lovpålagte tjenester

Rapporten blir offisielt presentert torsdag denne uken, men debatten om hvordan man kan løse utfordringene er allerede i gang.

Flere av de minste kommunene sliter med inhabilitet, personavhengighet, muntlige overleveringer mellom medarbeidere, for lav kompetanse i rekruttering av ansatte, samt forskjellsbehandling av innbyggere med språklige eller sosiale ulikheter.

Daglig leder i NIVI Analyse Geir Vinsand har intervjuet rådmenn og ordførere nedover Finnmarkskysten fra Vardø til Salangen. Minst en fjerdedel av kommunene klarer ikke å håndtere sine oppgaver slik loven krever.

– Det betyr at en del lovpålagte tjenester ikke finnes i disse samfunnene, sier Vinsand.

Svært sårbare miljøer

Stian Lindgård har vært rådmann i Nesseby kommune i Finnmark i 12 år. Han kjenner seg godt igjen i problematikken.

– Ett menneske kan være IT-konsulent, brannsjef og ha andre oppgaver i tillegg. Når den ene personen slutter i jobben så mister du plutselig et helt fagmiljø i en liten kommune, sier Lindgård.

– Små kommuner har en innebygd sårbarhet fordi vi er så få folk. I Finnmark er vi vant til dette, men vi har rett på like gode tjenester som i landet ellers og må jobbe mot det, sier han.

Åtte av de minste kommunene i Finnmark har rundt 1000 innbyggere. Berlevåg er blant dem. Jørgen Holten Jørgensen har vært rådmann der i ett år, og var med i undersøkelsen.

Han kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene om systematiske lovbrudd, men medgir at innbyggertallet på like under 1000 mennesker gir utfordringer.

– Alle kjenner alle og mange er selvfølgelig i slekt med hverandre. Det vil alltid være slik at noen vil spekulere i om enkelte får fordeler på grunn av bekjentskap, sier Jørgensen.

Spørsmål rundt habilitet må tas på største alvor, ifølge rådmannen. Et utsagn som får full støtte av Transparency International Norge. Tor Dølvik betegner det som skjer i mange små kommuner som gråsone-korrupsjon, som de involverte ikke oppfatter slik.

– Gråsonen er ikke et godt sted å være. Man er nødt til å snakke om habilitet og korrupsjon, diskutere hvordan det skal håndteres og ha åpenhet i prosessene. Folk må ha tillit til at beslutningstakerne er upartiske og rettferdige, sier Dølvik.

Vurderer sammenslåing og samarbeid

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er kjent med utfordringene.

– Rapportens skildring av Finnmark, og vi ser lignende forhold i andre deler av landet også, er selve grunnlaget for hvorfor vi har satt i gang arbeidet med kommunesammenslåinger, sier statssekretær Åse Marthe Horrigmo.

Geir Vinsand tror imidlertid ikke en kommunesammenslåing vil løse problemene i Finnmark. Isolerte kommuner som er ufrivillig små krever særskilte løsninger. Digital fusjon og tjenesteallianser er viktigere enn en full sammenslåing, mener han.

For selv om kommunene slås sammen, vil avstanden mellom tettstedene være like lang og det faktiske innbyggertallet kommer heller ikke til å øke.

• Krise i småkommuner i Finnmark – innrømmer systematiske lovbrudd