– Jeg tror de andre ungene kommer til å bli skremt når de ser oss på scenen, mener Mariell Olsen.
– Men aller mest tror jeg at de kommer til å flire, sier Elina Ijäs.
De er på maskedanskurs sammen med Kaja Johanne Nilsen.
Ved hjelp av rød og svart maling er ansiktene til de tre, søte jentene, i ferd med å bli forvandlet til ugjenkjennelige og skumle masker.
- LES OGSÅ:
Med kongler i kinnene, står de foran et speil inne i en av de store lavvoene på festivalområdet, og øver på skumle ansiktsuttrykk sammen med instruktørene Vivi Sørensen og Nuka Alice Lund.
– Prøv å rekke tunge, rekk den helt ut, og himle med øynene, instruerer Vivi.
Øver på å være skumle
Det er andre dag av kurset. Den første dagen brukte ungene på å leke grønlandske leker, og lærte blant annet hvordan de skulle bli kjent med sitt eget ansikt, og hvordan de kan imitere dyrelyder.
På kursets andre dag begynner de å øve på maskedansen, og får prøve maskene sine for første gang.
– Det er viktig å holde seg alvorlig, og ikke begynne å le, forklarer Elina.
– Og så må man rulle med øynene, sånn, viser Mariell.
- LES OGSÅ:
Vekket dans til liv
– Maskedansen var i ferd med å forsvinne. Den ble vekket til live av Grønlandske studenter på Jylland, gjennom sine teaterprosjekt, forklarer Vivi Sørensen.
– Den var nesten helt borte, men en kvinne husket hvordan den var, sier Nuka Alice Lund.
De er to av 15 representanter fra inuitene fra Grønland, som gjester festivalen som årets nordlige folk.
Inuittene ble invitert fordi deres tradisjonelle levesett er spesielt utsatt av de store klimaendringene i Arktis, og dette er noe Riddu Riddu ønsker å fokusere på.
Lærte barna frykt
Maskedansen skulle være skummel, men også vekke latter blant publikum. Den ble aktivt brukt som end el av oppdragelsen, ved å lære barna å bli skremt.
– Når de så første gang møter en isbjørn elle ren hval, vet de hvordan de skal reagere, fordi de allerede har møtt frykten gjennom maskedans, forklarer Vivi.
De to instruktørene er veldig fornøyd med interessen og engasjementet til ungene som deltar på kurset. På fredag står de på scenen for de andre ungene, og viser fram sin dans.
Men først skal de lære seg å finne sin egen danser, og jentene øver seg på å puste og bevege seg på sin helt egen måte.
– Vi danser uten musikk, og alle finner sin helt egen måte å uttrykke seg på, sier Nuka.
20. barnefestival
I år er det 20. gangen det arrangeres barnefestival på Riddu Riddu. I tillegg til maskedansen får ungene, som er mellom tre og 13 år, mulighet til å kjøre atv, prøve tae kwon doe, klatre, rafte og lære seg å bygge gapahuk, og gjøre opp bål.
– For mange av ungene er denne festivalen et årlig høydepunkt. De får oppleve mye de ellers ikke får, sier Henrik Olsen, leder for barnefestivalen.
Så populært er det at festivalen i år har fylt alle de 150 plassene, og har en venteliste. Olsen mener barnefestivalen er med på å gi liv til Riddu Riddu, og at barna er en viktig målgruppe for å lære om samisk kultur og urfolkkultur.
– Blant de som krøp rundt på barnefestivalen de første årene, er det i dag folk som sitter i festivalledelsen. En generasjon er vokst opp med Riddu Riddu og mange har fortsatt å involvere seg i festivalen, sier Olsen.
- LES OGSÅ:
