Hopp til innhold

Trålet under isen i Polhavet for første gang: – Foruroligende

Nye undersøkelser viser at det er svært lite fisk i Polhavet, og halvparten av artene som ble funnet hører hjemme lenger sør, ifølge forsker.

Polhavet

Klimaendringene gjør at marine arter vandrer nordover. Samtidig viser undersøkelser at det er svært lite fisk i området.

Foto: Bodil Bluhm

CO₂ i atmosfæren
417.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

– Det er ikke et rent arktisk økosystem med bare arktiske arter nå, sier Randi Ingvaldsen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

For første gang har det blitt trålt i åpne vannmasser under isen i Polhavet, såkalt pelagisk tråling, så langt nord som 87,5 breddegrad – nesten ved Nordpolen.

Ingvaldsen er en av forskerne som nå har sammenstilt resultatet fra toktet som isbryteren «Kronprins Haakon» var på i 2021.

Skipet dro inn trålen 12 ganger, men endte kun med 7 fisk. Til tross for at det høres lite ut, er det ikke veldig overraskende, ifølge forskeren.

– Det er ikke så mye fisk i Polhavet, annet enn polartorsk, men den holder til ikke så langt under isen. Denne trålen har vært lenger ned i dypet.

Mannskapet på isbryteren Kronprins Haakon på dekk da de hentet inn det is-modifiserte pelagiske trålnettet.

Mannskapet på isbryteren «Kronprins Haakon» på dekk da de hentet inn trålnettet som de har brukt til å fiske under isen i Polhavet.

Foto: Bodil Bluhm

– Skyldes vanligvis havstrømmene

Det er derimot resten av funnene i trålen som er overraskende. Teamet fikk nemlig flere vandrende arter i fangsten.

– Av alle artene vi hadde, så fant vi nesten flere arter som er vanlig lenger sør enn av de som er vanlig bare i Arktis, sier Ingvaldsen.

Men hvordan havnet de så langt nord?

Forsker ved UiT – Norges arktiske universitet, Bodil Bluhm, var selv med på toktet i fjor sommer. Hun forteller at man som regel finner arter som forekommer lenger sør på grunn av havstrømmene.

– Det som er viktig å se på over tid er om de klarer seg, og om ungene klarer å overleve. Dette endrer seg nå i Arktis på grunn av temperaturendringer og endring av isforhold.

Bluhm understreker at dette per nå er vanskelig å si uten å gjøre videre undersøkelser.

En arktisk hoppekreps, Calanus hyperboreus, som er mye større og har mer lipider enn andre arter i slekt fra lengre sør.

En arktisk hoppekreps er blant funnene under Polhavsisen. Den er større og har mer lipider (fettstoffer) enn andre arter i slekten fra sydligere strøk.

Foto: Fredrik Broms / Northernlights photography

– Må dokumenteres

På grunn av at fisk trekker nordover, øker interessen for fiskeri, også helt nord i Polhavet. Bluhm forteller at tråling i Polhavet er uforutsigbart.

– Man henter inn et stort nett og det er veldig lite fangst. Hvis det er fisk der, eller noe annet fangst har man bevist at det er liv, og at nettet fungerte, sier hun.

Til tross for dårlig fangst, påpeker forskeren at det likevel er nødvendig å dokumentere resultatet, både for forskning, fiskeri og internasjonale avtaler.

Bodil Bluhm, professor i marinebiologi ved UiT.

Bodil Bluhm, professor i marinebiologi ved UiT.

Foto: Bodil Bluhm

– At det er lite fisk, er også et resultat. Derfor er vi glad, selv når vi ikke finner så mye fisk i nettet, forklarer hun.

Tokten var et viktig bidrag for å fylle noen av kunnskapshullene om Polhavet, sier Bluhm. Hun påpeker at det vil bli dyrt å gå med trål så langt nord.

– Det er et ganske tydelig signal om at det ikke er lønnsomt å fiske der, men det er viktig å lære seg om økosystemet uansett.

Les også: 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall

Blomstrandbreen ved Kongsfjorden, Svalbard
Blomstrandbreen ved Kongsfjorden, Svalbard

Bekymret over funnene

Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø påpeker at Arktis er den regionen hvor klimaendringer skjer hurtigst.

– Denne undersøkelsen viser at det virkelig foregår, og at det påvirker livet i havet. Selv om vi ikke merker det på kroppen, så går de langsiktige endringene og trendene for fullt.

Direktør ved Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø

Nils Gunnar Kvamstø.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Han understreker også at klimaet i Arktis er svært variabelt og endrer seg fra år til år, men at den langsiktige trenden er klar.

– Dette er foruroligende. Det viser at klokken er fem på tolv, og nå må det handles i form av tiltak for å få ned utslipp. Vi må ta den innsikten vi nå har ut i handling, sier Kvamstø.