Hopp til innhold

1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall

Norge skiller seg ut i ny EU-studie. Forskerne er litt usikre på hvorfor.

Blomstrandbreen ved Kongsfjorden, Svalbard

Nordmenn tror mindre på klimaendringer enn det gjør i andre europeiske land.

Foto: Eivind Molde / NRK

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Hver fjerde nordmann tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, viser en ny studie.

– Det er oppsiktsvekkende at Norge skiller seg ut som landet med flest klimaskeptikere i, sier professor Cathrine Holst og postdoktor Torbjørn Gundersen.

De jobber begge ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og er med på den EU-finansierte undersøkelsen PERITIA.

Over 12.000 mennesker deltok i undersøkelsen. Den ble gjort i Norge, Irland, Italia, Polen, Tyskland og Storbritannia.

I Norge svarte 61 prosent at de tror mennesker påvirker klimaendringer og 15 prosent at de ikke vet.

Mens 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.

Det tilsvarer over 1,3 millioner klimaskeptikere.

Kommentarer på sosiale medier om en NRK-artikkel om klima.

Her er et utdrag fra et kommentarfelt på en av klimasakene NRK har skrevet tidligere i sommer.

Studien ble først omtalt av forskning.no.

Vanskelig å forklare

Truls Tunby Kristiansen er førsteamanuensis ved institutt for samfunnsvitenskap på UiT – Norges arktiske universitet.

Han er også overrasket over tallene, og poengterer at nordmenn generelt sett har høy tillit til forskning.

– Men tilliten til forskning blir lavere når konklusjonen av forskningen er at man må ofre noe, sier han.

Kristiansen tror én av årsakene til at Norge skiller seg ut kan være at økonomien i stor grad er avhengig av oljeproduksjon.

– Vi har et nasjonalt selvbilde som en «god nasjon». Da kan det kanskje være vanskeligere å ta inn over seg at stadig flere er enig om at oljeindustrien bidrar til klimaendringer, sier han.

Tror du klimaendringene er skapt av mennesker?

Nordmenn scorer også lavest på andelen som mener at klimaendringer vil få eller har fått konsekvenser for landet eller enkeltmennesker.

– Det norske samfunnet har vist seg relativt godt rustet til å håndtere klimaendringene, og det kan åpenbart være en forklaring, sier Kristiansen.

Men nordmenn er også de som bryr seg minst om fremtidige endringer i Norge og verden.

– Hvorfor vi ikke i større grad forholder oss til klimaendringer som et felles, globalt problem er litt vanskeligere å forklare, sier Kristiansen.

I studien kommer det også frem at vi er minst tilbøyelig til å endre atferd eller gi litt av vår inntekt, for å bidra til tiltak som kan forhindre klimaendringer.

I tillegg er vi dårligst på å gå, sykle eller reise kollektivt. Det samme gjelder resirkulering og bruk av plastprodukter.

Truls Tunby Kristiansen

Truls Tunby Kristiansen er overrasket over at Norge skiller seg ut, men er klar på at ting må utforskes grundigere før man kan si noe sikkert om hvorfor.

Foto: UiT Norges arktiske universitet

Nordmenn bryr seg minst om fremtiden

Undersøkelsen er ledet av forskere fra King’s College i London. Neste skritt er å forklare hva som ligger bak tallene.

– Det er vanskelig å se for seg at mønsteret blant nordmenn ikke har noe med vår avhengighet av olje å gjøre. Folk i Norge har slik sett ingen umiddelbar interesse av å ta dystre klimabudskap innover seg, sier Gundersen.

Men han poengterer at de per nå ikke har grunnlag for å forklare hvorfor Norge skiller seg ut på flere punkter i denne studien.

– Vi er stort sett enig med eksperter på de fleste områder, men ikke når det gjelder forskning på klimaendringer. Dette er noe vi må se nærmere på for å finne ut av, sier Gundersen.

Les også: FNs klimapanel: – Det er nå eller aldri

Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen "Larry" sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.
Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen "Larry" sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.

Ifølge Gundersen kan det at Norge er et rikt land ha noe med saken å gjøre.

– Vi er godt rustet til å håndtere klimaendringer i forhold til de andre landene i undersøkelsen.

Han er imidlertid forsiktig med å spekulere i hva som kan være andre årsaker, men mener det er en del ting som man bør se nærmere på.

– Hvordan blir klimaspørsmål diskutert i det offentlige rom? Kanskje snakker vi om klimaet på en annen måte i Norge enn i andre land.

Det er spesielt én ting han håper å få svar på.

– Vi er ikke bare minst bekymret for oss selv, men også for menneskeheten og fremtidige generasjoner. Det er et veldig interessant funn, sier Gundersen.

Torbjørn Gundersen

Postdoktor ved Universitetet i Oslo Torbjørn Gundersen mener tallene er oppsiktsvekkende.

Foto: Universitetet i Oslo

Kontroversielle synspunkter

Nordmenn tror 67 prosent av klimaforskerne har konkludert med at klimaendringer skjer som en følge av menneskelig aktivitet.

Her scorer Norge ganske likt som de andre landene i studien.

Men fasiten her er betraktelig annerledes enn hva folk flest tror: Mer enn 99 prosent av klimaforskere har landet på den konklusjonen.

– Det er for så vidt ikke veldig overraskende. Det er ganske vanlig når det kommer til kontroversielle spørsmål, sier Kristiansen.

Han forklarer det med at kontroversielle synspunkter blir lagt ekstra godt merke til.

– De som har en litt annen mening får ofte ekstra mye oppmerksomhet, sier Kristiansen.

På den måten mener han det skapes et uriktig bilde av balansen i debatten. Han tror også sosiale medier spiller en stor rolle.

– Algoritmene gjør sitt til at kontroversielt innhold ofte går viralt, sier Kristiansen.

Les også: Gamle diskettar avslørte urovekkande klimaendringar

Ketil Isaksen.
Ketil Isaksen.