Mangler kommunejurister – går ut over rettssikkerheten, mener juristforbundet

Nesten halvparten av norske kommuner har ikke ansatt noen jurist, viser en undersøkelse fra Juristforbundet. Ordfører i småkommune mener det er bedre å leie inn spisskompetanse for hver enkelt sak.

Benedicte Gram-Knutsen, juristforbundet

SLÅR ALARM: Benedicte Gram-Knutsen i Juristforbundet mener at altfor få norske kommuner har sin egen ansatte jurist.

Foto: Kristian Haugersveen

45 prosent av norske kommuner har ikke jurister i sin kommunale forvaltning.

Det viser en undersøkelse fra Juristforbundet.

– Konsekvensen er at innbyggerne ikke får det de har krav på etter loven, og at deres rettigheter ikke blir ivaretatt.

Det sier Benedicte Gram-Knutsen, leder i forbundet.

– Dette fører til en forskjellsbehandling mellom de kommunene som har tilstrekkelig juridisk kompetanse, og de som ikke har det, sier hun.

– Alarmerende

Særlig små kommuner i Nordland, Troms og Finnmark har ikke ansatt noen jurist, ifølge undersøkelsen.

Og i Nordland melder tre av fire kommuner at de ikke ser behovet for egen juridisk kompetanse.

Assisterende kommuneadvokat i Oslo, Trine Riiber, i representerte byen når Høyesterett skulle behandle gruppesøksmål om eiendomsskatt i Oslo i 2019. En som henne er det langt ifra alle kommuner som har.

Assisterende kommuneadvokat i Oslo, Trine Riiber, representerte byen i Høyesterett i 2019. En som henne er det langt ifra alle kommuner som har.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.

Kommunesektorens organisasjon (KS) ønsker å hjelpe kommunene. I Troms og Finnmark har de for eksempel ansatt to jurister som skal bistå de kommunene som ikke har sine egne.

Men det er ikke nok, mener Gram-Knutsen.

– Det er bra. Men vi ser i vår undersøkelse at de kommunene som ikke har jurist, og som tar kontakt med KS, tar kontakt om ting som HR og personal, avtaleinngåelse og innkjøp.

Man kjøper i stor grad ikke inn juridiske tjenester utenfra når det gjelder ting som helse og sosial, skole og barnevern, sier hun.

Det mener juristforbundet er alarmerende.

Gram-Knutsen mener innbyggerne bør stille krav til kommunene de bor i.

– Det skal ikke være slik at kommunestørrelse, økonomi og geografi skal ha noe å si for hvilke rettigheter innbyggerne har. Store så vel som små kommuner skal gi de samme tjenestene i Norge.

Bedre å bruke firma

I Salangen kommune i Troms og Finnmark er det 2100 innbyggere, og kommunen har ingen egen ansatt kommunejurist.

Ordfører i Salangen Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp)

Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) mener en jurist i Salangen kommune ville hatt svært varierende arbeidsmengde, og måtte hatt kompetanse på et veldig bredt område.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

De har imidlertid en avtale med et advokatfirma, noe ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) mener fungerer vel så godt for en kommune som dem.

– Vi har valgt den løsninga fordi det er mest hensiktsmessig for en kommune på vår størrelse.

Hun tror det ville vært vanskelig for én enkelt jurist å ha inngående kompetanse på bredden av de juridiske aspektene en kommune er nødt til å forholde seg til.

– Det er 150 lover og 1500 paragrafer som styrer en kommunes daglige virksomhet. Man skal være relativt allsidig hvis man skal kunne levere på alle de områdene, sier hun.

– Vi er en kommune på 260 årsverk, og har like mange lover og paragrafer å forholde oss til som de store kommunene. Jeg håper ikke vi kommer dit at kompleksiteten i kommunejussen blir slik at en kommune på 2100 innbyggere ser seg nødt til å anskaffe egne jurister. Vi har mange andre ting å bruke penger på.

Skal man ansette jurister som skal levere på alle områder må det være litt av en jurist, mener hun.

– Jeg kjenner ikke en advokat som kan alt dette.

Ole Rasmus Dahl vart sjokkert over Lillehammer kommune.

Kommuneøkonomi: Ole Rasmus Dahl er sjokkert over at Lillehammer kommune ikke har råd til nye lyspærer (Oktober 2021).

Kommunene bestemmer selv

Elisabeth Aspaker er statsforvalter i Troms og Finnmark.

Hun viser til at kommunene selv har rett til å disponere sine årsverk og vurdere hva slags kompetanse de trenger.

– Når man sitter ute i kommunene og behandler saker, enten det er innenfor skole, barnevern eller helse, er det fagfolk som har lovverk i bunnen for den jobben de skal gjøre.

Det er jo ikke sånn at kommuner som ikke har ansatt egne jurister, dermed opererer i et lovtomt rom, sier hun.

Samtidig ser Aspaker at det i en del situasjoner kunne vært positivt og bra å ha en juristvurdering.

Elisabeth Vik Aspaker

Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

– Vi har små kommuner med små fagmiljøer. Det blir til slutt en vurdering av hva slags kompetanse det er viktigst å ha. Da er det fagkompetansen og ikke juristen de fleste kommuner prioriterer.

Hva synes du om utspillet til Juristforbundet?

– Jeg skjønner at man tenker at det kunne vært lurt å ha jurister også i flere av de mindre kommunene våre. Det er jo ikke sånn at man ikke vil ha det.

Hun fortsetter:

– Det er jo noe med ressurssituasjonen som gjør det. Men vi vet også at kommuner snakker sammen og samarbeider om å ha jurister, at man spleiser dersom man ikke har råd til en hel egen jurist innenfor et sektorområde eller i rådmannens stab.

– Dekker hele spekteret

Helge Eide, direktør for samfunn i KS

KS er av å bidra til kompetanseheving i kommunene, og tilbyr gjennom året juridiske kurs og andre tiltak innenfor en rekke av kommunenes ansvarsområder, sier Helge Eide.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

– Det er viktig at kommunene har tilgang på juridisk kompetanse. Dette kan ivaretas på flere måter. KS er opptatt av at kommunene skal ha gode rammebetingelser og handlingsrom til å organisere seg slik at denne tilgangen blir ivaretatt.

Det sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.

Han forteller at organisasjonens erfaringer er at den juridiske bistanden KS yter i form av medlemsservice og advokattjenester er viktig for svært mange kommuner.

Denne bistanden dekker de aller fleste rettsområder en kommune befatter seg med, ifølge Eide.