45 prosent av norske kommuner har ikke jurister i sin kommunale forvaltning.
Det viser en undersøkelse fra Juristforbundet.
– Konsekvensen er at innbyggerne ikke får det de har krav på etter loven, og at deres rettigheter ikke blir ivaretatt.
Det sier Benedicte Gram-Knutsen, leder i forbundet.
– Dette fører til en forskjellsbehandling mellom de kommunene som har tilstrekkelig juridisk kompetanse, og de som ikke har det, sier hun.
– Alarmerende
Særlig små kommuner i Nordland, Troms og Finnmark har ikke ansatt noen jurist, ifølge undersøkelsen.
Og i Nordland melder tre av fire kommuner at de ikke ser behovet for egen juridisk kompetanse.
Kommunesektorens organisasjon (KS) ønsker å hjelpe kommunene. I Troms og Finnmark har de for eksempel ansatt to jurister som skal bistå de kommunene som ikke har sine egne.
Men det er ikke nok, mener Gram-Knutsen.
– Det er bra. Men vi ser i vår undersøkelse at de kommunene som ikke har jurist, og som tar kontakt med KS, tar kontakt om ting som HR og personal, avtaleinngåelse og innkjøp.
Man kjøper i stor grad ikke inn juridiske tjenester utenfra når det gjelder ting som helse og sosial, skole og barnevern, sier hun.
Det mener juristforbundet er alarmerende.
Gram-Knutsen mener innbyggerne bør stille krav til kommunene de bor i.
– Det skal ikke være slik at kommunestørrelse, økonomi og geografi skal ha noe å si for hvilke rettigheter innbyggerne har. Store så vel som små kommuner skal gi de samme tjenestene i Norge.
Bedre å bruke firma
I Salangen kommune i Troms og Finnmark er det 2100 innbyggere, og kommunen har ingen egen ansatt kommunejurist.
De har imidlertid en avtale med et advokatfirma, noe ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) mener fungerer vel så godt for en kommune som dem.
– Vi har valgt den løsninga fordi det er mest hensiktsmessig for en kommune på vår størrelse.
Hun tror det ville vært vanskelig for én enkelt jurist å ha inngående kompetanse på bredden av de juridiske aspektene en kommune er nødt til å forholde seg til.
– Det er 150 lover og 1500 paragrafer som styrer en kommunes daglige virksomhet. Man skal være relativt allsidig hvis man skal kunne levere på alle de områdene, sier hun.
– Vi er en kommune på 260 årsverk, og har like mange lover og paragrafer å forholde oss til som de store kommunene. Jeg håper ikke vi kommer dit at kompleksiteten i kommunejussen blir slik at en kommune på 2100 innbyggere ser seg nødt til å anskaffe egne jurister. Vi har mange andre ting å bruke penger på.
Skal man ansette jurister som skal levere på alle områder må det være litt av en jurist, mener hun.
– Jeg kjenner ikke en advokat som kan alt dette.
Kommunene bestemmer selv
Elisabeth Aspaker er statsforvalter i Troms og Finnmark.
Hun viser til at kommunene selv har rett til å disponere sine årsverk og vurdere hva slags kompetanse de trenger.
– Når man sitter ute i kommunene og behandler saker, enten det er innenfor skole, barnevern eller helse, er det fagfolk som har lovverk i bunnen for den jobben de skal gjøre.
– Det er jo ikke sånn at kommuner som ikke har ansatt egne jurister, dermed opererer i et lovtomt rom, sier hun.
Samtidig ser Aspaker at det i en del situasjoner kunne vært positivt og bra å ha en juristvurdering.
– Vi har små kommuner med små fagmiljøer. Det blir til slutt en vurdering av hva slags kompetanse det er viktigst å ha. Da er det fagkompetansen og ikke juristen de fleste kommuner prioriterer.
Hva synes du om utspillet til Juristforbundet?
– Jeg skjønner at man tenker at det kunne vært lurt å ha jurister også i flere av de mindre kommunene våre. Det er jo ikke sånn at man ikke vil ha det.
Hun fortsetter:
– Det er jo noe med ressurssituasjonen som gjør det. Men vi vet også at kommuner snakker sammen og samarbeider om å ha jurister, at man spleiser dersom man ikke har råd til en hel egen jurist innenfor et sektorområde eller i rådmannens stab.
– Dekker hele spekteret
– Det er viktig at kommunene har tilgang på juridisk kompetanse. Dette kan ivaretas på flere måter. KS er opptatt av at kommunene skal ha gode rammebetingelser og handlingsrom til å organisere seg slik at denne tilgangen blir ivaretatt.
Det sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.
Han forteller at organisasjonens erfaringer er at den juridiske bistanden KS yter i form av medlemsservice og advokattjenester er viktig for svært mange kommuner.
Denne bistanden dekker de aller fleste rettsområder en kommune befatter seg med, ifølge Eide.