45 prosent av norske kommuner har ikke jurister i sin kommunale forvaltning.
Det viser en undersøkelse fra Juristforbundet.
– Konsekvensen er at innbyggerne ikke får det de har krav på etter loven, og at deres rettigheter ikke blir ivaretatt.
Det sier Benedicte Gram-Knutsen, leder i forbundet.
– Dette fører til en forskjellsbehandling mellom de kommunene som har tilstrekkelig juridisk kompetanse, og de som ikke har det, sier hun.
– Alarmerende
Særlig små kommuner i Nordland, Troms og Finnmark har ikke ansatt noen jurist, ifølge undersøkelsen.
Og i Nordland melder tre av fire kommuner at de ikke ser behovet for egen juridisk kompetanse.
Assisterende kommuneadvokat i Oslo, Trine Riiber, representerte byen i Høyesterett i 2019. En som henne er det langt ifra alle kommuner som har.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.Kommunesektorens organisasjon (KS) ønsker å hjelpe kommunene. I Troms og Finnmark har de for eksempel ansatt to jurister som skal bistå de kommunene som ikke har sine egne.
Men det er ikke nok, mener Gram-Knutsen.
– Det er bra. Men vi ser i vår undersøkelse at de kommunene som ikke har jurist, og som tar kontakt med KS, tar kontakt om ting som HR og personal, avtaleinngåelse og innkjøp.
Man kjøper i stor grad ikke inn juridiske tjenester utenfra når det gjelder ting som helse og sosial, skole og barnevern, sier hun.
Det mener juristforbundet er alarmerende.
Gram-Knutsen mener innbyggerne bør stille krav til kommunene de bor i.
– Det skal ikke være slik at kommunestørrelse, økonomi og geografi skal ha noe å si for hvilke rettigheter innbyggerne har. Store så vel som små kommuner skal gi de samme tjenestene i Norge.
Bedre å bruke firma
I Salangen kommune i Troms og Finnmark er det 2100 innbyggere, og kommunen har ingen egen ansatt kommunejurist.
Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) mener en jurist i Salangen kommune ville hatt svært varierende arbeidsmengde, og måtte hatt kompetanse på et veldig bredt område.
Foto: Dan Henrik Klausen / NRKDe har imidlertid en avtale med et advokatfirma, noe ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) mener fungerer vel så godt for en kommune som dem.
– Vi har valgt den løsninga fordi det er mest hensiktsmessig for en kommune på vår størrelse.
Hun tror det ville vært vanskelig for én enkelt jurist å ha inngående kompetanse på bredden av de juridiske aspektene en kommune er nødt til å forholde seg til.
– Det er 150 lover og 1500 paragrafer som styrer en kommunes daglige virksomhet. Man skal være relativt allsidig hvis man skal kunne levere på alle de områdene, sier hun.
– Vi er en kommune på 260 årsverk, og har like mange lover og paragrafer å forholde oss til som de store kommunene. Jeg håper ikke vi kommer dit at kompleksiteten i kommunejussen blir slik at en kommune på 2100 innbyggere ser seg nødt til å anskaffe egne jurister. Vi har mange andre ting å bruke penger på.
Skal man ansette jurister som skal levere på alle områder må det være litt av en jurist, mener hun.
– Jeg kjenner ikke en advokat som kan alt dette.
Kommuneøkonomi: Ole Rasmus Dahl er sjokkert over at Lillehammer kommune ikke har råd til nye lyspærer (Oktober 2021).
Kommunene bestemmer selv
Elisabeth Aspaker er statsforvalter i Troms og Finnmark.
Hun viser til at kommunene selv har rett til å disponere sine årsverk og vurdere hva slags kompetanse de trenger.
– Når man sitter ute i kommunene og behandler saker, enten det er innenfor skole, barnevern eller helse, er det fagfolk som har lovverk i bunnen for den jobben de skal gjøre.
– Det er jo ikke sånn at kommuner som ikke har ansatt egne jurister, dermed opererer i et lovtomt rom, sier hun.
Samtidig ser Aspaker at det i en del situasjoner kunne vært positivt og bra å ha en juristvurdering.
Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker.
Foto: Ida Louise Rostad / NRK– Vi har små kommuner med små fagmiljøer. Det blir til slutt en vurdering av hva slags kompetanse det er viktigst å ha. Da er det fagkompetansen og ikke juristen de fleste kommuner prioriterer.
Hva synes du om utspillet til Juristforbundet?
– Jeg skjønner at man tenker at det kunne vært lurt å ha jurister også i flere av de mindre kommunene våre. Det er jo ikke sånn at man ikke vil ha det.
Hun fortsetter:
– Det er jo noe med ressurssituasjonen som gjør det. Men vi vet også at kommuner snakker sammen og samarbeider om å ha jurister, at man spleiser dersom man ikke har råd til en hel egen jurist innenfor et sektorområde eller i rådmannens stab.
– Dekker hele spekteret
KS er av å bidra til kompetanseheving i kommunene, og tilbyr gjennom året juridiske kurs og andre tiltak innenfor en rekke av kommunenes ansvarsområder, sier Helge Eide.
Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK– Det er viktig at kommunene har tilgang på juridisk kompetanse. Dette kan ivaretas på flere måter. KS er opptatt av at kommunene skal ha gode rammebetingelser og handlingsrom til å organisere seg slik at denne tilgangen blir ivaretatt.
Det sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.
Han forteller at organisasjonens erfaringer er at den juridiske bistanden KS yter i form av medlemsservice og advokattjenester er viktig for svært mange kommuner.
Denne bistanden dekker de aller fleste rettsområder en kommune befatter seg med, ifølge Eide.