Lederen i Norsk Sykepleierforbund: – Jeg har brukt vold mot pasienter på sykehjem

– Jeg har brukt vold mot pasienter på sykehjem. Jeg er ikke alene, skriver leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen i et leserinnlegg i Sykepleien.

Hun forteller til NRK om en hendelse der hun som ny og ufaglært måtte presse medisiner knust i syltetøy i munnen på en pasient som nektet å gape.

Én kollega holdt pasienten fast, mens Larsen tvang i henne medisinene.

– Det var jo helt nødvendige medisiner, men det er jo en voldshandling. Kvinnen gråt og jeg syntes det var helt forferdelig. Jeg gråt selv i etterkant av det, sier Larsen til NRK.

I innlegget beskriver hun flere slike episoder:

«Jeg har holdt fast en mann for å skifte bleie, selv om vi ikke hadde tvangstiltak. Det føltes ugreit, men det ville også vært ugreit å la ham gå med avføring i bleien over flere timer. Han nektet å skifte, og klemte på avføringen, puttet den i munnen og griste ut andre pasienters klær og fellesarealet.»

Har skapt debatt

Ifølge en studie fra NTNU svarer 60 prosent av de ansatte ved sykehjem at de har utøvd en eller annen form for vold, overgrep eller forsømmelse det siste året.

Studien har skapt debatt. Blant annet har en av dem som tidligere var med i forskningsgruppa sagt at hun ikke stiller seg bak hvordan funnene blir presentert i media.

– Forskerne ved NTNU bruker her vold som en sekkebetegnelse om alt fra forsømmelser til aggresjon, sa spesialsykepleier og forsker Janne Myhre tidligere til NRK.

Hun trakk frem at en forsømmelse som å unnlate å pusse tennene på en beboer, kan havne i sekken om vold og overgrep.

• Les også: Pilotprosjekt ga seks ganger flere meldinger om overgrep mot eldre og utviklingshemmede

Mener lite kunnskap fører til vold

NSF-lederen mener mye av voldsbruken og forsømmelsene er en konsekvens av ufaglært arbeidskraft som følge av politisk svikt, ikke at ansatte er «slemme».

– Det kan være grunnleggende behov som ikke blir møtt som følge av dette. Det kan være pasienter som ikke får mat, eller gått på do. Pasienter som ikke blir stelt eller tatt opp av senga og dermed ikke får beveget seg og får liggesår, sier Larsen.

Når ansatte ikke forstår komplekse sykdommer som demens, kan svaret bli vold, mener Larsen. Slik hun selv har erfart.

Hun mener løsninga på voldsbruken er bedre vilkår for sykepleiere og helsearbeidere, slik at de ikke slutter i jobben og blir erstatta av ufaglærte.

– Man ville aldri latt en ufaglært utføre en hjerneoperasjon. Det samme må gjelde i denne sektoren. Dette er alvorlig syke folk som trenger ansatte med kompetanse til å hjelpe dem, sier Larsen.

Hun etterspør et helseløft for å klare å holde på sykepleierne og helsefagarbeiderne.

Vil lære av kommuner

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Saliba Andreas Korkunc (H) mener regjeringen har tatt flere grep for å forebygge vold mot eldre.

De vurderer flere tiltak.

– Vi er enig med Larsen i at det er viktig med heltidsstillinger og kompetent arbeidskraft. Kompetanseløft 2025 skal bidra til en faglig sterk tjeneste med tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene vil også kunne også bidra til økt kompetanse om vold og overgrep, mener Korkunc.

Han sier studien fra NTNU viser at vold på sykehjem er et alvorlig problem og at regjeringen skal lære av kommuner som har jobbet særlig med vold i sykehjem.

– Samtidig er det noen som lykkes bedre enn andre i å møte disse utfordringene og disse er det viktig at vi lærer av. Vi ga derfor Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge kommuner som jobber godt med dette.

– Modig

Mina Gerhardsen, som er leder i Nasjonalforeningen for folkehelsen, sier erfaringene til Larsen viser hvordan vold og forsømmelser er en del av hverdagen i norsk sykehjem.

– Det er modig av leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, å fortelle om sine egne erfaringer med tvang og bruk av vold. Ingen gjør dette av ondskap, men vold, overgrep og forsømmelse skjer som følge av mangel på kompetanse og kapasitet, sier Gerhardsen

Organisasjonen opplever at personer med demens, og deres pårørende, tar kontakt og fortviler over situasjonen.

En kartlegging av de norske kommunene, slik regjeringen vil gjøre, mener Gerhardsen ikke er nok.

– Når vi har en så alvorlig systemsvikt i eldreomsorgen, er ikke svaret en rapport til inspirasjon nok. Her trengs mer kunnskap om demens blant ansatte og flere på jobb til å løse oppgavene.