– Det er veldig kjipt, spesielt med tanke på fagprøven, sier Annika Ingrid Simonsen, som er servitørlærling på Umami i Harstad.
Sammen med restaurantens tre andre lærlinger blir hun nå permittert, fordi restauranten ikke ser det mulig å drive videre uten alkoholservering.
Flere nedstenginger under pandemien har gjort at mange lærlinger i restaurantbransjen har gått glipp av mye opplæring.
Til våren venter fagprøven, men det er usikkert om lærlingene har lært alt de skal til da.
Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er litt i underkant av 2000 elever på lærlingkontrakt i restaurant- og matfag dette skoleåret.
I utgangspunktet skal halvparten av disse ta fagprøven neste år.
Håper regjeringen tar grep
Petter Markussen er leder ved opplæringskontoret for hotell, restaurant og reiseliv i Troms. Han er bekymret for hvilke konsekvenser de nye påbudene vil få for lærlingene i restaurant- og utelivsbransjen.
– De aller fleste vil nå bli permittert i en hel måned, og da mister man det som faktisk er å anse som høysesongen – der man kanskje lærer aller mest, sier han.
Dette er ikke første gang lærlinger har blitt permittert under pandemien. Markussen tror det gjenspeilte seg på fagprøvene som har vært avholdt tidligere i pandemien.
– Det har vært en liten forhøyning i andelen stryk, sier han.
Strykprosenten for de som tok fagbrevet på starten av pandemien er om lag én prosent høyere enn de som tok fagbrevet før. Men disse lærlingene var bare permitert i en liten del av opplæringstiden sin.
De nasjonale tallene for hvordan strykprosenten har vært i år er enda ikke klar, men Markussen antyder at strykprosenten i hans distrikt er mye høyere enn tidligere.
Nå er han bekymret over vårens fagprøver, der enkelte lærlinger har vært permittert i opptil 6 måneder. Han håper regjeringen tar grep.
– Vi vil drive med mer digital opplæring og gi ut råvarekurver til lærlingene, men jeg håper regjeringen kommer opp med kompensasjonsordninger så flest mulig kan fortsette å være på jobb, sier Markussen.
NRK har vært i kontakt med kunnskapsdepartementet for en uttalelse, men har så langt ikke lyktes med det.
Mer igjen å lære
Lal Nun Tluang Ngun er kokkelæring på Umami i Harstad. Han har planen klar for fremtiden.
– Jeg elske å lage mat. Folk blir glad, smiler og gir komplementer. Når jeg blir eldre har jeg lyst å flytte hjem til India og starte opp en restaurant der, sier Ngun.
Men om han blir kokk allerede til våren er han ikke sikker på.
– Jeg har fortsatt mye igjen å lære for å klare fagprøven, sier han.
Frykter for rekrutteringen
Kokk og eier av Umami, Sigrid Rafaelsen, føler med lærlingene.
– De har gjentatte ganger måtte være hjemme fra jobb, og det er klart at det går utover både det teoretiske og det praktiske. De har ikke fått den opplæringen de skulle ha hatt, sier hun.
Rafaelsen er redd for hva den usikre tiden i bransjen vil ha å si for rekrutteringen i årene som kommer.
– Nå står vi igjen i en vanskelig situasjon, og da er det vanskelig å fortelle unge mennesker at dette egentlig er en fantastisk bransje å jobbe i. Det er veldig synd for rekrutteringen, sier hun.
Rafaelsen prøver å tilrettelegge for lærlingene så godt det lar seg gjøre, men er ikke sikker på at hun klarer å gi dem nok kokkekunnskaper i bagasjen.
– Vi vet jo enda ikke hvordan det blir utover våren, men vi prøver å se på alternative løsninger for at de skal klare fagprøven. Vi ønsker jo at de skal være godt forberedt når de skal ut i arbeidslivet, slutter Rafaelsen.
Vurderer tiltak
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kristina Torbergsen, sier det er frustrerende at lærlinger i mange bransjer nå igjen står i fare for å bli permittert.
Regjeringen følger situasjonen tett og vil jobbe for at ingen skal havne bakpå i opplæringsløpet sitt, sier hun. De vil vurdere å sette inn tiltak.
– Vi må både sørge for at flest mulig får læreplass, og for at de som har en læreplass får beholde den. For dem som ikke får læreplass har fylkeskommunen plikt til å gi et tilbud på tredje VGS-trinn slik at eleven kan få fullført sin opplæring, men målet er selvsagt at de skal få fullføre læretiden i bedrift og ta fagbrevet de har planlagt å ta.
Vil dere vurdere å gjøre endringer i hvordan fagprøvene avvikles og hvor omfattende disse skal være?
– Fag- og svenneprøver gjennomføres hele året, og kandidatene melder seg opp etter endt læretid og når de er klare til prøven. Regjeringen ønsker at fag- og svenneprøver gjennomføres som normalt så langt det lar seg gjøre med tanke på smittevern.
– Det er ikke aktuelt å vurdere kvaliteten og nivået på prøvene, svarer statssekretæren.
NHO Mat og Drikke skal stå for en kampanje sammen med en rekke andre organisasjoner, og kampanjen skal vise hele bredden av utdannings- og arbeidsmuligheter i bransjen.
Den har regjeringen bevilget to millioner kroner til, sier Torbergsen.