Hopp til innhold

Her får hele 8 av 10 læreplass

For lærlinger var det i 2020 gunstig å bo i to fylker, Troms og Finnmark og Rogaland. Her er det svært stor sannsynlighet for å få læreplass – selv under koronapandemien.

Birge Bonsaksen, tidligere lærling, på jobb hos Harila.

Birger Bonsaksen lærte mye mens han var lærling.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Det er godt å ha en jobb du gleder deg til å gå til hver dag, fordi du vet at det blir artig, sier Birge Jåstad Bonsaksen.

Han er en av mange som har valgt en yrkesfaglig utdanning. Fagbrevet som mekaniker ble tatt hos Harila i Vestre Jakobselv i Finnmark.

Her får de aller fleste en læreplass. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser nemlig at det er størst sannsynlighet for å få lærekontrakt hos en bedrift i Troms og Finnmark og Rogaland.

I disse fylkene får 81,5 prosent læreplass. I resten av landet ligger tallet på 75,7 prosent.

Hver fjerde fikk ikke læreplass

På landsbasis var det færre søkere som fikk læreplass i 2020 sammenlignet med året før. Andel søkere som fikk læreplass gikk ned 2 prosent fra 2019 til 2020.

Lærlinger i restaurant- og matfag og design og håndverk har hatt det vanskeligst, ifølge rapporten fra Utdanningsdirektoratet. På det meste var rundt halvparten av lærlingene permittert.

Usikkerheten for bedriftene grunnet koronapandemien kan ha ført til at færre bedrifter påkoster seg lærlinger. Ifølge Utdanningsdirektoratet skal søkere som ikke får læreplass få tilbud om fagopplæring i skole.

Ikke overrasket

I Øst-Finnmark har de imidlertid merket en tydelig oppgang, til tross for korona. Det forteller Robert H Flatli, som er daglig leder ved Opplæringskontoret i Øst-Finnmark.

– Vi hadde jo forventet at det skulle bli en nedgang i antall lærekontrakter fra høsten 2020. Det motsatte har skjedd. Vi har aldri tegnet så mange kontrakter før.

Jåstad Bonsaksen var en av dem som ble ferdig med lærlingtiden i 2020. Han tok fagbrevet i desember og gikk rett ut i fast jobb hos samme bedrift, Harila i Vestre Jakobselv.

Læringskurven for den ferske mekanikeren har vært bratt.

– Jeg kunne ingenting om bil da jeg begynte. Jeg hadde skiftet et oljefilter og et dieselfilter før jeg ble lærling.

Lærlinger rekrutteres

Likevel valgte bedriften å bruke tid på utdanningen hans. For dem er det ikke bare et mål at lærlingene skal få en utdanning.

– Vi utdanner jo lærlinger for at vi skal ansette dem senere. Det er en fin måte å rekruttere ansatte på, sier John Rikard Sand, lærlingansvarlig for Harila.

Birge Bonsaksen, tidligere lærling, på jobb hos Harila.

Birge Bonsaksen har lært alt han kan om bil mens han var lærling.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Bedriften tar i dag inn lærlinger fra fem ulike fagområder. Likevel mener Sand at de kan bli flinkere.

Birge Bonsaksen, tidligere lærling, på jobb hos Harila.

John Rikard Sand er lærlingansvarlig hos Harilas avdeling i Vestre Jakobselv. Han mener bedriften kan bli enda flinkere til å ta inn flere lærlinger.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Vi har plass til flere lærlinger, og vi skal fortsette å fokusere på det.

Robert H Flatli fra Opplæringskontoret i Øst-Finnmark sier de bruker mye tid på å finne plass til fremtidige lærlinger.

Kontoret undersøker hvilke bedrifter som trenger lærlinger. Dette formidler de videre til de ulike fagområdene ved de videregående skolene.

– Vi har en løpende dialog med videregående skoler hele tiden. Vårt mål er å få flest mulig ut i lære, og at flest mulig tar utdannelse i form av fag- og svennebrev.