Koronakrisa gir ekstra bekymringer i rusmiljøet

Under koronakrisa ble det satt i gang tiltak for å hjelpe rusavhengige mens Norge stengte ned. – Har ikke fungert godt nok, sier nestleder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon.

Jørn og Monica, Tromsø

Jørn og Monica har vært i rusmiljøet i Tromsø i flere år, og mener store endringer har skjedd. De mener flere unge har kommet til miljøet under koronakrisa.

Foto: Ylva Schwenke / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Nestleder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), Asbjørn Larsen, synes situasjonen har vært utfordrende.

– Vi har enda ikke fått se konsekvensen av nedstengninga. Folk ble isolerte, og alle lavterskeltilbud forsvant. RIO var ganske tidlig ute og sa at vi måtte ha et lavterskel LAR, der opiatavhengige skulle få komme inn daglig for å få hjelp.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et tilbud som skal øke livskvaliteten til rusavhengige. Lavterskel LAR skal blant annet korte ned ventetiden til å få hjelp.

– Må vente for lenge

Larsen mener at lavterskeltilbudet har fungert greit i de større byene, men at det er store forskjeller mellom by og distrikt. Mye på grunn av avstand til LAR-sentrene, som gjerne er på sykehusene.

Asbjørn Larsen, Rio

Asbjørn Larsen er nestleder i RIO, og er regionleder i nord. Han mener Norge burde ha åpnet hjelpetiltakene for rusavhengige tidligere.

Foto: Ylva Schwenke / NRK

Nasjonalt fungerer det ikke optimalt, mener han.

– Folk må vente for lenge på å komme inn. Tilbudet er også avhengig av at legene har et visst kunnskapsnivå. Fastlegene må følge opp pasientene, men resepten må skrives ut av LAR-legene.

Han mener det må gis bedre opplæring til fastlegene, helsepersonell og brukergruppene, slik at Norge er bedre rustet i tilfelle det kommer en ny koronabølge.

– Grunnen til at man vil gi lavterskel LAR under pandemien, er for å hjelpe de sykeste som blir ekstra hardt rammet og gi de muligheten til et bedre liv, samtidig som det minsker faren for å bli smittet og smitte andre.

Prekær situasjon

Situasjonen under korona har vært svært vanskelig, ifølge Arild Knutsen som er leder av Foreningen for Human Narkotikapolitikk i Norge.

– En rekke tiltak har vært stengt. Hjelpetiltak, lavterskeltiltak, sprøyterom, endringer i markedet og mange har gått over til å bruke andre og verre stoffer som har ført til mye dårligere helsetilstand, oppsummerer han.

Arild Knutsen, Foreningen for Human Narkotikapolitikk

Arild Knutsen i Foreningen for Human Narkotikapolitikk er bekymret for at hjelpetiltakene skal kuttes for tidlig.

Foto: Dzudera Glesne

Han mener at situasjonen er prekær med tanke på smitte, og er bekymret for at noen hjelpetiltak som ble satt i gang skal lettes på.

– Vi frykter veldig at det som var av beredskapstiltak og oppmyking av hjelpetiltakene som skulle bli lettere tilgjengelig skal gå tilbake til normalen. LAR sluttet med kontrolltiltak, flere fikk kjørt medisiner hjem og en del ble skrevet raskere inn. Det er en praksis som burde opprettholdes, fordi smittefaren fortsatt er der.

Han sier rusavhengige kanskje er den gruppen som har flest leveår å tape på å få smitte inn i miljøet.

Helsedirektoratet: – Man har lansert tilskudd

Freja Ulvestad Kärki, fungerende avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, opplyser om at de har fulgt med på situasjonen i kommunene gjennom ukentlige møter med fylkesmennene i Norge.

– Det har blitt rapportert for sakte åpning av tjenestene. For å bidra til løsninger har man lansert et tilskudd på 50 millioner kroner til prosjekter som kan sikre at brukerne får tilfredsstillende tilbud under covid-19 pandemien, sier hun.

Kärki legger til at flere kommuner er i gang med planlegging av tiltak på området, og at håpet er at kommunenes behovsvurdering gjør at eventuelle forskjeller i tilbudene blir jevnet ut.

Les hele svaret fra Helsedirektoratet under.

De fleste overskrifter rundt temaet har ikke vært spesielt lystbetonte. Flere faller tilbake til rusen, og særlig unge som vanligvis røyker cannabis blir tilbudt hardere dop enn før.

– Heroin, amfetamin og GHB har vært ganske jevnt tilgjengelig, men en del andre forsyningskanaler er strammet inn. Stabile brukere trekker nå inn til de større byene for å få tak i det de pleide å få tak i på andre måter før, sier Knutsen.

– Kjipt, men nødvendig

I grått duskregn utenfor Nerstranda kjøpesenter i Tromsø henger ofte «byens glade» gutter og jenter. Jørn og Monica har ikke brukt hjelpetilbud i løpet av koronaperioden, men mener de har vært flinke til å følge avstandsreglene.

Monica har forståelse for at mange hjelpetiltak har måttet stenge under korona.

Jørn og Monica, Tromsø

Jørn og Monica mener de fleste har vært flinke til å holde avstand i offentlig rom. Her tuller Monica med at man må rope til hverandre for å kommunisere.

Foto: Ylva Schwenke / NRK

– Det har jo sikkert vært kjipt, men det har vært nødvendig. Det sier seg selv at det er på grunn av smittefaren, for det er jo ikke bare skremselspropaganda. Hadde det ikke vært to meters avstand og sånt, hadde mange flere hatt korona. Det hadde ført til mange flere dødsfall, sier hun.

Jørn har vært «i gamet» hele livet, og hevder flere har kommet inn i rusmiljøet i løpet av koronakrisa.

– Jeg merker at det er ei økning. Det er flere som begynner å bruke knark, rett og slett. Men det er jo ikke så rart. Folk kommer og møter en verden de aldri har sett før. Disse ukene med tommer gater... det var jo helt «spooky».

Monica er enig.

– Jeg synes det har kommet inn masse unge. Og det første de gjør er å gå rett på de sterkeste stoffene som finnes her i byen.

Jørn sier sterkere stoffer i omløp er blitt vanligere enn før.

– Det er masse nytt. Mange rare amfetaminsorter som kommer fra gud vet hvor og heroin som knapt nok holder mål. Det er jo nervegift, og kan ikke gjøre bra for noen, sier han.

Endring i marked kan føre til vold

Hasjtørka begynte før koronakrisa inntraff, men pandemien har forsterket den. Yngve Myrvoll i Troms politidistrikt, sier at det har vært en bekymring innad i politiet for at mangelen på hasj har ført til en økning i stoffer som GHB.

– Tilførsel av narkotika til landet er redusert, men vi ser nasjonalt at det er i ferd med å ta seg litt opp igjen. Det påvirker og har påvirket prisene lokalt i Troms. Hasjprisene har vært oppe i tre ganger av normale priser, sier Myrvoll.

Yngve Myrvoll, leder felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning, Troms politidistrikt.

Leder felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Troms politidistrikt, Yngve Myrvoll.

Foto: Torkil Stoltz / NRK

Myrvoll sier endringer i narkotikamarkedet kan føre til mer vold mellom forskjellige aktører, men at de ikke har sett en økning i antall overdoser under korona i nord.

– Men vi sitter ikke på det fulle tallmaterialet, og det kan også skje overdoser som hverken politiet eller helse har oversikt over.

Status Norge

Sist oppdatert: 12.08.2020
389
Siste uke
15
Innlagt
256
Døde