Rusavhengige Jan Olav (72) har fått tilbakefall under koronakrisen

Flere psykisk syke og rusavhengige får tilbakefall under koronakrisen. Jan Olav Hauge ble nødt til å legge seg inn på en rusklinikk da isolasjonen gjorde han mye dårligere.

Jan olav

Jan Olav Hauge drikker når han er ensom. Det har derfor vært tøft å holde seg nykter under koronakrisen.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

– Den største utfordringen er å holde meg edru. Og det å håndtere en rusavhengighet uten de støttepersonene som jeg har til vanlig, sier Jan Olav Hauge.

72-åringen bor i Drammen og har hatt problemer med alkohol i 40 år. Drikkemønsteret hans har vært å ty til flasken når han er alene.

Det gjør det veldig vanskelig å holde seg nykter under koronakrisen.

– Det er et paradoks selvfølgelig, at nå er alt stengt unntatt Vinmonopolet.

Til vanlig er Jan Olav en aktiv bruker av ulike lavterskeltilbud innenfor rus og psykiatri. Nå som mange av disse har blitt nødt til å holde stengt, har han blitt dårligere.

I påsken var han innlagt i en uke på en klinikk for rusavhengige.

– Mitt nederlag har vært et tilbakefall til et drikkemønster som jeg trodde jeg var blitt kvitt. Det er ikke bra for selvrespekten, sier Hauge.

Jan Olav

Jan Olav ble så dårlig i påsken at han måtte legges inn på en rusklinikk.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

Stor pågang flere steder i landet

Jan Olav er derimot ikke alene om å slite i disse tider. Flere psykiatri- og rusklinikker i Norge har hatt stor pågang under koronakrisen.

Vestre Viken HF direktør

Klinikkdirektør i Vestre Viken HF, Kirsten Hørthe, er fornøyd med hvordan klinikken har tilpasset seg krisen.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

– Vi har gjennomført over 15.500 telefonkonsultasjoner og 1400 videokonsultasjoner fra midten av mars til slutten av april, sier direktør ved Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF, Kirsten Hørthe.

Til sammenligning skulle det ha blitt gjennomført rundt 8000 fysiske konsultasjoner i samme periode. Disse ble avlyst på grunn av smittefare.

Se tall fra flere av landets helseforetak:

Ulike faktorer påvirker

Hørthe forteller at flere som sliter fra før av har et større behov for helsehjelp nå.

– Det som samfunnet står i nå er krevende for alle sammen. Har du i tillegg en psykisk lidelse eller et rusproblem, vil dette kunne føre til en økt opplevelse av å ha det vanskelig.

Hun trekker frem usikkerhet rundt jobb, frykt for å bli smittet og isolasjon som faktorer som kan påvirke de som allerede sliter.

Tallet på gjennomførte konsultasjoner ved Vestre Viken HF omfatter også barne- og ungdomspsykiatrien. De har merket at noen trenger tettere oppfølging enn tidligere.

Heidi Taksrud

Heidi Taksrud, avdelingssjef for BUPA i Vestre Viken HF, forteller at noen barn og unge også sliter mer i disse tider.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

– Noen barn og unge påvirkes mer av isolasjonen, mens andre synes å klare å håndtere dette ganske godt, sier Heidi Taksrud, avdelingssjef for BUPA i Vestre Viken HF.

Fornøyd med omstillingen

Koronakrisen har også innleggelsene innenfor rus og psykiatri. Institusjonene er nemlig nødt til å ta hensyn til smittevern når de avgjør hvem som kan legges inn.

– Vi har måttet gjøre en vurdering av alvorlighetsgrad. De med mest alvorlig problemer legges inn, og andre måtte vi la vente de første ukene. Noen har helt sikkert merket at vi ikke har like stor tilgjengelighet nå som før denne krisen, sier Hørthe.

Hun er likevel fornøyd med hvordan Vestre Viken HF har klart å tilpasse seg forholdene.

– Da restriksjonene rammet våre tilbud, ble vi raskt enige om at vi måtte holde tak i og ha kontakt med de pasientene vi har ansvar for.

Gjennom telefon og video kunne klinikken fortsatt være tilgjengelig for pasientene, forteller Hørthe.

– Medarbeiderne har vært flinke til å lære seg nye ting raskt. Det har vært kjempeviktig, og jeg tror det har betydd mye for pasientene.

VV HF

Vestre Viken HF har gjennomført nesten 17.000 telefon- og videokonsultasjoner siden uke 12.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

– Viktig å be om hjelp

Til tross for at det er tøffe tider for Jan Olav, er han svært fornøyd med den oppfølgingen han har fått fra helsevesenet.

– Jeg har fortsatt den evnen og viljen til å søke hjelp. Det er viktig at man er villig til å strekke ut hånden og si «jeg trenger faktisk litt hjelp her nå». Og det får man.

I tiden fremover tror Jan Olav at det blir viktig å stable på bena igjen alle som har rykket tilbake til start med sine psykiske eller rusrelaterte problemer.

Jan Olav

Jan Olav ønsker å fortelle sin historie for å hjelpe andre mennesker.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

– Det kommer til å kreve ganske mye ressurser å reetablere de hjelpenettverkene som har ligget på is lenge. Det finnes mange som nå har fått en dørstokkmil i livet sitt igjen.

Selv ønsker han å snakke om sine utfordringer for å kunne hjelpe andre i lignende situasjoner.

– Jeg tror det er viktig at noen av oss er et ansikt utad for dem som sliter. Det er fortsatt stigmatiserende å være rusavhengig eller psykisk syk, sier Hauge.