I Oslo har det vært razzia mot den katolske kirke. Det er mistanke om storstilt juks i medlemstallet for å få økt statsstøtte. Medarbeidere ved bispedømmekontoret i Oslo tok i bruk telefonkatalogen for å finne personer med «katolskklingende» navn for så å melde dem inn i kirken.
Samlet kan det være snakk om at kirka har fått utbetalt mange titalls millioner kroner i ulovlig støtte. Biskop Bernt Eidsvik i Oslo Katolske Bispedømme er siktet for grovt bedrageri etter omfattende medlemsjuks.
Vil ha svar fra Tromsø
Nå er det satt i gang undersøkelse av den katolske kirka også i Tromsø.
– Vi ønsker en tilbakemelding fra Tromsø stift om de har registrert personer i Troms uten at personene har vært klar over det, uttalte avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen hos Fylkesmannen i Troms.
I løpet av mars kommer det skriftlige svaret.
- Les også:
Stor medlemsvekst i Nord-Norge
Det har vært registrert en voldsom vekst i antall medlemmer i den katolske kirka.
I 2006 var det 1.800 registrerte katolikker. Nå er det bortimot 7.000 registrerte i Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.
Trossamfunn får om lag 800 kroner i offentlige støtte per medlem.
Tromsø stift er et katolsk prelatur med sete i Tromsø. Det ledes av en biskop, men har ikke status som bispedømme. I praksis fungerer det som et bispedømme, og er verdens nordligste.
Intern strid i Tromsø
Det er slett ikke fred og fordragelig bak veggene hos den katolske menigheten.
Den katolske «visebiskopen» i Nord-Norge gikk i januar i år fra stillingen på dagen. Årsak: Samarbeidsproblemer med biskop Berislav Grgic.
– Jeg kan ikke være biskopens stedfortreder eller ansvarlig for bispedømmets økonomi når jeg ikke har 100 prosent tillit fra ham, sa Sigurd Markussen til Vårt Land.
Den katolske biskopen i Nord-Norge har ikke ønsket å kommentere Sigurd Markussens avgang.
- Les også:
Gikk av etter et halvt år
Markussen var bare ansatt et halvt års tid før han gikk av.
– Jeg ble hentet til Tromsø for å hjelpe kirken i Nord-Norge som har vært i en problematisk situasjon en stund. Både jeg og min forgjenger som bispedømmets økonom, har hatt samarbeidsproblemer med biskopen. Jeg har ikke sluttet i affekt etter en enkelt hendelse. Dette er ingen spontanreaksjon, men jeg var kommet til et punkt da jeg ikke lenger kunne fortsette som biskopens stedfortreder og økonomiansvarlig, svarer Sigurd Markussen.
Til avisa iTromsø antydet Markussen at «Grgic ikke er en enkel mann å samarbeide med».
Problemer i lang tid
– Det har vært samarbeidsproblemer i Tromsø før og da var det også en som reise, så overtok jeg og det har ikke blitt bedre, sier Markussen.
Hans forgjenger som økonom i Tromsø Stift, Torbjørn Olsen, bekrefter overfor Vårt Land at «det var en del vanskeligheter mellom meg og biskopen».
I Tromsø stift er det 12 ansatte prester, 13 kirker og 7 menigheter.
- Les også:
Lav profil
Dagens katolske biskop, Berislaw Grgic har holdt en svært lav offentlig profil siden han kom til Tromsø i 2009. Det var i motsetning til hans forgjenger, Gerhard Goebel som døde i 2006 etter å ha vært katolsk biskop i 25 år.
Det tok over tre år etter at Goebel døde, før det ble utnevnt ny biskop i Tromsø. Menigheten var fortvilt over somlet i pavekirka. Til slutt ble det kroaten Grgic som fikk jobben.
I 1996 ble han fordrevet fra Serbia og kom til Norge som flyktning.
– Jeg ble forvist til Tromsø.
Nå er det ikke første gang det er problemer med katolske biskoper i Tromsø. I 1976 ble Johannes Batista Przyklenk beordret til Tromsø. Han jobbet i Brasil. Selv sa han høyt og tydelig at han ble forvist til Tromsø, trolig etter noen intriger blant biskoper i Brasil.
Han likte seg svært dårlig i Tromsø. I boka «Den katolske kirke i Nord-Norge», skrevet av Torbjørn Olsen og som ble utgitt i 2007, står det: «Biskop Przylenk hadde nesten ikke kontakt med kirkefolket. Mest satt han på kontoret og skrev brev som han så selv brakte til postkontoret. Norsk kosthold hadde han heller ikke noe enkelt forhold til. Messen leste han stort sett i et privatkapell i bispegården.» Men etter knapt et år i Tromsø fikk han lov til å fratre. Etter han kom Gerhard Goebel og ble biskop.
Viktig del av Tromsø sentrum
Vår Frue domkirke i Tromsø er en viktig og synlig del av sentrum. Kirka har omtrent 150 sitteplasser. Den ble oppført samme år som Tromsø Domkirke, byens lutherske domkirke, nemlig i 1861.
Den katolske kirka står godt plassert på Erling Bangsunds plass på den øvre delen av torget. Under bybrannen 14. mai 1969, da Arbeiderforeningens hus (der Kulturhuset i Tromsø står nå) brant ned, ble Vår Frue skumlagt for å hindre spredning.
Tross vannskader overlevde derfor kirken brannen. Nedenfor ligger det katolske menighetshuset, hvor mye av menighetens sosiale liv pågår. Dette var fram til 1967 den katolske skolen i Tromsø.
Enda lenger ned, ut mot Stortorget, ligger den katolske bispegården fra 1832. Her overnattet for øvrig pave Johannes Paul under sitt besøk i Tromsø i juni 1989.
Ringte til Svalbard
Det siste paven gjorde før han gikk til sengs den kvelden, var å ringe til den polske forskningsstasjonen i Hornsund på Svalbard, og fikk snakket med katolikker som var der. På hustakene rundt sentrum og i gatene vrimlet det av skuddklare politifolk og vakter. Og i vinduene på apotekene i Tromsø forteller ryktene at reklame for kondomer og annen prevensjon ble fjernet mens paven oppholdt seg i byen.
I Oslo antyder politiet at den katolske kirke har lurt til seg rundt 50 millioner kroner.
Hva som har skjedd i Tromsø, vet vi ikke. Men for tilliten til den katolske kirka også her i Nord-Norge, er det påkrevet med snarlige svar og en opprydding dersom det avdekkes feil. Og en feil kan få økonomiske konsekvenser. Det vil også kunne svi for Tromsø stift.
- Les også: