Eventyreren Jens ble stoppet av «Ingunn» i Sverige: – Nå ligger hele gjengen i et fjøs

– Det blir nok en tur som kommer til å kreve alt av meg, sa Jens Kvernmo til NRK om sitt nye eventyr.

Fredag forrige uke startet han ut fra Ogndal i Trøndelag på den nesten 1200 kilometer lange turen til Alta. Underveis skal han og hundespannet for det meste kjøre i svensk villmark, før spannet krysser Finland og kommer inn i Norge igjen.

Denne uken fikk Kvernmo kjenne på naturkreftene på vei mot det store målet, Finnmarksløpet. I den svenske landsbyen Jorm i Jämtland måtte eventyreren og hundene søke ly fra uværet.

De havnet tilfeldigvis ved et gårdsbruk som ga dem husly på onsdags ettermiddag.

– Nå ligger hele gjengen i et fjøs, sier Kvernmo, som legger til at det blåste svært kraftig på det neste fjellet de skulle passere.

Der blåste det opp mot 50 meter per sekund i kastene.

– Jeg er glad vi ikke ble liggende der. Da kunne vi blitt stående og det kunne blitt katastrofe.

Sveriges meteorologiske institutt (SMHI) sendte på torsdag ut rødt farevarsel for orkan vest i fylket Norrbotten.

På torsdag var det allerede bekreftet ny vindrekord i Stekenjokk, et fjellområde som ligger ved trønderske Røyrvik kommune. 51,8 meter i sekundet i middelvind er den høyeste hastigheten som er målt i Sverige.

På gården har hundekjøreren og hundene blitt tatt godt vare på av den svenske familien som åpnet fjøsdøra for dem.

– Jeg har fått mat flere ganger om dagen, sier Kvernmo.

Redd for kyr

Hundespannet til Jens Kvernmo består i all hovedsak av ukjente hunder for eventyreren.

Han har med sine egne alaskahuskyer, Bamse og Tarzan. I tillegg låner han ti hunder fra hundekjører Steinar Kristensen fra Alta, som i fjor kom på andreplass i 1200-klassen i Finnmarksløpet.

– Vi har aldri vært på tur, jeg hadde ikke lært meg navnene på alle hundene før vi startet. Vi er faktisk helt ukjent for hverandre, sier Kvernmo.

Trønderen tror det blir en veldig fin og spennende prosess å bli kjent med spannet.

– Når du kjører nye hundespann, merker du når tidspunktet kommer at du smelter sammen med hundene, at de anerkjenner deg som leder.

Allerede har han og hundene fått flere opplevelser sammen, for allerede på dag to ble de møtt av storm.

– Så det har vært en skikkelig slitetur, sier Kvernmo.

Så langt er det pigge hunder i spannet, men Emma, som er en av hundene i spannet, er ikke særlig begeistret for hverken huslyet de har fått – eller uværet som herjer utenfor.

– Hun er livredd kyr, men vil heller ikke gå ut, ler eventyreren.

Fra 600 til 1200 kilometer

Hundespannet og Jens Kvernmo står forhåpentlig klar til start i Finnmarksløpet den 8. mars.

Finnmarksløpet er Europas lengste hundeløp, med tre klasser; junior, 600 kilometer og 1200 kilometer. Den lengste klassen går fra Alta til Kirkenes og tilbake.

I fjor deltok den kjente friluftsmannen for første gang på den 600 kilometer lange klassen i Finnmarksløpet. Da var han den første til å kjøre i mål med fullt spann.

– Det var et fantastisk øyeblikk og veldig emosjonelt. Så det kom noen tårer på elven, sa Kvernmo da.

Med det sikret han seg kvalifisering til 1200-klassen.

Helt ukjente hunder

Underveis på den også 1200 kilometer lange ruten nordover har Kvernmo satt ut flere depoter med hundemat og annet han måtte trenge på turen.

Om ikke turen blir stanset av uværet «Ingunn» videre, er planen å stoppe hos kjentfolk langs veien.

Men han er forberedt på å klare seg lenge alene ute i villmarka.

– Vi har med oss utstyr for å være ute i opptil fire dager. Så det blir en last på 100 kg.

– Veldig uvanlig

Finnmarksløpets kommunikasjonsansvarlig Trond Anton Andersen mener Kvernmos oppløp mot hundeløpet er «knallkult».

– Jeg digger at han gjør det. Jeg har aldri hørt om noen som har gjort det. Det er veldig uvanlig.

Andersen har full tro på at Kvernmo kommer frem til startstreken i tide – om ikke ekstremværet hindrer han.

– Jeg har også en veldig sterk tro på at han kommer til å klare å fullføre 1200-klassen på første forsøk.

Han tror ikke at trønderen kommer til å bry seg om tabellen og hvor han ligger i løpet.

– Det jeg forventer av Jens, er at han kommer til å kjøre en ganske forsiktig stil. Samtidig har han gode hunder. Også i år tror jeg han har lyst til å ha med mange hunder inn til mål, sier Andersen.

Misunnelig

Hundekjører Inger-Marie Haaland vant Finnmarksløpet lengste distanse i 2009 som første kvinne. I 2012 gjentok hun bragden.

Den erfarne hundekjøreren sier at hun selv har drømt om å kjøre hundene nordover mange ganger, og må medgi at hun er misunnelig.

– Jeg vet ikke riktig om jeg ville tatt det som opptakt til å kjøre Finnmarksløpet, men det at han gjør det, er veldig, veldig spennende. Jeg er helt sikker på at han får en fin tur.

Hun mener det er en spesielt fin oppladning siden trønderen ikke kjenner hundene fra før av.

Haaland tror han kan forvente de samme forholdene som under et langt hundeløp. For det kan blåse godt også på Finnmarksvidda.

– Du får litt av alt. Du får mildvær, kulde, mye snø, hardbanket snø. Du får gode spor og du får ingen spor. Sånn sett så er det jo en ekstremt fin forberedelse både for hundekjøreren og for hundene.

Skaderisikoen øker på en slik tur, men Haaland mener at man kan forhindre mye hvis man tar de rette forholdsreglene.

– Hundene herdes også gjennom en sånn tur, sier hun.

Tror han rekker frem

Fjorårets vinner av Europas lengste hundeløp, Petter Karlsson, cruiset inn til mål etter 6 dager og 19 timer.

Selv om det er samme distanse som Kvernmo skal kjøre fra Trøndelag til Finnmark, så tror han at fire uker på tur akkurat vil holde til å rekke starten.

– Men det er helt avhengig av føret og været. Hvis det er hardt og fint, er fire mil hver dag ingenting. Er det mye snø, tungt føre og dårlig vei, så kan fire mil være veldig langt.

– Hva gjør du hvis du merker at dere ikke rekker starten i Alta?

– Det er et godt spørsmål. Det har jeg ikke bestemt meg for. Jeg tror jeg må ta den vurderingen underveis.

På fredags morgen tar han valget om reisen fra fjøset fortsetter videre mot Finnmark, eller om «Ingunn» avslutter eventyret for denne gang.

– Vi tar en dag av gangen, sier Kvernmo fra fjøset i Sverige.