Sykdommen er ikke lett å oppdage, og er til forveksling lik mange andre barnesykdommer.
Men foreldrene til 6 år gamle Iris ante uråd da hun i tillegg til utslett hadde høy feber over flere dager. Hun tok verken til seg drikke eller mat.
– Hun hadde ingen symptomer da hun hadde korona. «Dette er akkurat som å være frisk», sa hun da hun fikk bekreftet smitten. Men sykdommen etterpå var mer voldsom, sier mamma Marit Garfjeld.
Pappa Christian Widnes, som selv er lege, skjønte at noe var alvorlig galt.
Familien dro på legevakta, og der trodde de Iris hadde fått en barnesykdom. Da de var på tur ut av legevakta, kommenterte moren tilfeldig at «ja, nå er det kanskje hennes tur til å bli syk. Vi andre ble jo syke av korona».
Det ble en «gamechanger». For plutselig koblet legene symptomene til den langt mer alvorlige autoimmune sykdommen MIS-C.
Sykdommen forverret seg
– Sykehuset tok det på høyeste alvor. Og da flere symptomer oppstod, bekreftet blodprøvene mistanken. Dermed ble det full medisinering, sier mamma Marit.
MIS-C er en post-covid-sykdom som angriper hud, hjerte, lunger, lever og nyrer. Iris ble lagt inn på intensivavdelingen, med overvåkning døgnet rundt.
Hun fikk steroider, immunglobuliner, blodfortynnende, antibiotika og syrenøytraliserende medisiner. Legene tok ultralyd av hjertet, og røntgen av lungene.
– Verdiene forverret seg det første døgnet, men etter hvert gikk det bedre med henne, sier Garfjeld.
Alvorlig sykdomsbilde
– Vi ønsker oppmerksomhet om sykdommen. For dette er det mest alvorlige sykdomsbildet på barn vi har, i forbindelse med covid-19.
Det sier Margrethe Greve-Isdahl, spesialist i barnesykdommer, og overlege ved Folkehelseinstituttet.
Hun beskriver MIS-C som en betennelsestilstand som oppstår 2–6 uker etter at barn har hatt korona. Organene i kroppen blir betent, og det er dette man merker symptomer på.
Hva sykdommen skyldes, vet man fortsatt ikke.
– Men det er nok en overreaksjon fra immunsystemet som skulle gått mot viruset, som går mot organer istedenfor, sier Greve-Isdahl.
Felles for de 40 barna som så langt har fått det, er at de har hatt milde eller ingen symptomer på koronaviruset. De aller fleste som får det, må på sykehus, og en god del får intensivbehandling.
FHI har overvåket sykdommen siden mai 2020. Selv om koronasmitten blant barn har økt, har ikke denne sykdommen økt.
– Erfaringene viser at barna kommer seg fort igjen. De er dramatisk syke, men kommer seg raskt. Hjertet normaliseres i løpet av kort tid, sier Greve-Isdahl.
Overlege ved infeksjonsseksjonen på barne- og ungdomsklinikken på Oslo universitetssykehus, Per Kristian Knudsen, sier det er viktig at foreldre tar dette alvorlig.
– Det er viktig at foreldre til barn med høy vedvarende feber uten en åpenbar årsak kontakter lege. Og så er det viktig at helsetjenesten kjenner til tilstanden, og henviser barna til landets barneavdelinger, hvor man kjenner tilstanden og vet hvordan man skal behandle den, sier Knudsen.
Iris er husets nye lege
Iris har kommet hjem fra sykehuset, men fortsatt ser man spor etter utslettet som angrep henne.
6-åringen er inne i et behandlingsløp, og må fortsette på medisiner i 4–6 uker til.
– Hun vil heldigvis bli helt frisk, sier mamma Marit Garfjeld.
– Men det har vært en tøff behandling. Og det er sikkert flere som kommer til å få det. Så dette er et lite varsku til foreldre om at barn som har hatt korona, fortsatt kan bli syke.
Iris har heldigvis ikke utviklet legeskrekk. I tiden etter hjemkomsten har 6-åringen tatt rollen som husets lege, og nå er det ingen kosedyr eller voksne som ikke har fått intravenøs medisinering.
Vi gjør oppmerksom på at Marit Garfjeld er ansatt i NRK.