Hopp til innhold

Iris (6) ble alvorlig syk flere uker etter å ha hatt koronavirus

Ettersykdommen MIS-C har rammet 40 barn siden koronaen kom til Norge. 6 år gamle Iris ble lagt inn på barneavdelingen med feber, utslett og betennelse i indre organer.

Marit Garfjeld, Christian Widnes og Iris

Iris med mamma Marit Garfjeld (bak) og pappa Christian Widnes.

Foto: privat

Iris med mamma Marit Garfjeld (bak) og pappa Christian Widnes.

Foto: privat

Sykdommen er ikke lett å oppdage, og er til forveksling lik mange andre barnesykdommer.

Men foreldrene til 6 år gamle Iris ante uråd da hun i tillegg til utslett hadde høy feber over flere dager. Hun tok verken til seg drikke eller mat.

– Hun hadde ingen symptomer da hun hadde korona. «Dette er akkurat som å være frisk», sa hun da hun fikk bekreftet smitten. Men sykdommen etterpå var mer voldsom, sier mamma Marit Garfjeld.

Utslettet til Iris Garfjeld
Foto: privat

Pappa Christian Widnes, som selv er lege, skjønte at noe var alvorlig galt.

Familien dro på legevakta, og der trodde de Iris hadde fått en barnesykdom. Da de var på tur ut av legevakta, kommenterte moren tilfeldig at «ja, nå er det kanskje hennes tur til å bli syk. Vi andre ble jo syke av korona».

Det ble en «gamechanger». For plutselig koblet legene symptomene til den langt mer alvorlige autoimmune sykdommen MIS-C.

NRK forklarer

Hva er Mis-c?

Hva er Mis-c?

Hva er Mis-c?

Mis-c er en sjelden, men alvorlig betennelsessykdom hos barn eller ungdommer, som kan oppstå i ukene etter gjennomgått covid-19.

Hva er Mis-c?

Hvilke symptomer har sykdommen?

Alle barn som har blitt smittet i Norge har hatt feber i tre dager eller mer, og nesten alle har hatt mageplager i form av magesmerter, kvalme eller løs mage. Omtrent halvparten har også fått utslett.

Hva er Mis-c?

Mer alvorlige symptomer

En stor andel av de innlagte har vært svært dårlige, med såkalt sjokk. Da har de hatt lavt blodtrykk, rask puls med svekket blodomløp, pustevansker og redusert bevissthet.

Hva er Mis-c?

Hva skjer med kroppen?

Sykdommen kan gi betennelse i flere organer, som hud, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, lever og nyrer.

Hva er Mis-c?

Hvor utbredt er den?

Sykdommen er sjelden, og har så langt rammet 35-40 barn i Norge. De første tilfellene ble registrert i Storbritannia i mars 2020, og senere har de fleste land med høy koronasmitte hatt barn med denne sykdommen.

Hva er Mis-c?

Hvordan stilles diagnosen?

WHO har laget en liste med seks punkter som må være med for å stille diagnosen: 1. Alder 0-19 år. 2. Feber i minst tre dager. 3. Tegn til sykdom i minst to organer. 4. Forhøyet CRP. 5. Ingen annen sannsynlig forklaring. 6. Positiv test for koronavirus.

Hva er Mis-c?

Prognoser etter sykdom

Barna blir ofte alvorlig syke, men de aller fleste kommer seg raskt og kan skrives ut av sykehus etter en ukes behandling. Det er ennå for tidlig å si om sykdommen gir noen langtidseffekter.

Hva er Mis-c?

Kilde

Sykdommen forverret seg

– Sykehuset tok det på høyeste alvor. Og da flere symptomer oppstod, bekreftet blodprøvene mistanken. Dermed ble det full medisinering, sier mamma Marit.

MIS-C er en post-covid-sykdom som angriper hud, hjerte, lunger, lever og nyrer. Iris ble lagt inn på intensivavdelingen, med overvåkning døgnet rundt.

Hun fikk steroider, immunglobuliner, blodfortynnende, antibiotika og syrenøytraliserende medisiner. Legene tok ultralyd av hjertet, og røntgen av lungene.

– Verdiene forverret seg det første døgnet, men etter hvert gikk det bedre med henne, sier Garfjeld.

Iris Garfjeld og barnelegen
Foto: privat

Alvorlig sykdomsbilde

– Vi ønsker oppmerksomhet om sykdommen. For dette er det mest alvorlige sykdomsbildet på barn vi har, i forbindelse med covid-19.

Det sier Margrethe Greve-Isdahl, spesialist i barnesykdommer, og overlege ved Folkehelseinstituttet.

Hun beskriver MIS-C som en betennelsestilstand som oppstår 2–6 uker etter at barn har hatt korona. Organene i kroppen blir betent, og det er dette man merker symptomer på.

Hva sykdommen skyldes, vet man fortsatt ikke.

– Men det er nok en overreaksjon fra immunsystemet som skulle gått mot viruset, som går mot organer istedenfor, sier Greve-Isdahl.

Margrethe Greve-Isdahl i FHI mener Cervarix og Gardasil9 er to like gode HPV-vaksiner
Foto: Ola Vatn / NRK

Felles for de 40 barna som så langt har fått det, er at de har hatt milde eller ingen symptomer på koronaviruset. De aller fleste som får det, må på sykehus, og en god del får intensivbehandling.

FHI har overvåket sykdommen siden mai 2020. Selv om koronasmitten blant barn har økt, har ikke denne sykdommen økt.

– Erfaringene viser at barna kommer seg fort igjen. De er dramatisk syke, men kommer seg raskt. Hjertet normaliseres i løpet av kort tid, sier Greve-Isdahl.

Overlege ved infeksjonsseksjonen på barne- og ungdomsklinikken på Oslo universitetssykehus, Per Kristian Knudsen, sier det er viktig at foreldre tar dette alvorlig.

– Det er viktig at foreldre til barn med høy vedvarende feber uten en åpenbar årsak kontakter lege. Og så er det viktig at helsetjenesten kjenner til tilstanden, og henviser barna til landets barneavdelinger, hvor man kjenner tilstanden og vet hvordan man skal behandle den, sier Knudsen.

Pappa Christian Widnes og Iris

Pappa Christian Widnes og Iris pleier den syke bamsen.

Foto: Privat

Iris er husets nye lege

Iris har kommet hjem fra sykehuset, men fortsatt ser man spor etter utslettet som angrep henne.

6-åringen er inne i et behandlingsløp, og må fortsette på medisiner i 4–6 uker til.

– Hun vil heldigvis bli helt frisk, sier mamma Marit Garfjeld.

– Men det har vært en tøff behandling. Og det er sikkert flere som kommer til å få det. Så dette er et lite varsku til foreldre om at barn som har hatt korona, fortsatt kan bli syke.

Iris har heldigvis ikke utviklet legeskrekk. I tiden etter hjemkomsten har 6-åringen tatt rollen som husets lege, og nå er det ingen kosedyr eller voksne som ikke har fått intravenøs medisinering.

Vi gjør oppmerksom på at Marit Garfjeld er ansatt i NRK.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark