Dennis (16) fikk hjertesvikt etter korona

250 svenske barn har blitt alvorlig syke flere uker etter at de ble friske av korona. For Dennis sto det om livet.

Dennis (16) får syregass på sykehuset

HJERTESVIKT: Dennis Zawilo (16) ble livstruende syk etter å ha blitt frisk av korona.

Foto: Privat

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Feberen er over 40 og hodet banker. Slik har det stått på i to dager. Så kommer flekkene. Store, røde flekker over hele kroppen.

Moren Monika Lis Zawilo ringer sykehuset. De ber henne vente for å se om det blir bedre. Neste dag drar de inn.

Utslettet ligner viruset, synes moren til Dennis

RØDE FLEKKER: Hele kroppen ble dekket av røde flekker.

Foto: Privat

Fem uker tidligere hadde hele familien ligget syk med korona. Monika ble smittet i førskolen der hun jobber, og snart fikk mannen og de to barna også symptomer. Dennis Zawilo var raskt på bena igjen.

– Jeg tror han hadde det mildest av oss alle. Han var dårlig i tre dager, forteller Monika.

Og så tenkte dere ikke mer på det?

– Nei, vi tenkte puh, da var vi over denne forferdelige epidemien.

Dårligere og dårligere

På sykehuset tar de en rekke blodprøver. Monika er hjemme når mannen hennes ringer med beskjeden om at han har fått en diagnose. Dennis har MIS-C, eller multiorgan betennelsessyndrom. Det er en følgesykdom barn kan få etter å ha vært smittet av koronaviruset.

trilles innpå intensiven

DÅRLIG: Dennis var veldig dårlig da han kom til sykehuset

Foto: Privat

Monika googler, men forstår ikke. Hun har aldri hørt om at barn kan bli alvorlig syk etter å ha hatt korona. Nå vil hun dra til sykehuset og være sammen med sønnen sin.

Hun blir på sykehuset hele natten. Hver time kommer sykepleiere inn med med en ny flaske med væske, som Dennis får intravenøst. På morgenen henger det 12 tomme flasker på stativet.

flasker med væske

FLASKER: 12 flasker med væske hang på stativet etter en natt på sykehuset.

Foto: Privat

Først når de overfører ham fra barneintensiven til voksenintensiven går det opp for Monika at dette er alvorlig og livstruende. De pumper kroppen hans full med hjertemedisin, blodfortynnende og kortison. Han har blåmerker over hele magen av alle sprøytestikkene. Hun kjenner at hun har lyst til å ta noen av stikkene for ham.

Dennis forsvinner inn i en døs hele tiden og blir bare dårligere. Han har hjertesvikt.

– Hvilepulsen hans var på 180 og jeg kunne se hvordan hjertet banket, sier hun og viser med en flat hånd over brystet.

Veldig syk

DØSIG: Dennis klarte nesten ikke holde seg våken de første dagene.

Foto: Privat

To prosent dør

På barneavdelingen ved Skånes universitetssykehus har de hatt en hektisk vinter og vår.

– Da det sto på som verst her fikk vi inn ett barn hver dag med MIS-C, forteller barnelege Robin Kahn, og legger til at den siste pasienten ble skrevet ut så sent som i juni.

  • Til nå ha de behandlet 34 barn for MIS-C i Skåne og totalt 250 i Sverige.
  • Halvparten av dem visste ikke at de hadde hatt korona, mens halvparten hadde hatt et mildt sykdomsforløp 4-6 uker tidligere.

– Ingen av dem som har utviklet MIS-C har hatt alvorlig korona, poengterer Kahn.

De yngste barna er under ett år, men snittalderen er ni år. De får høy feber, og kan få oppsvulmede og røde hender, flekker på kroppen, magesmerter og oppkast. Tenåringer blir mest alvorlig syke.

Internasjonalt er det rundt 2 prosent dødelighet. Vi har hatt barn som har vært veldig syke og som har svevd mellom liv og død, sier han.

Robin Kahn, barnelege

INTENST: Barnelege Robin Kahn jobbet dag og natt da det sto på som verst fra desember til mars.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Trenger flere svar

Men hvorfor enkelte barn får denne alvorlige følgesykdommen, har de ikke alle svar på ennå.

– Av en eller grunn trigger koronaviruset i gang kroppens immunforsvar lenge etter at de er blitt friske, forklarer Kahn.

En teori er at et protein i viruset setter gang immunreaksjonen, som kroppen har problemer med å bremse. Kahn er med i en forskningsgruppe som forsøker å finne flere svar. I to år skal alle barna følges opp, og de har allerede ganske unike data.

– Under den første bølgen i april i fjor satt vi oss ned i Sverige og fant ut hvordan vi skulle behandle barna, men også at vi skulle følge opp alle over tid, sier Kahn.

Han sier at det er helt friske barn uten underliggende sykdommer som får MIS-C.

De yngste er raskt på bena igjen, mens de eldre barna bruker litt lenger tid på å komme seg.

– Hjertefunksjonen blir raskt bra. Barna orker kanskje mindre og er trøtte, men de har veldig lite kroppslige somatiske symptomer. Vi var redde for at det skulle bli litt som lang-korona, men ser ikke det, sier Kahn.

Ved sykehuset i Lund måtte de bygge om og laget flere rom for å isolere og observere alle barna som kom i vinter. Også for barnelegen har det vært en påkjenning.

isolasjon covid-19

ISOLAT: Sykehuset bygget nye rom for å kunne observere og isolere alle barna som ble syke av MIS-C

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Sykdommen er ny, og det gjorde det utfordrende i behandlingen. Vi visste hva vi gjorde, men vi var ikke sikre på om vi gjorde rett. Så det er veldig godt at det har gått bra med alle barna, sier han.

Overlevde hjertesvikten

Dennis Zawilo (16) ligger ti dager på sykehus før han var bra nok til å dra hjem. Han fortsetter å ta medisiner lenge etterpå og det tar tid før han er tilbake på skolen eller orker å spille dataspill igjen.

Men selv om han fortsatt er trøtt, er det ikke lenger noe galt med hjertet.

Dennis orker ikke la seg intervjue, men synes det er greit at vi forteller hans historie. For moren Monika er det viktig å informere om sykdommen for å advare andre.

Monika Lis Zawilo

ADVARER: Monika Lis Zawilo vil informere om MIS-C for å advare andre

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

En natt på sykehuset satt hun seg ned og skrev et facebookinnlegg som til nå har fått over 6500 kommentarer verden over.

– Jeg kan ikke forstå fortsatt hvor syk barnet mitt var, at vi kunne ha mistet ham, sier Monika Lis Zawilo.

25 i Norge

I Norge har FHI fått rapport om 25 tilfeller av MIS-C. Oslo universitetssykehus har behandlet 11 barn.

– De fleste var lite syke av koronaviruset, og noen visste knapt at de hadde det.
Det er ikke viruset som er aktivt, men kroppens immunrespons som gjør at de blir så syke etterpå. Kroppen skyter litt over mål, og akkurat denne tilstanden er ny for oss.

Det sier spesialist i barnesykdommer og overlege Per Kristian Knudsen ved avdeling for barnemedisin.

Han sier de følger internasjonale retningslinjer for hvordan de behandler barna.

Alvorlighetsgraden for den norske barna varierer, og de følges opp lokalt etter utskriving fra sykehus.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 22.09.2021
4 420
Smittede siste 7 dager
113
Innlagte
850
Døde
4 089 598
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger