Tror Russland bruker krigsminnesmerker for å påvirke nordmenn

De siste årene har en rekke russiske minnesmerker blitt avduket i Norge. Ingen tilfeldighet, mener ekspert på utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Avduking av krigsminnesmerke i Sørvær

7. oktober ble dette minnesmerket avduket ved Sørvær på Sørøya. Monumentet ble i sin helhet betalt av russiske myndigheter. Til stede var to departement, lokale myndigheter og representanter for Russlands og USAs ambassade.

Foto: Allan Klo / NRK

– Først og fremst tror jeg ikke det er tilfeldig at det de siste årene har kommet såpass mange forespørsler fra Russland om å reise krigsminnesmerker rundt omkring i nord.

Ordene tilhører Hedda Langemyr i organisasjonen Utsyn, et forum for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Hun tror Russland er selektive når det gjelder hva de vektlegger i nord.

– Dette kan bidra til å bevege fokuset vekk fra en del av de mindre vennlige handlingene rundt om i regionen, sier Langemyr.

Hedda Langemyhr, Utsyn

Hedda Langemyr i organisasjonen Utsyn, et forum for utenriks- og sikkerhetspolitikk, mener det ikke er tilfeldig at russiske minnesmerker settes opp i nord.

Foto: Privat

Ønsker positivt fokus

De siste årene er det satt opp en rekke minnesmerker i Finnmark for falne russiske soldater.

Fellestrekkene for minnesmerkene er at initiativet er kommet fra russiske myndigheter.

Langemyr antyder at Russland ønsker å erstatte fokus på militær tilstedeværelse i nord med noe mer positivt.

– Det ensidige fokuset på det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland retter litt av fokuset bort fra en eskalering av militær tilstedeværelse eksempelvis, sier hun.

Økende antall minnesmerker

Mange russiske minnesmerker fra andre verdenskrig har altså de siste årene vært ønsket, planlagt eller blitt satt opp i ulike deler av Troms og Finnmark.

Blant annet har det skjedd på Mårøya i Laksefjorden, på Varangerhalvøyas høyeste punkt og i Persfjord, som ligger øst for Vardø.

Utsyn-leder Langemyr mener mønsteret er verdt å merke seg og at de geografiske plasseringene er strategiske.

– Det er kanskje ikke tilfeldig at Russland gjør slike fremstøt nå, sier Langemyr.

Minnesmerke for sovjetiske flymannskaper

Ved Votteskaret i Vardø har Norsk-Russisk Vennskapsforening satt opp et minnesmerke for sovjetiske flymannskaper som kjempet over Øst-Finnmark.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Minnet flysoldater på Sørøya

Det foreløpig siste minnesmerket i rekken ble satt opp i Sørvær 7. oktober i år.

Bakgrunnen var en tragedie som rammet seks flysoldater som omkom da flyet de førte krasjet inn i fjellet Andotten på sensommeren 1944.

I 2017 mottok ordfører Eva Husby en henvendelse fra den russiske ambassaden. Den ba om tillatelse til å sette opp et minnesmerke for de omkomne flysoldatene.

Etter dette har hun både skrevet bok om hendelsen, samt hatt et tett samarbeid med ambassaden.

Minnesmerket, som veier flere tonn, har ifølge Husby en prislapp på mer enn 100.000 kroner. Alt er betalt av russiske myndigheter.

Historisk perspektiv

Hun kommenterer utspillet fra Langemyr slik:

– Hun sier ting fra sitt perspektiv, og det må jeg jo respektere. I møtene med den russiske ambassade har jeg opplevd at det er det historiske som er viktigst, sier Husby.

– Langemyr antyder at Russland setter opp minnesmerker for ta vekk oppmerksomhet rundt landets militære opprustning i nord. Hva tenker du om det?

– Det kan godt hende, og det er jo tanker vi også har gjort oss her i Hasvik. Samtidig er det et historisk perspektiv som jeg synes er vel så viktig.

– For meg har dette vært et fredsbevarende tiltak, så får de andre drive med storpolitikk, slår Husby fast.

Krigsminnesmerke i Kirkenes over falne fra Sovjet

I Kirkenes i Sør-Varanger står «Frigjøringsmonumentet», også kjent som «Russemonumentet». Det ble reist for å hedre Den røde armés innsats i frigjøringen av Finnmark under 2. verdenskrig.

Foto: Atle Markeng / NRK

Nye trusselbilder

Under et nettmøte denne uken, der blant annet flere NRK-journalister deltok, dro fagdirektøren ved Forsvarets forskningsinstitutt frem russiske minnesmerker på norsk jord.

Han antyder at disse kan ses som et eksempel på at Norge står overfor nye trusselbilder.

– Er vi for naive i Norge?

– Ja, jeg vil nok driste meg til å si det, sier fagdirektør Eskil Grendahl Sivertsen, som primært vurderer påvirkning gjennom sosiale medier.

– Vi lever jo i en ny virkelighet der vi må forholde oss til sammensatte trusler som begynner å bli ganske komplisert i forhold til sivilsamfunnet. Dette stiller nye krav, sier han.

Sivertsen mener sikkerhetsvurderinger bør gjøres av flere enn de man tradisjonelt tenker på.

– Da snakker jeg om de fleste ute i førstelinja i både stat og kommune. I tillegg bør de akademiske miljøene ha en større bevissthet rundt sikkerhet, sier han.

Etter NRK publiserte denne artikkelen har Den russiske ambassade skrevet en kommentar på sine nettsider. Der påpeker de at det er deres og Norges plikt overfor dem falne er å hedre deres minne. Ambassaden skriver også at den er takknemlig overfor det norske folk og norske myndigheter for forsvarlig forhold til sovjetiske graver og minneskomplekser i Norge.

Eskil Grendahl Sivertsen, FFI

Eskil Grendahl Sivertsen er fagdirektør ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Foto: Forsvarets Forskningsinstitutt