Sier ja til russisk krigsminnesmerke, men kun om regjeringen sier ja

– Vi har ingen problemer med å stå for det praktiske arrangementet. Med tanke på at det er Russland som står bak et ønske om et minnesmerke, mener vi det er et myndighetsansvar å si ja eller nei, sier ordfører i Hasvik, Eva Husby.

I 2017 ble hun kontaktet av Kulturdepartementet, som videreformidlet en henvendelse fra den russiske ambassaden i Oslo. Russerne ønsket å sette opp et minnesmerke på det 350 meter høye fjellet Andotten ved Sørvær på Sørøya til minne om seks piloter som omkom da de fløy inn i det stupbratte fjellet.

Etter dette har Eva Husby hatt møter med representanter for ambassaden, samt utsendinger fra det russiske forsvarsministeriet. Partene er enige om størrelsen på minnesmerket, men Hasvik kommune har enstemmig gått inn for at myndighetene må gi sin endelige tillatelse før man går videre.

Amerikansk fly med russisk mannskap

La oss gå tilbake 17. juni 1944. Et Catalina sjøfly kom i lav høyde inn fra vest og mot fjellet Andotten. Klokka var seks på morgenen, og lokale fiskere var i ferd med å sette garn like ved. Lyden av et fly som nærmet seg fikk fiskerne til å kikke opp, men tett tåke sørget for at det var umulig å se flyet. I neste øyeblikk kom det et øredøvende smell. Flyduren forsvant. Mannskapet omkom momentant.

I ettertid er det blitt kjent at flyet var en del av et samarbeid mellom myndighetene i USA og Sovjetunionen. Amerikanerne bidro med fly og opplæring av russisk mannskap som en del av en felles kamp mot Nazi-Tyskland. Mannskapet var på vei mot hjemlandet etter å ha fullført opplæring i byen Elisabeth City ved USAs østkyst.

Det finnes ingen komplett oversikt, men sannsynligvis befinner det seg flere tusen minnesmerker på norsk jord for dem som ga sine liv i frihetskampen 1940–1945.

I 1990 startet Forsvarsmuseet et arbeid for å kartlegge slike krigsminner, men måtte avslutte prosjektet i 2011 på grunn av manglende ressurser.

Savner handling

Eva Husby sier hun har gjort flere forsøk på å få Kulturdepartementet til å følge opp saken. Det siste året har det vært stille.

– Tausheten departementet har inntatt, gir meg en følelse av at de dytter ansvaret for å reise et russisk minnesmerke over på Hasvik kommune med meg i spissen. Det overrasker meg, sier hun.

– Hvorfor er du så opptatt av at det er statlige myndigheter som skal avgjøre dette. Er det ikke så enkelt som at dere som grunneiere kan gi tillatelse til å reise et minnesmerke?

– Nei, det er ikke det. La oss se på historien. I 1951 var det en storstilt innsamling av russiske lik, som ble samlet på krigskirkegården i Tjøtta. Dette ga tydelige signaler om at staten ønsker å samle monumentene.

Inntil vi får et avklarende ja eller nei, blir det ikke reist et minnesmerke i Hasvik. Dette er en prinsipiell sak som det er viktig å få avklart, slår Husby fast.

Forsinkelser

Kulturdepartementet ønsker ikke å la seg intervjue om saken, men skriver i en e-post:

Initiativet til dette minnesmerket kommer fra russiske myndigheter. Det har vært kontakt mellom Hasvik kommune og Kulturdepartementet om saken, og departementet har igangsatt arbeid med å finne nærmere opplysninger om besetningen og gravstedet i våre historiske arkiver.

Blant annet på grunn av forsinkelser grunnet koronasituasjonen og arbeid med andre prosjekter har ikke departementet fått svart kommunen ennå. Vi ønsker å få gitt Hasvik kommune et svar før vi eventuelt kommenterer saken i media.