Havismengdene rundt Svalbard ligger 62.298 kvadratkilometer under normalen.
Dette tilsvarer et område på størrelse med Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland sammenlagt. Det utgjør mer enn hele arealet til Svalbard.
Forsker ved Meteorologisk institutt, Signe Aaboe, forklarer at nedgangen i havisen trolig skyldes den varme sommeren.
– Det har jo generelt vært veldig varmt. Vi har jo hatt rekordvarme på Svalbard.
I juli hadde Longyearbyen en maks temperatur på 18,4 grader.
Havstrømninger og vind kan også være en årsak, da disse kan føre til raske endringer i havisen.
– Hvis du plutselig har veldig sterke havstrømninger eller vind, som går nordover, så vil det få hele isen til å trekke seg nordover. Men den markante nedgangen som har vært her, vil jeg tro skyldes i stor grad den varme sommeren som har vært, sier Aaboe.
Nesten isfritt til Nordpolen
Det er ikke bare rundt Svalbard det er mangel på havis. Da forskningsskipet FF «Kronprins Haakon», ankom Nordpolen den 28. juli, gikk dette betydelig raskere enn antatt.
Årsaken: lite havis.
Ifølge Ole Arve Misund, toktleder og polarinstituttets direktør, hadde de forventet å bruke lengre tid og mer maskinkraft for å nå Nordpolen.
– Vi var forberedt på mye mer isbryting. Men i lange perioder har vi hatt åpne partier hele veien, sier han.
– Det overrasker oss veldig.
Bunnen er ikke nådd
Selv om mer havis enn vanlig har smeltet, er bunnpunktet ikke nådd enda. Det ventes en gang i september.
– Havisen vil fortsette å gå ned, helt naturlig, fordi vi fortsatt har en varm sommer, forklarer Aaboe.
Hun venter at havisen vil begynne å fryse igjen i midten av september.
Havforskerne om bord på skipet ble bekymret på vei nord over lite og tynn havis.
– Det betyr at isen er ung og ny. Den vokste vinteren som var og har ikke overlevd en sommer enda. Dette er en trend vi har sett de siste årene, sier Mats Granskog.