Hopp til innhold

Havismengder større enn Svalbard «mangler» etter kraftig smelting

Mengden havis rundt Svalbard har krympet kraftig siden mai. Dette skyldes hovedsakelig årstiden og høye temperaturer sier forsker, men det mangler mer havis enn normalt.

sjøis i Arktis ved Svalbard, tatt av Jonathan Rheinlænder, ved Bjerknessenteret.

Hvert år smelter havisen, men i år ligger den under normalen. Det «mangler» faktisk havismengder som er større enn arealet til Svalbard, på 61.022 km².

Foto: Jonathan Rheinlænder / Bjerknessenteret

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Havismengdene rundt Svalbard ligger 62.298 kvadratkilometer under normalen.

Dette tilsvarer et område på størrelse med Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland sammenlagt. Det utgjør mer enn hele arealet til Svalbard.

Forsker ved Meteorologisk institutt, Signe Aaboe, forklarer at nedgangen i havisen trolig skyldes den varme sommeren.

– Det har jo generelt vært veldig varmt. Vi har jo hatt rekordvarme på Svalbard.

I juli hadde Longyearbyen en maks temperatur på 18,4 grader.

Havstrømninger og vind kan også være en årsak, da disse kan føre til raske endringer i havisen.

– Hvis du plutselig har veldig sterke havstrømninger eller vind, som går nordover, så vil det få hele isen til å trekke seg nordover. Men den markante nedgangen som har vært her, vil jeg tro skyldes i stor grad den varme sommeren som har vært, sier Aaboe.

Havisen rundt Svalbard

Den svarte og røde streken viser havismengdene rundt Svalbard i år, som nå er lavere enn både 2012 og 2022. Det er ventet at havisen fryser til i midten av september.

Foto: Istjenesten

Nesten isfritt til Nordpolen

Det er ikke bare rundt Svalbard det er mangel på havis. Da forskningsskipet FF «Kronprins Haakon», ankom Nordpolen den 28. juli, gikk dette betydelig raskere enn antatt.

Årsaken: lite havis.

Ifølge Ole Arve Misund, toktleder og polarinstituttets direktør, hadde de forventet å bruke lengre tid og mer maskinkraft for å nå Nordpolen.

– Vi var forberedt på mye mer isbryting. Men i lange perioder har vi hatt åpne partier hele veien, sier han.

– Det overrasker oss veldig.

Gruppebilde av forskere framme på Nordpolen

Da forskningsskipet Kronprins Haakon skulle til Nordpolen, gikk dette raskere enn først forventet, fordi det var relativt lite havis.

Foto: Vegard Stürzinger / Norsk Polarinstitutt

Bunnen er ikke nådd

Selv om mer havis enn vanlig har smeltet, er bunnpunktet ikke nådd enda. Det ventes en gang i september.

– Havisen vil fortsette å gå ned, helt naturlig, fordi vi fortsatt har en varm sommer, forklarer Aaboe.

Hun venter at havisen vil begynne å fryse igjen i midten av september.

Havforskerne om bord på skipet ble bekymret på vei nord over lite og tynn havis.

– Det betyr at isen er ung og ny. Den vokste vinteren som var og har ikke overlevd en sommer enda. Dette er en trend vi har sett de siste årene, sier Mats Granskog.

Nordpolen. Norsk Polarinstitutt. Kronprins Haakon.

Havisen rundt forskningsskipet på vei til Nordpolen. Forskerne er bekymret fordi dette er ny og tynn havis.

Foto: TRINE LISE SVIGGUM HELGERUD / NORSK POLARINSTITUTT