– Folk skal ikke være skremt. Når vi finner slike sammenhenger betyr det at vi på sikt kan få på plass et enda bedre behandlingstilbud, sier professor Maja-Lisa Løchen ved UiT Norges arktiske universitet.
Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen har rundt 100 000 nordmenn påvist hjerteflimmer. I tillegg hevder Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) at rundt 50 000 nordmenn har hjerteflimmer uten å være klar over det.
Nå har tre studier, én ved UiT i Tromsø og to amerikanske studier, kommet med samme konklusjon:
Risikoen for å utvikle demenssykdommer øker hos personer med hjerteflimmer.
Hjernen får for lite næring
Det er to hovedårsaker til at hjerteflimmer kan gi demens.
Det kommer ujevn oksygentilførsel til hjernen på grunn av flimmeret. I tillegg slippes det mange små blodpropper ut i kroppen som går opp til hjernen.
Ifølge Forskning.no. handler det enkelt sagt om at hjernen får for lite næring hos pasienter med atrieflimmer.
En sammenheng flere forskergrupper har antydet lenge, men som ingen har klart å bevise før nå.
– Når vi nå har tre uavhengige studier som viser det samme, da kan vi slå fast at det er en sammenheng mellom atrieflimmer og demens. Vi finner det både i tverrsnittsstudie og når vi følger personene over år, sier hjerteforsker Henrik Schirmer ved Universitetet i Oslo.
Mer fokus
Forskningen er basert på den store folkehelseundersøkelsen i Tromsø, Tromsøundersøkelsen, som har hentet helsedata fra mer en 45 000 personer siden 1974.
Ifølge Maja-Lisa Løchen ved UiT er det mer fokus på å forske på sammenhengen mellom hjerte og hjerne nå enn det var tidligere.
– Jeg håper vi etter hvert kan finne behandling som kan forebygge demens hos personer med hjerteflimmer, sier hun.
Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber både med hjerte- og karsykdommer, og med demens. De mener de ferske funnene er viktige.
– Vi har jo lenge vært kjent med sammenhengen mellom hjerte- og hjernesykdommer. At vi nå får mer slik kunnskap basert på norske pasienter er veldig bra. Det er viktig å kartlegge de risikofaktorene som finnes, for å kunne gi en best mulig behandling, sier Anne Rita Øksengård, forskningsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som forstår om en del personer kan bli bekymret på grunn av de nye funnene.
SPENNENDE: Anne Rita Øksengård i Nasjonalforeningen for folkehelsen synes forskningen fra Tromsøundersøkelsen er spennende.
Foto: Eva Brænd / Nasjonalforeningen for folkehelsen– Det er forståelig at noen kan bli engstelige. Men det er viktig å huske på at det ikke betyr at du kommer til å få demens, men at det kan innebære en forhøyet risiko, dersom du rammes av hjertesykdom, sier Øksengård.
– Samtidig understreker jo denne forskningen viktigheten av rett behandling dersom du rammes av hjerteflimmer.
