Hopp til innhold

Advarer mot grønnvasking av grønne fond

Grønn sparing kan være et tiltak for å bli mer klimavennlig, mener lederen for Framtiden i våre hender, men hun advarer mot å bli lurt.

Anja Bakken Riise

POSITIV TIL GRØNNE FOND: Det kan være et godt klimatiltak, særlig om du har en del penger, men også bare ved at vi er mange småsparere.

Foto: Renate Madsen / Pressefoto

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

– Ved å plassere pengene våre grønt så signaliserer vi til bankene at vi er opptatt av klima og miljø, sier Anja Bakken Riise.

Hun er leder for Framtiden i våre hender (FIVH), og mener nordmenn kan bli mer klimabevisste i måten vi velger å spare pengene våre.

Likevel advarer hun om å tro at alt er klimavennlig, selv om det er merket grønt eller gir seg ut for å være det.

– Å se etter fond som er definert som grønn av en objektiv tredjepart kan være lurt, sier Riise.

Grønn utvikling

Grønn sparing er forskjellige måter å sette sparepenger eller pensjon i spareprodukter, som for eksempel grønne fond, forklarer seniorrådgiver for bærekraft i DNB, Line Asker.

Grønne fond skal være miljøvennlige, klimavennlige og/eller bærekraftige.

Et fond består ofte av mange ulike typer aksjer. En aksje er en eierandel i en bedrift. Men et fond kan også bestå av både lån og eierandeler i bedriftene.

Dermed kan grønne fond være en investering i selskaper, som skal bidra til morgendagens løsninger.

– Vi ser helt klart økt etterspørsel og oppmerksomhet rundt grønne fond de siste årene, sier Asker i DNB.

Line Asker, seniorrådgiver for bærekraft i DNB

VIL SATSE MER GRØNT: For DNB er det et helt klart mål å legge mer til rette for investeringer i det grønne skiftet.

Foto: Stig B. Fiksdal / Stig B. Fiksdal

Redd for grønnvasking

Studenten Fredrik Askim er kritisk til enkelte grønne tiltak på grunn av muligheten for grønnvasking.

Grønnvasking går ut på at selskaper bruker misledende markedsføring for å virke mer miljø- og klimavennlige enn det de egentlig er.

For eksempel kan et selskap skryte av at de bruker solcellepanel, uten å nevne at dette er på en oljeplattform.

Fredrik Askim, Karriere-, likestillings- og bærekraftsansvarlig ved studentparlamentet UiT

OPPTATT AV KLIMA OG MILJØ: Fredrik studerer statsvitenskap ved UiT i Tromsø. I tillegg er han bærekraftsansvarlig ved studentparlamentet UiT.

Foto: Simen Meistad Hermansen / NRK

– Det er jo svada, mener Fredrik, som selv ikke har pengene sine i fond.

Han er likevel positiv til grønn sparing om man kan unngå grønnvasking.

Råder folk til å se etter svanemerkede fond

Anja Bakken Riise i FIVH mener folk bør tenke seg litt om når man skal kjøpe grønne fond.

– Å velge svanemerkede fond kan være en god idé, da dette er kontrollert av en objektiv tredjepart og ikke bare høres grønt ut, sier Riise.

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge og de andre nordiske landene.

NRK forklarer

Svanemerkede fond enkelt forklart

Et svanemerket fond skal

Velge bort de verste selskapene og bransjene innen blant annet kull, olje, gass, kjernekraft, tobakk, våpen og brudd med internasjonale normer.

kilde: svanemerket.no

Et svanemerket fond skal

Velge mer bærekraftige selskaper gjennom å premiere virksomheter som bidrar til bærekraftig utvikling og følger EUs krav til åpenhet rundt økonomi og bærekraft.

Et svanemerket fond skal

Engasjere seg i selskapene de investerer i, gjennom å påvirke der det er usikkert om de lever opp til internasjonale normer.

Et svanemerket fond skal

Ha åpenhet rundt fondets innhold i tillegg til å gi ut en årlig bærekraftsrapport.

I svanemerkede fond finner vi norske selskaper som Orkla, Norsk Hydro og flere norske kraftprodusenter.

De svanemerkede fondene egner seg best for langsiktige investeringer, da risikoen i fondene er jevnt over medium til høy.

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge og de andre nordiske landene, EU Ecolabel er det offisielle miljømerket i EU. Stiftelsen Miljømerking Norge forvalter (driver) begge de offisielle merkeordningene i Norge.

SVANEMERKET: En forsikring om at et fond faktisk er grønt

DNB bruker ikke svanemerket forteller Asker, i stedet benyttes EUs regelverk og en etikk-merking.

EUs krav til grønne fond

EU-regelverket skal fremme åpenhet, brukervennlighet og hindre grønnvasking i finansbransjen.

EU fikk hard kritikk for regelverket i en sak hos nyhetsbyrået Reuters for et år siden.

Kritikken gikk blant annet ut på at de ble brukt som en merkeordning på fondene. Noe som ikke var meningen fra EUs side.

Kravene var i tillegg for vage, og kunne virke mot sin hensikt.

Framtiden i våre hender støtter kritikken. De ønsker et strengere regelverk for å kunne kalle noe grønt.

Les også: – Når oljefondet setter et konkret tidfestet mål om nullutslipp, får hele verden det med seg

Anja Bakken Riise
Anja Bakken Riise

Artikkel 8 i EUs krav er blitt omdøpt til lysegrønt av finansbransjen.

Selv markedsfører finansbransjen en tredjedel av verdens profesjonelt forvalta kapital som grønt eller bærekraftig, opplyser Riise i FIVH.

DNB tilbyr flere lysegrønne fond. Et av dem inneholder Kongsberggruppen. I tillegg finner man også flere olje- og gasselskaper på denne listen.

– Dette understreker behovet for å stramme inn EUs regelverk, sier Riise.

– Vi trenger et regelverk som gjør det lettere for en forbruker å sammenligne fond og banker. I dag er det ekstremt forvirrende.

Bærekraftsrådgiver Asker påpeker at det ikke er DNB som forvalter eller merker dette fondet, selv om de tilbyr det.

Selv om DNB verken er dårligere eller bedre enn andre norske banker, mener Anja Bakken Riise at de likevel har et stort ansvar som Norges største bank.

Les også: Fornybar-fond har puttet 370 millioner i bedrifter mistenkt for tvangsarbeid

Goldwind i Xinjiang
Goldwind i Xinjiang