Høyesterett: Norge har enerett på Svalbards kontinentalsokkel

Høyesterett har avgitt sin dom på et sivilt søksmål fra det latviske rederiet SIA North Star Ltd., som ble dømt etter havressursloven for å ha fisket på Svalbards kontinentalsokkel.

Søksmålet handler om at rederiet i 2019 søkte til norske myndigheter om lov til å fiske i området, men fikk nei. Grunnen for avslaget er at norske myndigheter mener det er kun Norge som har lov til å fiske på Svalbards kontinentalsokkel.

Dette endte i søksmål, fordi rederiet mener de har rett til å fiske i området på grunn av Svalbardtraktaten.

Høyesterett har bestemt at Svalbardtraktatens geografiske virkeområde ikke gjelder utover territorialfarvannet. Med det er det fastslått at rederiet fisket ulovlig i 2017, og staten får medhold i avslaget de ga i 2019.

Dommen var enstemmig og ble lest opp av høyesterettsdommer Arne Ringnes.

– Dette betyr at vi har vunnet frem måten denne konkrete saken er behandlet på, også betyr det at staten har vunnet frem og får Høyesteretts anerkjennelse for sin tolkning av Svalbardtraktaten, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran slår fast at Høyesterett har sagt seg enig med staten om hvordan Svalbardtraktaten skal forstås.

– Dette betyr ikke annet enn at vi vil videreføre det regimet som er etablert for ressursforvaltning i norske havområder. Dommen bidrar dermed til et fortsatt stabilt og forutsigbart regime, skriver Skjæran i en kommentar til NRK.

Stor betydning

Avgjørelsen har stor betydning for Norge, fordi den har innvirkning på hvordan man skal tolke Svalbardtraktaten.

Dersom dommen hadde gått i rederiets favør, ville Norge måtte dele på ressursene som befinner seg på Svalbards kontinentalsokkel.

– Og da gjelder det ikke bare snøkrabber. Det gjelder også olje, gass, mineraler og fiskeri. Konsekvensen av en dom der Svalbardtraktaten gjøres gjeldende på kontinentalsokkelen vil ha potensielt store konsekvenser for Norge, mente Øystein Jensen, ekspert på havrett og jussprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo da rettssaken startet i januar

Hva er konflikten?

Dagens dom gir et svar på hvor langt ut i havet Svalbardtraktaten skal gjelde. Til nå har ordlyden i traktaten blitt tolket bokstavelig. Med den tolkningen gjelder ikke traktaten ut over territorialfarvannet.

Og hvor langt ut traktaten gjelder er viktig. For et punkt i Svalbardtraktaten er bestemmelsen om likebehandling. Avtalen innebærer at innbyggere i alle land som har undertegnet traktaten skal behandles likt.

Personer eller selskap fra et av de 43 andre landene som har undertegnet traktaten, skal ha de samme rettighetene som norske personer eller selskaper.

Dersom det bestemmes at Svalbardtraktaten gjelder utover territorialfarvannet, får også de 43 landene den samme retten til ressursene i området som Norge.

Da traktaten ble skrevet under i 1920, fantes det ikke bestemmelser om verken kontinentalsokkel eller økonomisk sone. Det ble regelfestet i FNs Havrettskonvensjon fra 1982. Med disse fikk Norge utvidet sine rettigheter på Svalbard, men Svalbardtraktaten stanset fremdeles på grensen til territorialfarvannet.

Flere stater som har signert traktaten og EU mener at retten til likebehandling også gjelder på kontinentalsokkelen, fordi man må ta hensyn til bestemmelser som er gjort etter traktaten ble signert. Norge står fast på at traktaten ikke gjelder utover territorialfarvannet.

Hadde lisens fra EU

EU mener derfor at andre land har rettigheter til å fiske på Svalbards kontinentalsokkel, og har gitt flere båter lisens til å fiske i området. I 2017 ga de 16 fartøy lisens, et av dem var snøkrabbebåten «Senator», som tilhører det latviske rederiet som i dag er i Høyesterett.

Likevel ble de januar 2017 arrestert av den norske kystvakta, siktet for ulovlig fangst av snøkrabbe på den norske kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.

Både kapteinen og rederiet ble dømt til bøter for brudd på havressursloven.

Latvierne valgte å anke saken. De mener de har rett til å fange krabbe, med bakgrunn i Svalbardtraktatens prinsipp om likebehandling og tillatelse fra EU til å fiske i området.

Saken havnet i Høyesterett som forkastet anken. Saken har likevel fått en dom i dag, fordi det latviske rederiet sendte inn et sivilt søksmål.

Advokat Hallvard Østgård har ført saken på vegne av rederiet. Han er ikke overrasket over utfallet.

– Vi var klar over at det kunne bli et slikt utfall, sier advokaten.

Videre håper han at en nasjon vil ta saken opp for det internasjonale domstolen, som er lokalisert i Haag i Nederland.

– Der er jeg definitivt ikke sikker på om Høyesteretts argumentasjon kommer til å stås, sier Østgård.