Hopp til innhold

Skolesekk med regnbuefarger splitter foreldre i samisk bygd

I Kautokeino har den nye skolesekken til 1.-klassingene skapt rabalder. Noen mener barn bør slippe å gå med Pride-farger, mens andre mener åpenhet rundt homofil kjærlighet nettopp er det bygda trenger mer av.

Foreldre i Kautokeino reagerer på bruken av Pride-sekk til førsteklassinger. Andre foreldre reagerer på reksjonen. 
T.v. Sara Beate Eira, t.h. Anne Laila P. Skum

Sara Beate Eira Persson og Anne Laila P. Skum er på kollisjonskurs når det gjelder skolesekken med regnbueflagg.

Foto: Lisa Kristensen, Tarjei Jensen Bech og Arvu

– Jeg er overhodet ikke med på at våre barn skal gå med reklame for den ideologien som Pride står for. Den er imot alt vi står for og tror på. At fylkeskommunene i det hele tatt presterer å komme med den til førsteklassingene er helt uhørt.

Det sier Anne Laila P. Skum fra Kautokeino. Hun tilhører pinsemenigheten i Kautokeino og er mor til en av de som skal begynne i første klasse til høsten.

Hun er på kollisjonskurs med en annen førsteklasse-mor.

– Vi burde virkelig være kommet lenger i 2022. Det er kjempevanskelig for folk fra Kautokeino å komme ut som homofil. Dette viser at vi har en lang vei å gå her oppe, sier Sara Beate Eira Persson.

Sara Beate Eira Persson mener folk i Kautokeino må snakke mer om tabubelagte tema som homofili. – Vi kan ikke leve i vår egen akvariebolle, sier hun.

Sara Beate Eira Persson mener folk i Kautokeino må snakke mer om tabubelagte tema som homofili. – Vi kan ikke leve i vår egen akvariebolle, sier hun.

Foto: Åse Margrethe Paulsen Pulk / Sametinget

Flere reagerer

Det som har utløst rabalderet i den samiske bygda i Finnmark er de nye skolesekkene til neste års førsteklassinger. En gave fra Finnmark fylkeskommune.

Sekken er gul og med en regnbuefarget trekant på lokket.

En vanlig regnbue har syv farger, hvorav to lillanyanser. Denne trekanten har kun en lillafarge, samt de fem andre regnbuefargene.

Dette er likt det man finner i Pride-flagget, som homobevegelsen har brukt som sitt symbol siden 70-tallet.

Denne skolesekken er en gave til alle som begynner i første klasse i Troms og Finnmark til høsten.

Denne skolesekken er en gave til alle som begynner i første klasse i Troms og Finnmark til høsten.

Foto: Tarjei Jensen Bech

Og det er dette som har satt sinnene i kok.

Krf-politikerne Karin Arnesen Hamnevoll og Truls Olufsen-Mehus skriver i et debattinnlegg hos Nettavisen at politiske symboler ikke har noe på skolesekker å gjøre.

– Vi hadde nektet seksåringene våre å gå med SV- eller Frp-logo på skolesekken sin første skoledag. Vi hadde heller ikke tillatt et Black Lives Matter-merke, og helt utenkelig er et hakekors, skriver de i innlegget.

Les også: KrF-politikere vil ikke la barna deres gå med skolesekk med regnbuefarger

– Ikke imot homofile

Anne Laila P. Skum i Kautokeino er enig. Samtidig understreker hun at hun ikke har noe imot homofile.

– Vi er imot alt hat av homofile og vi støtter ikke noe mobbing av homofile. Homofile er like høyt elsket som alle andre, sier hun.

Skum sier at hun forholder seg til det bibelen sier er sant.

– Ekteskapet er mellom mann og kvinne og vi er skapt som gutt og jente. Og det er det vi forholder oss til og det jeg snakker med mine barn om, sier Skum.

Anne Laila P. Skum

Anne Laila P. Skum mener Finnmark fylkeskommune setter kristne barn utenfor ved å gi ut en sekk med regnbuefarger på.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Hun har sendt brev til rektor ved Kautokeino barneskole og til Finnmark fylkeskommune, der hun ber om at de ikke deler ut sekkene.

– Skolen skal være reklamefri og sender de ut denne sekken så bryter de loven, sier Skum.

Hun mener snakket om mangfold også må inkludere de kristne.

– Pride og bibeltro er motpoler. Hvis du inkluderer det ene ekskluderer du det andre. Det er galt å dele ut en sekk som ikke omfavner alle og som setter de kristne barna utenfor.

Skolesekkene bruker normalt å deles ut til førsteklassingene på førskoledagen på våren. Slik ble det ikke i år. Sara Beate Eira Persson synes det er trist. Hun forteller at på førskoledagen hadde hennes barn gledet seg til å få en ny skolesekk.

– Men da vi kom dit sa læreren at siden vi ikke skal dele ut sekkene, må vi finne noe annet å gjøre.

Skal deles ut

Rektor ved barneskolen Anna Margrethe Bæhr Hætta sier at skolesekkene skal deles ut.

– Alle skal få sekk. Det er tross alt en gave fra fylkeskommunen, sier hun til NRK.

Men samtidig vedgår hun at det har oppstått debatt rundt sekkene, og at skolen forsøker å balansere hensynet til begge parter.

– Vi må være åpen for de som ikke vil at barna skal lære så mye om dette og samtidig ta hensyn til de som ikke har turt å fortelle om det.

Rektor ved Kautokeino barneskole, Anna Margrethe Bæhr Hætta, prøver å ta hensyn til alle i saken med skolesekkene til 1.klassingene.

Rektor ved Kautokeino barneskole, Anna Margrethe Bæhr Hætta, prøver å ta hensyn til alle i saken med skolesekkene til 1.-klassingene.

Foto: Johan Mathis Gaup

For noen år siden avslørte Altaposten at den kristen grunnskolen i Alta, AKG, hadde en praksis med å lime igjen sidene i naturfagbøkene, som omhandler blant annet prevensjon og homofili.

På spørsmål til rektor om Kautokeino skole følger læreplanen i forhold til læren om homofili, svarer rektor:

– Det må vi enten man vil eller ikke.

Les også: Åtteåringer skulle oppgi hvilket kjønn de følte seg som. – Jeg ble sjokkert, sier far

Lars Martin Lillevold
Lars Martin Lillevold

– Feigt

Sara Beate Eira Persson er kritisk til at rektor ikke på en tydelig måte kan stille seg bak verdier som mangfold og likeverd. Hun sier at homofili fortsatt er et stort tabu i samiske samfunn.

– Hvis ikke de som har disse posisjonene klarer å være tydelige, er det ikke rart at det er grobunn for mye grums rundt dette temaet.

Hun synes skolen burde snakket med foreldrene om saken.

Jeg synes det er feigt å ikke ta denne diskusjonen med foreldrene og med FAU.

Anne Laila P. Skum mener Finnmark fylkeskommune har satt skolene i en vanskelig situasjon og at de lager utenforskap for de barna der foreldrene ikke vil at barna skal bære sekkene.

– Hvis de er så hodeløse at de deler den ut når de vet at noen blir satt utenfor, så bryter de sitt eget prinsipp om mangfold og likeverd, sier hun.

Glad for debatten

Agnete Masternes Hanssen er fylkesråd for samferdsel i Finnmark fylkeskommune. Hun angrer ikke på regnbuetrekanten.

– Jeg er helt uenig i at dette er et ideologisk flagg. Regnbueflagget er symbol for likeverd, mangfold og frihet til å elske hvem man vil. Jeg mener vi som fylkeskommune skal fremme disse verdiene, sier Masternes Hanssen.

Viktig å kunne støtte unge russere i krigssituasjonen, mener Agnete Masternes Hanssen, fylkesråd i Finnmark.

Fylkesråd for samferdsel i Finnmark fylkeskommune, Agnete Masternes Hanssen, er glad for at skolesekkene har skapt debatt.

Foto: Frode N. Børfjord / NRK

– Kan du skjønne de som ikke vil at barna deres skal bære en sekk med et symbol for homofil kjærlighet når de er imot det selv?

– Nei, det kan jeg ikke. Regnbueflagget står for verdier som også kristne burde kunne stille seg bak.

Masternes Hanssen mener rammene for disse verdiene er trangere i små samfunn og at det derfor er ekstra viktig at noen tør å stå opp for de som ikke selv makter det.

– Debatten har vist at det er nødvendig at vi har politikere som tør å stå opp for retten til å være seg selv og elske hvem man vil. Selv om det ikke var intensjonen så er jeg glad for diskusjonen som er oppstått, sier hun.

Les også: Pride-toget er for seksualisert for barn, mener lærer.

Pride-paraden i Oslo i 2018
Pride-paraden i Oslo i 2018