Åtteåringer skulle oppgi hvilket kjønn de følte seg som. – Jeg ble sjokkert, sier far

Etter at NRK publiserte saken, har vi lagt til at Lars Martin Lillevold er lærer ved en barneskole og pastor i en frikirke.

Lars Martin Lillevold jobber som lærer på en barneskole og er pastor i Frikirken, men uttaler seg som far.

Hjemme ved kjøkkenbordet i Porsgrunn snakker han ofte med barna om hva de har gjort og lært i løpet av dagen.

Det var i en slik samtale hans åtte år gamle sønn fortalte at de hadde lært om kjønn på skolen.

Klassen hadde sett en animasjonsfilm om en person som var usikker på kjønnet sitt, og som senere fremsto som det motsatte kjønn.

– Så skulle de skrive hvilket kjønn de opplevde seg som på en lapp og gi til læreren. Sønnen min skjønte på en måte ikke spørsmålet. Han er jo gutt, sier Lillevold.

Hvordan reagerte du?

– Jeg ble satt ut og sjokkert egentlig. Nå er det kommet så langt ned som til tredje klasse. Jeg blir bekymret for at man tar dette for fakta, når det er så stor diskusjon rundt det.

Lillevold mener åtteåringer er for små til å ta stilling til hvilket kjønn de er.

– Det legges frem som om man har en slags valgfrihet. Som pappa vet jeg hvor vanskelig det er for barn å velge mellom lettmelk og ekstra lett. Så skal de ta stilling til dette som går sånn i dypet på livet. Jeg opplever at man sår en tanke om at «kanskje er det derfor jeg er litt annerledes».

Gir lærerne frihet

Stridsklev skole ønsker ikke å kommentere episoden.

Kommunalsjef for oppvekst i Porsgrunn, Tollef Stensrud, sier skolen brukte et opplegg fra Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Timen skulle forberede barna på en teaterforestilling fra den kulturelle skolesekken.

– Bør åtteåringer ta stilling til hvilket kjønn de opplever at de er?

– Det er helt feil å blande seg inn i hva som skjer i en undervisningstime i Porsgrunnskolen fra mitt ståsted. Jeg har full tillit til at lærerne behandler kjønnsmangfold på en profesjonell måte.

Les også Osloskolen med i Pride-paraden. – For seksualisert for barn, mener lærer

Flere kjønn i lærebøkene

Med de nye læreplanene fra 2020 har temaer som kjønnsmangfold og kjønnsidentitet fått en viktigere plass i norsk skole. Dette gjenspeiles i lærebøkene.

I Aschehougs lærebok i samfunnsfag for 5. trinn står det:

«Hvordan kroppen din ser ut og hvilket kjønn man har, trenger ikke alltid å henge sammen.»

August, som er ikke-binær, sier:

«Da jeg ble født, gjetta legene på sykehuset på at jeg var jente (...) men da jeg gikk på videregående skole, måtte jeg fortelle dem at legene tok feil»

«Det er faktisk ingen andre enn du selv som kan vite hvilket kjønn du er»

Utviklingen skaper debatt. Et opprop mot «kjønnsforvirrende undervisning i skolen» har over 10.000 underskrifter.

Nylig opprettet en gruppe nettstedet foreldrenettverket.no, som skal «støtte foreldre i møte med Pride i barnehager og skoler».

– Ville fått det bedre

Jane-Victorius Gipling Bonsaksen er påtroppende leder i Skeiv Ungdom og ikke-binær transperson. Hen tror det ville gjort en forskjell i oppveksten om læreren hadde fortalt at det finnes flere enn to kjønn.

– Jeg gikk lenge rundt og hadde et stort ubehag rundt hvem jeg var. Jeg visste bare om Espen Esther. Om jeg hadde lært om kjønnsmangfold, hadde jeg fått de verktøyene jeg trengte til å plassere meg i en kontekst rundt kjønn tidligere.

– Kunnskap forvirrer ikke

Rosa kompetanse, som er en del av organisasjonen Fri, underviser blant annet lærere om kjønn og seksualitetsmangfold. De har også laget et undervisningsopplegg.

Avdelingsleder, Marthe Holmedal Øvrum, har ikke inntrykk av at barn blir forvirret av undervisningen som gis om kjønnsmangfold.

– Våre tilbakemeldinger fra lærere er at kunnskap er noe som trygger barn, ikke forvirrer. Voksne som kan noe om mangfold, evner å stå godt i samtalene med barn og unge. Kanskje er det de voksne vi må trygge og ikke barna.

Hun sier barn som bryter med kjønnsnormer er en særlig sårbar gruppe.

– Dette understrekes i et rundskriv fra Udir. Skal man klare å anerkjenne og ivareta mangfoldet av mennesker, må man snakke om det på en alderstilpasset måte.

Spesialrådgiver i RVTS sør, Karen Ringereide sier kjønnsmangfold bare er ett av over 30 temaer de tar opp i undervisningsoppleggene deres.

– Det er viktig med tanke på unges psykiske helse og bidrar til å bryte ned tabuer. Dette handler om et grunnleggende menneskesyn.

– Sår tvil i hele gruppen

Lillevold sier han forstår at voksne mennesker kan ende med å gjennomgå en kjønnsoperasjon.

– Det har jeg stor forståelse for at må være en krevende situasjon, men det er en annen debatt. Voksne mennesker har erfaringer og kan ta reelle valg.

– Men noen sier nettopp at tankene om dette kom tidlig?

– Det tror jeg er helt reelt, men at en minoritet opplever det sånn må ikke så tvil hos hele gruppa. Man skal gi rom og plass for de som strever og hjelpe dem. Barn må få være barn. De skal få lov til å leke og være seg selv uten at de behøver å tenke på hvem de er.