Osloskolen med i Pride-paraden. – For seksualisert for barn, mener lærer

25. juni fylles Oslos gater igjen av et fargerikt folkehav under Pride-paraden Nytt av året er at Osloskolen stiller med egen fane.

I et brev fra Utdanningsetaten til skolene , inviteres alle med tilknytning til Osloskolen til å gå i toget, som arrangeres etter at skoleferien har startet.

Skolene oppfordres også til å feire Pride i ukene før og å lage slagord til toget sammen med elevene. I brevet er det lenker til undervisningsopplegg fra Rosa kompetanse og Skeiv Ungdom.

– Burde informert foreldre

Lærer ved Årvoll skole, Anders Noreng, mener deltagelse i toget er toppen av et isfjell, og at foreldre burde blitt informert om opplegget knyttet til Pride i juni.

– Når du sender barn på en offentlig skole, tenker du at den skal være nøytral, at den ikke skal pushe ideologier. Så, enten vær ærlig og si ifra til alle foreldre hva som foregår, eller så synes jeg det blir feigt.

Han er kritisk til at skolen, gjennom Pride, lærer barn at det finnes flere enn to kjønn.

– Det er mange drøye undervisningsopplegg der barn lærer at det er flere kjønn og at man selv kan bestemme hvordan man vil bytte frem og tilbake. Dette er ikke bevist vitenskapelig.

Noreng sier han ikke har noe imot at voksne selv velger å gå i toget, men han ville ikke sendt barn dit.

– Etter det jeg har sett og hørt, er deler av toget overseksualisert. Det er generelt noe man ønsker å holde barn vekk fra.

– For mange handler Pride først og fremst om mangfold og toleranse?

– Jeg opplever Pride-ideologien som intolerant. Det er ikke rom for å mene annerledes om påstandene som fremsettes som fakta. Om noen år får jeg kanskje ikke lov til å undervise fordi jeg ikke støtter pride.

– Politikk i fargerik glasur

Han får støtte fra Peter Risholm i det nystartede Foreldrenettverket.no som skal «støtte foreldre i møte med Pride i barnehager og skoler».

Risholm har også vært engasjert i en Underskriftskampanje mot kjønnsforvirrende undervisning.

– På samme måte som skolen ikke går i 1. mai-tog, bør de heller ikke delta i Pride. At foreldre tar med barn på eget initiativ er en annen sak, men Osloskolen bør ikke stille som deltager med egen fane.

Han viser til at organisasjonen Fri, som arrangerer Pride, blant annet vil fjerne sexkjøpsloven og åpne for altruistisk surrogati i Norge.

– Pride fremmer dessuten en ideologisk forståelse av kjønn som ikke er riktig. Barn har ikke forutsetninger for å forstå innholdet i Pride, som er pakket inn i en fargerik glasur. De brukes som brekkstang for å innføre en politikk vi ikke er tjent med. Det er dypt problematisk.

Vil inkludere alle

Direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, sier de vil gå i toget for å vise at mangfold er en viktig verdi i Osloskolen.

– Alle ansatte og elever hos oss skal føle at de er inkludert og en del av et fellesskap uavhengig av hvem de elsker.

– Foreningen Fri kjemper for saker det ikke er politisk flertall for i dag. Forstår du de som mener skolen derfor «pusher» ideologi på elevene?

– Det er jeg uenig i. Pride er først og fremst en feiring av mangfold og så mener folk forskjellige ting, men Osloskolen skal delta og gjøre det vi kan for at det blir gode og trygge rammer bak vår fane.

– Burde dere informert foreldre om opplegget nå i juni?

– Foreldrene er godt kjent med at Osloskolen jobber for verdier som toleranse, menneskeverd og respekt for mangfold. Dette er en del av vårt oppdrag, og her er læreplanene veldig tydelige. Vi bruker Pride som en del av undervisningen.

– Dehumaniserende retorikk

Leder i foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang, avviser at Pride fremmer en ideologi.

– Vi er mennesker, ikke ideologi. Dette er dehumaniserende retorikk som reduserer og sletter levde liv. Det å fjerne sexkjøpsloven og å tillate altruistisk surrogati er dessuten legitime, politiske saker vi har støtte for fra flere politiske partier og organisasjoner, sier Gjestvang.

Han mener læreplanene i skolen harmonerer med verdiene i pride-markeringer.

– Det handler om et verdisett vi som nasjon ønsker å lære opp kommende samfunnsborgere i, slik at de kan stå trygt i hvem de er og i møte med andre som ikke ligner på dem.