KrF-politikere vil ikke la barna deres gå med skolesekk med regnbuefarger

Til høsten starter nesten 3000 barn på skole i Troms og Finnmark. I år er det også 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge.

Dette markerer Troms og Finnmark fylkeskommune ved at førsteklassingene får regnbueflagg på skolesekken.

Det reagerer KrF-politikere på.

Sammen skreiv Karin Arnesen Hamnevoll og Truls Olufsen Mehus et leserinnlegg som ble publisert hos Nettavisen tirsdag formiddag.

– Slik jeg ser det er det blitt et politisk symbol på lokket på ryggsekken, ved at det er et seksfarget prideflagg der, sier Mehus.

Mehus mener at ting det offentlige kjøper til alle barn bør være uten politiske symboler.

– Ikke alle blir inkludert med regnbueflagget, og hvis du vil inkludere alle så får du bruke det norske flagg. Da inkluderer du kanskje alle, sier Mehus.

Det var iTromsø som omtalte saken først.

Spent på om skolen tar imot sekkene

Hamnevoll i KrF Troms og Finnmark setter spørsmålstegn ved begrunnelsen til fylkeskommunen. Hun har fått tilbakemeldinger fra flere foreldre.

– De er overrasket over at sekken har et slikt merke. Flere vil ikke ta imot sekken, sier Hamnevoll.

Hun har en 6-åring som til høsten starter i førsteklassen, og Hamnevoll er usikker på skolen barnet skal gå på vil ta sekken i bruk.

– Jeg er spent på om skolen tar imot sekken. Jeg kommer ikke til å la mine barn gå med en slik sekk, sier Hamnevoll.

Også partikollega Mehus sier at barnet hans ikke skal gå med skolesekken.

Hamnevoll mener ikke at det er rett at et barn i en så tidlig alder skal gå med en slik skolesekk, og at skolen bør være politisk nøytral.

– Skolesekken bør være uten politiske symboler. Barn bør ikke bli brukt til å reklamere for denne ideologien.

Vil bidra til mangfold og inkludering

Fylkesordfører i landets nordligste fylke, Tarjei Jensen Bech mener at reaksjonene understreker hvor viktig det er å ha regnbuesekken.

– Vi har fortsatt en vei å gå, slik at alle føler seg inkludert og som en del av et mangfold.

Jensen Bech understreker at regnbuen er et allment symbol, og at vi alle er barn av regnbuen.

– Under koronaen var det et symbol på at alt går bra. Det handler også om at alle barn er like mye verdt, og at vi skal bidra til mangfold og inkludering, uansett hvilken seksualitet man har.

Han trekker frem at det er viktig at man starter tidlig med å jobbe mot hat og for inkludering, siden «jævla homo» fortsatt er et av de vanligste skjellsordene i skolegården.

Både tidligere, og nåværende fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen og Agnete Masternes Hansen, var med i produksjonen av skolesekken med regnbue på. Jensen Bech berømmer dem for den gode idéen, og arbeidet med sekken.

– Skal spandere sysett

Lars Kaupang, daglig leder i Arctic Pride, har fått flere tilbakemeldinger på at sekken er propaganda for barn. Han hadde selv ikke hørt noe om regnbuesekken før saka ble tatt opp i media.

– Det er noe fylket har gjort for egen maskin, så jeg synes det er en akt av solidaritet, ikke propaganda, sier han.

Han provoseres av at KrF beskriver sekken som en politisk symbol, og at det blir deres feil når offentlige instanser bruker regnbuen som et symbol på mangfold og inkludering.

– Det er farger. Barn ser en regnbue, barn ser ikke propaganda eller politisk agenda. Og det er heller ikke den måten fylket har ment det.

Kaupang har en klar beskjed til de som ikke liker den nye skolesekken.

– Hvis ikke du liker at det er en regnbue på sekken din så skal jeg spandere et sysett til deg, så kan du fjerne det selv.

Endrer ikke utseende på sekken

Fylkesordføreren er likevel klar på én ting, sekken blir som den er. De negative reaksjonene kommer ikke til å gjøre at designet endres.

Mehus tror det vil komme et alternativ til regnbuesekken.

– Vi har jo to oransje sekker som kan brukes, men den nye sekken er jo lysegrønn så den vil jo uansett skille seg ut.

Men både Jensen Bech og Kaupang gleder seg til å se sekken i bruk til høsten.

– Jeg synes det er en flott sekk, og gleder meg til at førsteklassingene skal bruke den, sier Jensen Bech.

NRK hadde først en nettmeningsmåling i denne saken, men den er fjernet på grunn av upresis spørsmålsstiling.