Hopp til innhold

Frykter overbehandling innen psykiatri – har sendt bekymringsmelding til fylkeslegen

Finnmarkssykehuset frykter at pasienter blir utsatt for overbehandling innen privat psykisk helsevern. – Det er fritt fram for de private å behandle så mye de vil, og så lenge de vil, sier medisinsk fagsjef.

Harald Gunnar Sunde

Harald Sunde ved Finnmarkssykehuset lurer på om for mye behandling kan virke mot sin hensikt.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Finnmarkssykehuset har sendt inn en bekymringsmelding til fylkeslegen for å få undersøkt den faglige forsvarligheten innen psykiatri.

Pasienter som ikke får hjelp innen gitt frist, får nemlig tilbud om behandling andre steder. Når dette skjer ved Finnmarkssykehuset, går pasientene over til private klinikker.

Men ved de private klinikkene er behandlingsforløpene mye lenger enn ved Finnmarkssykehuset. I perioden 2018 til i dag har 30 pasienter ved en av de private klinikkene fått i gjennomsnitt 62 konsultasjoner. På Finnmarkssykehuset er et ordinært behandlingsforløp på 10 konsultasjoner per pasient.

Harald Sunde, medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset, frykter at pasienter blir frarøvet en selvstendig utvikling ved for mye behandling.

– Det er jo et mål at pasienter skal bli i stand til å ta vare på seg selv. Hvis man da går i et forferdelig langt behandlingsopplegg kan det medføre at pasientene ender opp med en avhengighet av å gå i behandling. Det er uheldig, sier Sunde.

Sunde mener dette kan være brudd på helsepersonellovens paragraf 6, som omhandler ressursbruk. Der står det at verken pasient eller institusjon skal utsettes for unødvendig tap av tid eller utgifter.

Kirkenes sykehus

Finnmarkssykehuset ønsker at myndighetene skal se på ressursbruken innen psykisk helsevern.

Foto: André Bendixen / NRK

Begrensning

Med bekymringsmeldingen håper Sunde at fylkeslegen kan vurdere saken og komme frem til et svar på om regelverket kan endres.

– Jeg håper at fylkeslegen i Finnmark gjør en grundig vurdering og gir oss medhold i at at dette er et opplegg som ikke er i henhold til faglig standard.

I løpet av åtte år har Finnmarkssykehuset betalt 70 millioner kroner til private firmaer på grunn av dette. Sunde mener det beste hadde vært en grense for hvor mye behandling som kan gis.

– Det er fritt fram for de private å behandle så mye de vil, og så lenge de vil. Jeg mener det burde settes en grense på enten kronebeløp, tidsvarighet eller antall konsultasjoner.

Saken har tidligere vært oppe i Stortinget, uten at det har ført til noe.

– Det er ikke det at vi ikke har blitt hørt, men helseminister Bent Høie har ikke vist at han har forstått det og ønsker å gjøre noe med det, sier han.

Nye Kirkenes sykehus

Finnmarkssykehuset har i flere år prøvd å endre på reglene ved fristbrudd, uten å få gjennomslag.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Liten synliggjøring ved fristbrudd

En av klinikkene som blir nevnt i bekymringsmeldingen er Ressursklinikken AS. Ifølge klinikkoverlege Leif Roar Falkum gir de et forsvarlig behandlingstilbud.

Vi jobber under andre rammer enn det offentlige, og kan gi et annet tilbud.

Falkum skjønner at Finnmarkssykehuset reagerer, men mener også at kritikken kan snus andre vei.

Jeg skjønner at de reagerer, men vi kunne like gjerne snudd speilet her og diskutere om det offentlige avslutter sine pasienter for fort, sier Falkum.

– Behov ved kroniske og alvorlige lidelser

Ulrik Fredrik Malt, leder i Norsk psykiatrisk forening, sier at behovet for behandling over tid varierer fra pasient til pasient. Han forteller at dersom en pasient får for mye behandling, kan det føre til avhengighet, men at det i enkelte tilfeller er nødvendig med behandling over lengre tid.

– Særlig hvis det dreier seg om psykoterapi kan det være behov for lengre tidsbehandling. For eksempel ved kroniske og alvorlige lidelser, sier Malt.

– Samtidig må det understrekes at det store flertallet av de med psykiske lidelser, skal kunne få god hjelp i løpet av ti konsultasjoner.

Han tror, i likhet med Sunde, at enighet om pris eller volum kan være løsningen.

– Hvis man avtaler pris på forhånd, vil det i alle fall bli litt mer kontroll. Men om man kan behandle så lenge man vil og det offentlige betaler for det uansett, uten kontroll på om behandlingene er nødvendig, blir det helt håpløst.

Leder i Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt.

– Det ideelle hadde nok vært å øke ressursene til DPS. I løpet av de seneste årene har det blitt betydelig flere pasienter som henvises, sier Ulrik Fredrik Malt.

Foto: Beate Riiser / NRK

Avviser kritikken

Psykia AS er den andre av de to klinikkene som blir nevnt i bekymringsmeldingen. I en e-post til NRK skriver klinikkoverlege Thor Kvakkestad at deres virksomhet i Finnmark er tilnærmet avviklet og han avviser kritikken fra Sunde.

– Nå har vi kun igjen én pasient i Finnmark som har cirka én konsultasjon i kvartalet. Denne pasienten har en alvorlig psykisk lidelse med et langvarig behov for oppfølging av spesialisthelsetjenesten – et behov som også vedkommendes fastlege anser som helt avgjørende for at pasienten skal forbli stabil og unngå kostbare innleggelser.

Thor Kvakkestad

Thor Kvakkestad i Psykia AS, mener sykehusets bekymring ikke lenger er relevant for deres virksomhet.

NRK har prøvd å kontakte Helsedepartementet, for kommentar fra helseminister Bent Høie. De ønsker ikke å kommentere saken og henviser til spørsmålet som ble svart på i Stortinget 13. mars.

NRK har prøvd å få en kommentar fra fylkeslegen i Troms og Finnmark, men de ønsker ikke å si noe om saken så lenge den er inne for behandling.