Har punget ut 70 millioner til private firmaer: – En ond sirkel

I løpet av åtte år har Finnmarkssykehuset betalt 70 millioner kroner til private firmaer på grunn av fristbrudd innen psykisk helsevern. Nå vil helseforetaket ha en lovendring.

Kirkenes sykehus

Sykehusene i Hammerfest og Kirkenes har siden 2012 brukt 70 millioner kroner på private firmaer innenfor psykisk helsevern.

Foto: André Bendixen / NRK

– Vi kjenner at det svir. 70 millioner merker et lite helseforetak veldig godt på egen økonomi, sier medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset, Harald Sunde.

Siden 2012 har de hatt utgifter på 70 millioner kroner til private firmaer innen psykisk helsevern, uten at de får rett til innsyn i pasientenes behandling.

Pasienter som ikke får hjelp innen en gitt frist får nemlig tilbud om behandling et annet sted - på sykehusets regning.

Sunde mener det er viktig å ha et sikkerhetsnett som fanger opp pasienter de ikke får håndtert selv, men frykter dagens regelverk blir utnyttet.

– Det er litt spesielt at de private aktørene kan ta pasientene til behandling i det uendelige, og så mye som vedkommende vil. Jeg er heller ikke alltid sikker på at det er medisinsk grunnlag for det de holder på med.

Harald Sunde

Medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset, Harald Sunde, er ikke noen tilhenger av dagens ordning med fristbrudd. Når sykehuset rapporterer inn mindre egenaktivitet for hvert år, får de igjen mindre penger til neste års budsjett. Det gjør det vanskeligere å opprettholde et godt psykisk helsevern, sier han.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Vil endre regelverket

Ressursklinikken er en av de private aktørene som har fått inn pasienter på grunn av fristbrudd innen psykisk helsevern.

Styreleder Per Johannessen mener all behandling de gir er nødvendig og styrt av det helsefaglige.

Per Johannessen

Styreleder for Ressursklinikken, Per Johannessen, sier de forholder seg til reglene og avtalen de har inngått med HELFO. Det innebærer at Finnmarkssykehuset ikke kan se hvilke pasienter de behandler, men at de får en oversikt over antallet hver måned.

Foto: Privat

– Vi driver ikke med noe overbehandling, for å si det slik. Det skal gis et forsvarlig tilbud, og da kommer forsvarlighetsprinsippet inn, som er nedfelt i gjeldende helselovgivning.

For Finnmarkssykehuset har dagens regelverk blitt en «ond sirkel».

Flere potensielle pasienter forsvinner for godt. Det fører til at den økonomiske tildelingen fra staten blir mindre og fristbruddene flere og flere, ifølge Sunde.

Han mener regelverket bør endres, og at oppdraget de private aktørene får avgrenses.

– De private kunne fått et visst antall konsultasjoner, eller gjennomføre behandlingen innen en viss periode. Eventuelt kunne Finnmarkssykehuset fått pasientene tilbake når vi har ressurser til det, foreslår Sunde.

– Stort paradoks

Han får støtte av Arbeiderpartiets talsperson for psykisk helsevern, Tellef Inge Mørland.

Mørland mener sykehusene burde få innsyn i behandlingen, i tillegg til muligheten til å ta tilbake pasienter når de har kapasitet.

Tellef Inge Mørland

Arbeiderpartiets talsperson for psykisk helsevern, Tellef Inge Mørland.

Foto: Svein Sundsdal / Nrk

– Det er et veldig stort paradoks at man er bundet av avtaler med private firmaer, samtidig som jeg tror man kunne fått mye mer ut av de ressursene gjennom å styrke det offentlige tilbudet.

– Opp til pasienten

Ap-politikeren sendte nylig et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) angående temaet.

Høie sier han har forelagt spørsmålet til Helse Nord RHF.

Bent Høie

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Foto: Ole Berg-Rusten / Ole Berg-Rusten

På spørsmål om sykehusene vil få muligheten til å ta pasienter i privat behandling tilbake når de har kapasitet, svarer Høie at det er opp til pasienten om hvor behandlingen skal foregå.

– Helseforetakene kan ikke kreve at pasienten tilbakeføres når pasienten velger å motta et alternativt tilbud gjennom HELFO.