– Det lukter jo søtt og er alt du forbinder med godt. Jeg får en lykkefølelse når jeg lukter på babyer, sier mamma Marlene Nilsen.
Hun sitter med lille Ludvik på fanget og snuser forsiktig på hodet hans. Hennes erfaring stemmer godt overens med det en gruppe svenske forskere har sjekket: At duften av spedbarn kan hjelpe mot psykiske lidelser.
– Behandling uten bivirkninger
Biolog og forsker i psykologi, Johan Lundström, har bedt 30 kvinner snuse på ulike lukter, og da blant annet på innsiden av luer brukt av spedbarn.
Det skriver Forskning.no, som først har omtalt saken.
Resultatene tyder på at babylukt kan ha tilsvarende effekt på hjernen, som medisiner mot angst og depresjon, sier Lundström til NRK.
– I fremtiden håper vi å utvikle en nesespray med babylukt, som kan brukes som medisin mot depresjon og angst.
Forskerne vet enda ikke hvilke kjemikalier i babylukt som gir denne effekten, men at det har en positiv effekt på menneskehjernen, mener han er sikkert.
– Dersom vi får finansiert dette, vil vi få en helt ny måte å behandle psykiske lidelser på, tror han.
Kjærlighetshormon på spray
Professor i medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, Aina Westrheim Ravna tror på at det kan ligge noe i disse påstandene.
– Når det skjer en interaksjon mellom mor og baby, skiller kroppen ut et hormon som kalles oksytocin, som er et kjærlighetshormon. Forskning viser at dette har antidepressive egenskaper, sier Ravna.
Også norske forskere fra Universitetet i Oslo har annonsert at de er i gang med å utvikle en hormon-nesespray for psykisk syke. Der vil de bruke nettopp oksytocin, for å påvirke hvordan personer fungerer i sosiale situasjoner.
Signalstoffer i hjernen
Men ikke alle er like optimistiske. For det er langt mellom tanke og handling, mener Arne Holte. Han er professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og også tidligere assisterende direktør for psykisk helse i Folkehelseinstituttet.
– Det er ikke urimelig å tenke seg til at det kan fungere, men det er bare tanker.
Han savner tydelig bevis på at det faktisk kan fungere. For at hormoner som dopamin, melatonin og serotonin, som er signalstoffer i hjernen, kan påvirke sansestimuleringer, er ikke urimelig, mener han.
– Men det er milevis fra denne typen grunnforskning til behandling av angst og depresjon, sier Holte.