Folkehøgskole måtte selv pakke elevenes egne saker

180 kolli står pakket og klar for avreise fra Alta Folkehøgskole.

På grunn av koronapandemien måtte friluftsskolen, i likhet med alle landets folkehøyskoler, stenge.

I en uke har de ansatte pakket ned rommene til studentene, som i «hui og hast» måtte reise fra skolen i midten av mars.

– Det er litt rart å pakke ned privatlivet til andre på denne måten, sier kjøkkenleder ved Alta Folkehøgskole, Hilde Pedersen.

Hun er en av flere ansatte som har hjulpet til med å pakke ned sykler, ski, turutstyr, klær og personlige eiendeler.

32 av de 95 studentene ved skolen får nå tingene sine sendt hjem, og logistikken for å få alt til å gå rundt har ikke vært enkel.

Nøye planlegging, litt opplæring av å lage pakksedler og markering av kolli har vært viktig.

– Det har blitt skrevet romnummer og navn på alle esker og pakker før de er blitt tatt ut av rommene, sier internatleder Lillian Pedersen.

Resten av studentene fikk med seg mesteparten da de dro, enten med fly eller bil, men noen kommer også opp i løpet av våren for å hente tingene selv, forklarer internatlederen.

– Utrolig kjipt

Olav Johannes Gimservik går på frikjøringslinja ved skolen og var på studietur i Lofoten da meldingen kom om at studentene måtte dra hjem.

– Vi var sikre på at vi hadde det beste av året igjen. Vi skulle jo egentlig bare gjøre kulere og kulere ting, så det var utrolig kjipt at vi ikke fikk oppleve den siste tida og få en ordentlig avslutning. Det var veldig trasig.

Gimservik dro rett hjem til Bodø etter beskjeden, og valgte å kjøre opp til Alta for hente tingene sine selv. Han beskriver det som vemodig, men han er ikke den eneste som måtte avslutte skoleåret på denne måten.

– Vi synes jo det var trist vi som jobber her, men samtidig er det jo verre for elevene. Det er det ene året man har i livet og da er det ikke noe kjekt å avslutte det på den måten her, sier rektor ved Alta Folkehøgskole, Henning Iversen.

I likhet med andre utdanningsinstitusjoner har Alta folkehøyskole fortsatt undervisningen på nett, til og med friluftsopplevelser har blitt gjennomfør gjennom digital kommunikasjon, forklare Iversen.

– Vi har opplevd en utrolig flott innstilling fra både ansatte og elever om å gjøre det beste ut av situasjonen, og det har vært flott. Vi har virkelig fått føle på fellesskapet selv om elevene ikke er her fysisk, sier Iversen.

Strekker seg langt

Men det har ikke vært bare enkelt å holde styr på hvem som eier hva.

Flere studenter var ute på reiser da beskjed om å pakke sammen kom, og mye har blitt liggende igjen i både boder og på vaskerom.

Det har blant annet blitt opprettet grupper i sosiale medier, og ordnet et system slik at ingenting skal gå tapt.

Ting som ikke får noen eiere vil kunne bli brukt igjen av nye studenter, sier internatlederen.

– Vi vil selge tingene på vår «outlet» butikk. Der nye studenter som trenger noe kan ha muligheten til å kjøpe ting som er blitt lagt igjen, og pengene vil gå til solidaritetsprosjektet vårt, sier Lillian Pedersen.

Til og med maten som blir funnet på rommene til studentene forsøker skolen å unngå at skal gå til spille.

Mel og bakepulver blir tatt vare, noe går til bøndene som fôr til kyr, og noe går til hundene på skolen.

– Åpnede Nugattibokser med smuler oppi, de går dessverre i søpla, sier kjøkkenleder Hilde Pedersen.