Helene (26) flyttet nordover som følge av økt satsing på Forsvaret

Helene Sofie Thorkildsen er snart ferdig med sin første arbeidsuke ved Garnisonen i Porsanger. Sammen med samboeren har hun valgt å bosette seg i en nybygd forsvarsbolig i Lakselv sentrum.

De gjør dermed det motsatte av sine nær 2000 kollegaer i Forsvaret, som velger å pendle inn og ut av forsvarskommunene.

Thorkildsen kommer fra Tønsberg. Mens hun mottar «snaps» fra familie og venner i shorts er bilen i Lakselv skodd for nysnøen som har lagt seg på bakken.

– Jeg er glad i vinteren og har ingenting imot dårlig vær. Det blir selvfølgelig annerledes, men jeg tror nok vi kan trives her. Nærhet til natur og friluftslivsmuligheter skal passe meg kjempebra, forteller hun.

– Troms og Finnmark bør være attraktivt

Etter mange år med lav aktivitet blir Garnisonen i Porsanger i 2020-årene utviklet til et militært kraftsenter i den nordligste landsdelen. Leiren er base for Finnmark landforsvar og Porsangerbataljonen, som innen 2025 skal ha 800 soldater.

Det var Thorkildsens samboer som først fikk jobb ved Garnisonen i Porsanger. For å slippe pendling ba også Thorkildsen om å få flytte kontorplass fra Elverum til Porsanger.

Hun er ansatt som fotograf i Heimevernets Combat Media Team.

Thorkildsen mener at Troms og Finnmark bør være attraktivt nok til at forsvarsansatte velger å bosette seg der. Men at det da må bygges flere boliger tilrettelagt for familier, mener hun.

– For det første er Finnmark veldig stort. Med tanke på at vi ligger så nære grensa til Russland, er det viktig å øve nettopp i disse områdene. Jeg tror satsingen som gjøres her oppe nå, ikke bare er bra i fredstid, men også i krise og krig, sier hun.

I tråd med forsvarssjefens fagmilitære råd

Blant andre statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at fraflytting er det største demografiske og sikkerhetspolitiske utfordringen i nord.

Derfor har det å rekruttere forsvarspersonell som ønsker å bo fast i tilknytning leirene vært en viktig prioritet både for Forsvaret og for politikerne.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen forteller at de bevilgningene som ble presentert i forslag til statsbudsjett er i tråd med de prioritetene han har hatt i fagmilitært råd for 2023.

– Vi må først og fremst få det forsvaret vi har til å virke. Det gjør vi ved å satse både på personell og beredskap. At vi skal bygge boliger til personell betyr mye for å beholde folk i forsvaret, sier Kristoffersen.

– Flere boliger til familier

For å få folk til å bosette seg i tilknytning til militærleirene i nord, mener både forsvarssjef og politikerne i forsvarskommunen at et godt samarbeid er vesentlig.

Porsanger kommune med sine drøyt 3 800 innbyggere sliter som de fleste andre kommunene i Distrikts-Norge med fraflytting.

Ordførerkandidat for Høyre, Jo Inge Hesjevik, sier at satsingen som gjøres ved Porsangmoen er svært viktig for kommunen.

– For at vi skal få forsvarsfolk til å bosette seg permanent, er det viktig at Forsvaret får på plass flere boliger som er beregnet for familier, og at de har gode ordninger som gjør det aktuelt å bosette seg her, sier Hesjevik.

I Bardu kommune, som huser Sætermoen leir er problematikken med pendlende personell også stor.

Til Troms foreslår regjeringa 730 millioner kroner til bygg- og anleggsprosjekter. Bardu-ordfører Toralf Heimdal (Sp) har lenge jobbet med tiltak for å få forsvarsansatte til å bosette seg i kommunen.

Han mener det enda gjenstår mye for å skape en god nok beredskap.

– Jeg har foreslått beredskapstillegg for de som er bosatt i operasjonsområdet i nord og til Forsvarskommisjonen foreslo jeg nedskriving av boliglån for personell som anskaffer bolig ved basene i nord, forteller Heimdal.

«Hvor lenge skal du bli?»

Denne fredagen har Helene Sofie Thorkildsen sin første morgen i ny bolig. Som tilflytter til et sted som er godt vant til stor gjennomtrekk av folk, må hun nok venne seg til spørsmålet «hvor lenge skal du bli?».

Hun har i utgangspunktet fått ett år, men håper allerede på forlengelse.

– Hvis flere forsvarsansatte velger å bosette seg her, er det nok enda mer aktuelt for oss å bli lenger, sier hun.

– Jeg er blitt tatt veldig godt imot. Folk vil gjerne slå av en prat på butikken og det er noe jeg ikke er vant til hjemmefra.