Flytter ukrainske flyktninger helt ved russergrensa: – Noen kan oppleve det utfordrende

– Noen kan oppleve det utfordrende når ulike folkeslag møtes. Og særlig fordi noen representerer, hvert fall i folks følelsesliv, nærmest noe av det som Putin står for. Da er det viktig å snakke om det og vise raushet for folk i krise.

Det sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

Krigen i Ukraina skaper strid i det russiske miljøet i Øst-Finnmark. Under en markering i Vadsø viste enkelte russere sin støtte til invasjonen.

I Norges eneste kommune som grenser mot Russland, Sør-Varanger, er flere av innbyggerne russiske.

Nærheten til Russland tror Gundersen vil kunne påvirke de ukrainske flyktningene som kan havne her.

– Opplevelsen vil ofte være litt annerledes og sterkere hvis man er nærmere der det skjer og nærmere de man på mange måter flykter fra.

Generalsekretæren understreker at det er viktig å skille mellom hva myndighetene i Russland står for, og hva vanlige russere mener.

– Folk er folk og de russerne som bor i Norge fra før de har en helt annen inngang til å forstå og oppleve hva som skjer i sitt eget hjemland, sier Gundersen.

Bedt om å bosette 140 personer

Grensekommunen Sør-Varanger har fått en oppfordring fra Integrering- og mangfoldsdirektoratet, Imdi, om å bosette 140 flyktninger.

– Det er da fortrinnsvis ukrainske kvinner og barn sto det, men det kunne også være fra andre land, sier Lena Norum Bergeng, ordfører i Sør-Varanger kommune.

Vanligvis bosetter kommunen 20–30 flyktninger hvert år. Kommunen skal i dag diskutere om de har kapasitet til å ta imot så mange ekstra personer.

På spørsmål om det er riktig å plassere ukrainske flyktninger 10 kilometer fra grensen til Russland svarer Bergeng:

– Man vet ikke hvordan de opplever det å bo så nært det landet som har gått til krig mot dem. Det er folk som rømmer fra en krig, og de kan være traumatiserte. Men de vurderingene må nesten UDI og IMDi ta.

Det er Utlendingsdirektoratet, UDI, som behandler asylsøknader, inkludert kollektiv beskyttelse til ukrainere. IMDi bosetter flyktninger som har fått oppholdstillatelse, i samarbeid med kommunene.

NRK har vært i kontakt med IMDi, men de har ikke mulighet til å stille til intervju foreløpig.

Spesiell utfordring

Grensekommunen Sør-Varanger er vant til å ta imot flyktninger. I 2015 kom 5465 asylsøkere syklende over Storskog. Norge var lite forberedt på det som skulle skje.

Nå er kommunen bedre rustet.

Rune Rafaelsen, som i 2015 var ordfører i Sør-Varanger, mener at Norge og lokalsamfunnet hans må ta sin del av ansvaret også nå med å ta imot ukrainske flyktninger.

– Men det er klart, vi har spesielle utfordringer. Vi har en relativt stor russisk befolkning, så vi må ha gode prosedyrer slik at det ikke skaper motsetninger, sier Rafaelsen, nå kommunestyremedlem (Ap) i Sør-Varanger.

• LES MER: Vil redde innbyggertallene i Finnmark med å ta inn flere flyktninger
• LES MER: Barna hennes rømte fra krigen i Ukraina – her gjenforenes de
• LES MER: Frykter Russlands krigføring skal ødelegge fredsskapende kultursamarbeid