Landemerke i nord kjøpt av fond som har overtatt en rekke reiselivsbedrifter

Et av Nord-Norges største landemerker, Fjellheisen i Tromsø, er solgt til den store reiselivsaktøren The Norwegian Travel Company.

Fjellheisen i Tromsø

SOLGT: Fjellheisen i Tromsø (opplyst på fjelltoppen i midten) er en av Nord-Norges mest populære attraksjoner.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

Gondolbanen som går opp fjellsida i bydelen Tromsdalen i Tromsø ble bygd i 1961 av Brødrene Jakobsens Rederi, og har forblitt i familiens eierskap – fram til i dag.

Nå har The Norwegian Travel Company gjort attraksjonen til den siste i sin etter hvert brede portefølje av turistselskaper.

– Vi ser på destinasjonen som en diamant som trenger litt sliping, sier Kristian Høydal i The Norwegian Travel Company til NRK.

Den nye eieren vil utvide tilbudet, og åpner for muligheter om guidede turer, suvenirbutikk og konferansevirksomhet i framtiden.

Høydal mener det viktigste er at den økonomiske tyngden gir mulighet for å utvikle driften ved Fjellheisen.

Kristian Høydal

Kristian Høydal i The Norwegian Travel Company.

Foto: Gunnar Grindstein / NRK

– Man får tilført nødvendig kapital og kompetanse for å videreutvikle på en positiv måte. Her oppe har man fantastisk natur, men ikke kapital. Og så kommer kapitalen, men så vil man ikke ha akkurat den kapitalen, sier han.

The Norwegian Travel Company har hovedkontor i Tromsø. Selskapet er igjen eid av oppkjøpsfondet Longship som har base i Oslo. Longship er registrert på øya Guernsey i Den engelske kanal.

Selskapet har tidligere kjøpt opp en rekke reiselivsbedrifter fra Åndalsnes til Kirkenes.

Ifølge Høydal har fondet «delvis utenlandske eiere». Prisen for turistattraksjonen vil de ikke røpe. iTromsø skriver at kjøpesummen skal være rundt 250 millioner kroner.

– Best med lokalt eierskap

Professor i foretaksstrategi og bedriftsøkonomi ved UiT, Bernt Bertheussen, mener det av flere grunner er synd når eierskap forsvinner ut av et lokalområde.

– En side er at det kan være ønskelig at lokalt næringsliv eies av lokale eiere, fordi da blir de viktigste strategiske beslutningene tatt lokalt. Når eierskapet forsvinner går de lokale fra eiere til ansatte, og må spille etter de nye eiernes fløyte.

– En annen litt trist side kan være at dersom dette etter hvert går med overskudd, vil eierne kunne ta ut deler eller hele overskuddet i form av utbytte. Og så kan det være naturlig å tenke at lokale eiere i større grad ville reinvestert disse pengene lokalt.

Bernt Arne Bertheussen, professor ved UiT.

Bernt Arne Bertheussen mener oppkjøpet kan ha både positive og negative sider. Uansett er det ingenting uvanlig over kjøpet, sier han.

Foto: Privat

Men dette er bare en hypotese, understreker han. Bertheussen mener samtidig at nordmenn kaster stein i glasshus, all den tid oljefondet er et av verdens største fond, og sitter på eierandeler i en rekke land rundt omkring i verden.

Eierskap over lokale landemerker i Norge har det siste tiåret vært mye omtalt og debattert. En av de mest omtalte sakene var striden om Nordkapplatået.

Det hele endte med en strid i retten der kommunen vant fram. I denne perioden har også det tradisjonsrike rederiet Hurtigruten blitt solgt til britiske eiere.

Fra Filmavisen i forbindelse med Fjellheisen i Tromsø sin åpning 22. februar 1961.

Fra Filmavisen i forbindelse med Fjellheisens åpning 22. februar 1961.

– Nødvendig for å vokse

Longship-eide The Norwegian Travel Company har over tid blitt storeiere i norsk turistnæring. De tilbyr både overnatting og aktiviteter knyttet til friluftsliv en rekke steder.

Blant annet i Lofoten, Romsdalen og Tromsø-området, og de har også kjøpt opp selskaper som Kirkenes Snow Hotel, Arctic Explorer, og Destination Tromsø, for å nevne noen få.

Bertheussen er enig i at nye, store eiere kan føre positive ting med seg.

– Hvis de nye eierne har en kapitalbase som gjør det mulig å videreutvikle tilbudet og gjøre det til en større bedrift, altså at de lokale eierne kanskje manglet de økonomiske musklene til å kunne høste av det potensialet som ligger der. I så fall kan de nye eierne bli i stand til å skape flere arbeidsplasser enn de gamle, sier han.

I markedsøkonomien har bedrifter friheten til å gjøre dette, og effektene av vil man først se på sikt, sier han.