Vil øke krav om å få fiske kongekrabbe: – Veldig bra for å øke aktiviteten

I dag er kongekrabben regulert øst for Nordkapp. For å få full krabbekvote i dette området må fiskere ha fisket og solgt andre arter for 200.000 kroner året før.

Fiskeridirektoratet foreslår nå å øke omsetningskravet av andre arter, for å få full kvote på kongekrabben, til 300.000 kroner i år, og 400.000 kroner i 2024.

Det betyr at for å fiske mest mulig kongekrabbe neste år, må fiskere selge andre arter tilsvarende 300.000 kroner i år – om forslaget går gjennom.

Vadsøfiskeren Jonas Ervik Johnsen mener forslaget er veldig bra, fordi det vil øke fiskernes aktivitet.

– Det oppfordrer folk til å fiske mer. Jeg tror det for dem som driver ordentlig og satser, så er dette her bare positivt.

Han har vært fisker i 12 år, og fisket etter kongekrabben de siste to.

Neste måned skal han få en ny fiskebåt levert. Den gamle båten kjøpte kjæresten Mia Karine Johansen, som begynte som fulltidsfisker i fjor.

– Så lenge man har en reel mulighet til å få fisket opp de 300.000 til 400.000, så ser jeg ikke noen problemer med det, sier hun.

Johnsen sier han i alle år har holdt seg over omsetningskravet. Begge to har full krabbekvote i år, og tror ikke de vil miste den om kravet økes.

– For vår del vil det ikke påvirke fisket vårt, men det vil kanskje føre til at vi kan få litt mer kvote. Det er jo for å øke lønnsomheten.

Han mener det er dette som må til for at det skal bli rom for investeringer.

– Blir det for mange om beinet, så er det ingen som tjener penger til slutt.

Ønsker gradering

En som ikke er positiv til forslaget er leder i den sjøsamiske fiskeforeningen Bivdu, Inge Arne Eriksen.

– Det vil gjøre at de små ramler ut, og de store får mer. Det er så enkelt. Det er ikke stor matematikk som ligger bak. Det er de virkelige forholdene.

Eriksen forklarer at de minste fiskebåtene vil slite med å nå kravet hvis det er dårlig med fisk i fjordene og nært land. De største båtene har fordelen av å kunne gå lenger ut til havs for å sikre fisk.

Lederen i Bivdu mener det heller bør være et kvalifiseringskrav, gradert etter størrelsen på båten.

– Du har en kvote etter størrelse på båt, så en liten båt må bruke hele kvoten i grunnlaget for å få fiske krabbekvoten. En stor båt bruker kanskje bare 10 til 20 prosent av kvotegrunnlaget sitt, sier Eriksen.

– Må ta hintet

Også gruppeleder i Arbeiderpartiet i Tana, Helga Pedersen, er oppgitt over forslaget.

– Da Stortinget vedtok dagens kongekrabbepolitikk, bestemte man at det grunnleggende prinsippet skulle være at de som er mest rammet av plagene med kongekrabben, også skulle ha første retten til å høste av den. Ved å øke aktivitetskravet gjør man det motsatte.

Den tidligere fiskeriministeren reagerer på at det hvert år diskuteres om man skal øke kravet.

– Det er omkamp, omkamp og omkamp. Jeg tenker at nå må Fiskeridirektoratet ta hintet og legge dette forslaget i en skuff.

– Får fortsatt krabbekvote

På kaien i Vadsø står fiskerparet Johnsen og Johansen, foran sistnevntes båt «Horbmá». De skal snart ut på havet og fiske krabbekvotene sine.

Jonas Erik Johnsen ser utfordringene, som Helga Pedersen trekker frem.

– Men båter som tradisjonelt sett ikke har kunne fiske for mer enn 200.000 kroner, det samsvarer ikke med at de skal fiske krabbe for en million.

– Jeg har jo en liten båt selv, men det har ikke vært noe problem å fiske opp kravet, sier Mia Karine Johansen.

Johansen påpeker at torskeprisene i år har vært høyere enn tidligere, noe som har gjort at man må fiske mindre for å nå 200.000 kroner.

Johnsen sier at båter som ikke klarer å tjene omsetningskravet ikke mister muligheten til å fiske kongekrabbe.

– De får fremdeles en krabbekvote, men de får en redusert andel som står i stil til det de har fisket. Det er med på å jevne ut, i stedet for at det går ut over noen.

Han tror ikke at fiskere vil være overrasket om forslaget går igjennom, da det har vært oppe tidligere. Sist gang var i 2021.

Kan føre til fiskepress

Trond Ottemo, seksjonssjef for fiskeriregulering i Fiskeridirektoratet, forklarer at nivået på dagens omsetningskrav ikke passer til å fortsette god næringsutvikling i Finnmark.

– Dersom deltakelsen fortsetter å øke, vil lønnsomheten for den enkelte reduseres, fordi kvotene vil bli mindre.

Ifølge Fiskeridirektoratet er det per 6. september i år 959 fartøy som har krabbekvote, hvorav 777 har full krabbekvote. Disse kan fiske 2,3 tonn kongekrabbe. 120 fartøy har halv kvote, altså 1,15 tonn. 9 kan fiske 0,58 tonn, altså en kvart kvote. Nederste trinn på 0,1 kvote er det 54 fartøy som har, disse kan fiske 0,23 tonn.

Totalt består årets kvote av 1896 tonn hannkrabber, 120 tonn hunnkrabber og 238 tonn skadede hannkrabber. Neste års kvote legges frem i november.

Ottemo mener det er på tide med en oppjustering av omsetningskravet, fordi fiskeprisene har økt betydelig siden forrige justering i 2019.

Han har forståelse for at en økning kan føre til fiskepress, men sier at fiskere selv må ta ansvar for å drive fiske når det er forsvarlig.

Han sier at omtrent 23 prosent av fartøyene fisker for mellom 200.000 og 300.000 kroner.

– De står i fare for å rykke ned til halv kvote i 2024 dersom de ikke klarer å omsette for 300 000 kroner inneværende år. Men de vil ikke ha større problemer med å kvalifisere seg året etter.

Ottemo påpeker at forslaget er ute på høring. Om det kommer innspill som viser et problem så vil dette bli med videre i arbeidet, før saken sendes til departementet.