Frykter klimaendringer – følger etter fisken nordover

– Jeg jobbet egentlig i Svolvær på fiskebruket der, men da Erling fant ut at han skulle til Finnmark, måtte jeg bare bli med, sier Kristina Kacerauskaite fra Litauen og ler.

36-åringen er plassjef ved Havøysund fisk AS, som ble etablert i 2022. Da kjøpte lofotværing Erling Santi Falch, sammen med Ted Robin Endresen fra Myre og Roy Arne Pettersen fra Skjervøy, fiskebruket fra Hermann Pettersen.

Ønsker helårig drift

Årsaken til at fiskekjøperne ser mot Finnmark, er frykten for klimaendringer og varmere hav, som vil kunne påvirke fiskens vandring.

– Fisken har endret mønster, og da har vi trukket etter. Så vi er litt sånne klimaflyktninger, sier Erling Santi Falch og ler.

55-åringen er sjettegenerasjons fiskekjøper fra Lofoten. Nå står han på et slimete steingulv i en fiskerihall i Havøysund.

Fiskelukta river i nesen, men som de sier på kysten: «Det lukter ikke fisk, det lukter penger.»

– Før produserte vi seks måneder i Lofoten, nå kan vi bare produsere tre måneder. Her oppe kan vi ha tilnærmet helårig drift, sier han.

Falch eier gjennom sitt selskap Svolvær fisk AS en rekke fiskebruk i Nord-Norge. Det største er Saga fisk, som i fjor omsatte for 330 millioner.

For å sikre tilgang til råstoff gjennom større deler av året, og på den måten øke lønnsomheten, har Falch og kompanjongene satt kursen mot Finnmark.

Og de er ikke alene.

Finnmark skiller seg ut

Langs hele Finnmarkskysten har det de siste tjue årene poppet opp selskaper som tidligere hadde adresse lenger sør.

Et eksempel går helt tilbake til 2009, da Tufjord-bruket ble etablert i Måsøy, nettopp på bakgrunn av det eierne mente var klimaendringer.

Audun Iversen, forsker i Nofima, bekrefter at mange selskap har trukket nordover.

– I 2003 var Finnmarks andel av landet hvitfisk og krabbe på 22 prosent. De siste årene har den ligget på mellom 35 og 40 prosent, sier Iversen.

Han forteller at Finnmark, og ikke minst Øst-Finnmark, skiller seg ut fra resten av landet, med en mer positiv utvikling i både fiskeriene og industrien.

– Her har antall fiskere økt kraftig de siste ti årene, blant annet på grunn av at kongekrabba har kommet i tillegg til torsk, hyse og sei, sier Iversen.

Han mener noe kan skyldes klima, men det kan også dreie seg om naturlige variasjoner. En annen ting er at kundene i større grad ønsker fersk fisk hele året.

– Med korte sesonger i Lofoten og Vesterålen blir det mer attraktivt å drive industri i Finnmark, hvor det landes fersk fisk det meste av året. En annen grunn for vestlendinger til å etablere seg nordpå er at det ikke lenger er nordsjøtorsk å få lenger sør. Den er nærmest fisket opp, sier han.

Maria Fossheim er forsker ved Havforskningsinstituttet. Hun bekrefter at torsken har flyttet seg nordover.

– Den voksne bestanden har spredd seg utover i hele Barentshavet og utnytter nå de isfrie områdene, som er større enn tidligere, sier Fossheim.

Også når det gjelder gytebestanden av skreien, som vandrer mellom Barentshavet og kysten av Nord-Norge, har det skjedd endringer.

– Før gikk den helt til Lindesnes, men nå går den ikke særlig lenger sør enn Helgeland. Så gyteområdet flytter seg. Men hovedgyteområdet er fortsatt Lofoten, sier Fossheim.

Dekket bord

På fiskebruket i Havøysund går daglig leder Erling Santi Falch rundt og snuser på tørre fiskestykker.

Tørket og saltet torsk, bedre kjent som klippfisk, som snart skal finne veien til et middagsbord i Portugal eller Nigeria.

Klippfisk er hovedingrediensen i bacalao, og her i lille Havøysund med sine 900 innbyggere står 70 mennesker og jobber på spreng med å forsyne markedet.

Selv om det har vært nok å holde styr på etter at de overtok, så vedgår Falch at de kom til dekket bord da de kjøpte fiskebruket til 87 år gamle Hermann Pettersen.

En legende i nordnorsk fiskeindustri, ifølge Falch.

Tilfeldighetene vil det slik at Pettersen er i Havøysund og henter flyttelasset sitt denne dagen. Før turen går tilbake til Tromsø, hvor han skal tilbringe pensjonistlivet, stikker han bortom fiskebruket.

– Jeg tror det vil gå bra. Men jeg er skeptisk til at eierne ikke er bofaste, sier Pettersen.

Selv er han fra Bø i Vesterålen, men har bodd 20 år i Havøysund, hvor han etablerte fiskebruk etter at han hadde nådd pensjonsalder.

Med på lasset

Falch forstår skepsisen til Pettersen, men mener han vet hva han gjør.

Mye av optimismen til Falch hviler på skuldrene til Kristina Kacerauskaite.

Som plassjef er hun en uvurderlig ressurs for Falch, som selv kun er sporadisk til stede på bruket.

Kacerauskaite har blitt med på lasset fra Svolvær, der hun jobbet for Falch tidligere. Med seg har hun ektemannen og datteren på fem.

– Jeg liker roen her – og menneskene. Datteren min trives også veldig godt. Hun går i barnehagen og har mange venner. Hun prater bedre norsk nå enn litauisk, sier Kacerauskaite.

Havøysund har et kupert landskap med grønne fjellknauser, og ligger omkranset av hav på alle kanter.

Om sommeren er det paradis på jord, men om vinteren kan bygda være isolert på grunn av snøstorm og ras.

Så langt skremmer ikke naturkreftene litaueren, som er godt vant med nordnorske forhold.

– Om jeg liker naturen? Ja, men jeg kom fra Svolvær. Naturen der var femti prosent bedre, sier Kacerauskaite leende, før hun legger til:

– Men det er veldig fint her også. Jeg tror jeg blir boende her.

Flere bofaste i Finnmark

Over 50 prosent av alle som jobber i fiskeindustrien i Norge, er utlendinger.

At bransjen ikke tiltrekker seg flere nordmenn, kan ha flere årsaker, mener Nofima-forsker Iversen.

Én er at norsk ungdom i større grad enn før tar utdanning og velger andre yrker.

– Trenger det å være negativt med mange utlendinger i fiskeindustrien?

– Nei, og det er viktige forskjeller på utenlandsk arbeidskraft, sier forskeren.

Han forklarer at i for eksempel Troms og Vesterålen er utlendingene i stor grad sesongarbeidere. De kommer for en periode på noen måneder, og blir ikke integrert mye i lokalsamfunnet.

I Finnmark ser man en annen trend, fordi fisket gir helårige arbeidsplasser i industrien.

– Snakker du med utlendinger langs Finnmarkskysten, så er det gjerne folk med helårige arbeidsplasser. Folk som bor her fast, har barn i barnehage og skole, og som blir en del av lokalsamfunnet, sier Iversen.

Usnobbete lokaler

En som verken er utlending eller fastboende, er Kai Freddy Evensen fra Vesterålen. Han er Falchs altmuligmann og en viktig brikke i oppstarten av bedriften i Havøysund.

– Her er bryggekontoret, sier Evensen, og slår ut med armene inne på et lite kontor 3 ganger 3 meter.

Inne på det lille rommet har han klart å skvise seks PC-skjermer, som kjemper om plassen med brannslukkingsapparat, mikrobølgeovn, vannkoker og pulverkaffe.

– Vi driver på små marginer, og da kan vi ikke være så store på det når det gjelder kontorfasiliteter, sier Evensen.

Sola stråler inn gjennom vinduet, og på utsiden er det rundt tjue meter ut til kaikanten, der fiskeselgerne klapper til når de skal selge fangsten.

Fra dette lille rommet styres det meste av små og store utfordringer knyttet til den daglige drifta.

Sjefene har sine kontor lenger opp i etasjene, men de er fint lite brukt i forhold til bryggekontoret, skal vi tro Evensen.

– Hit kommer alle fiskerne og tar seg en kopp kaffe og slår av en prat. Nå har elektronisk signering gjort det litt mindre viktig å komme inn på kontoret for å selge fisken, men den eldre garde liker fortsatt å komme innom, sier han.

Ordføreren banka på

Evensen har vært med på mange prosjekt i ulike kommuner. Ingen steder har han følt seg så velkommen som i Måsøy, forteller han.

– Det er faktisk det eneste stedet der ordføreren har banka på døra og spurt om det er noe kommunen kan hjelpe til med. For et lite selskap som vårt har det stor betydning at vi har lokalsamfunnet i ryggen, sier Evensen.

Ordfører i Måsøy kommune, Bernth Sjursen, mener det er en selvfølge å legge til rette for at folk vil etablere seg i kommunen.

Han gleder seg stort over at flere fiskeriselskap ser mot Finnmark.

– Vi har hatt interessenter som har sett etter områder der man kan bygge fiskebruk, så at de trekker nordover samtidig med fisken er kjempepositivt, sier Sjursen.

For Erling Santi Falch er det givende å bidra til å holde et lokalsamfunn levende. Samtidig er det skaperlysten som er drivkraften.

Han mener at hvis man bare gjør de rette tingene, er det muligheter.

– Det som skal til er at man er positiv og tør å satse. Å få snudd den litt negative tenkninga som har vært. Så vi holder motet oppe og kommer ikke til å gi oss, sier Falch.