– Livet kunne ikke blitt bedre. Ungene stortrives og jeg stortrives. Jeg ser ingen grunn til å flytte tilbake. Her er hjemmet mitt, sier Alberta Lartey.
32-åringen vedgår at valget hun har tatt ikke er hverdagskost.
– Jeg overrasket mange da jeg flyttet hit. Og fortsatt er det mange i Oslo som ikke skjønner hva jeg gjør her, sier Alberta og ler hjertelig.
Alberta startet som renholder i Høtten barnehage før hun ble oppfordret til å utdanne seg i barnehageyrket.
Foto: Hanne Larsen / NRKI 2016 flyttet hun fra Groruddalen i Oslo til Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark. Et lite kystsamfunn med 1100 innbyggere. 1900 kilometer fra hovedstaden.
– Jeg ville at barna mine skulle vokse opp på et trygt sted. Selv vokste jeg opp på Grorud. Det er fint der altså, men der kunne jeg ikke være ute etter klokken ni om kvelden. Alt kunne skje, sier hun.
Med dette i tankene fant Alberta ut at hun ville gi barna en annen type oppvekst. Hun begynte å tenke ut steder å flytte til, da hun fikk tips fra en tante om Finnmark.
Før noen i familien fikk sukk for seg var Alberta og de små barna hennes på flyet til Alta. Her bar det videre med buss til Havøysund, der hun hadde fått seg jobb som vasker i bygdas barnehage.
– Hvor er drosjesentralen?
I mange finnmarkskommuner er behovet for arbeidskraft stor, og Måsøy er intet unntak.
Havøysund ligger tre timer med bil fra Finnmarks største by Alta. For å komme dit må man passere to værutsatte fjelloverganger.
Videre går ferden langs fylkesvei 889 mellom Kokelv og Havøysund. En vakker veistrekning som i 2012 fikk status som nasjonal turistvei.
Havøysund i Finnmark ligger på 71 grader nord og er en viktig fiskeribygd i Måsøy kommune.
Foto: Kai Erik Bull / NRKLangs veien har du det øde Nordishavet på den ene siden, og et røft klippelandskap på den andre siden. Endestasjonen ligger på 71 grader nord.
– Da jeg gikk av bussen lurte jeg på hvor drosjesentralen var. Jeg fikk beskjed om at det bare var en drosje her ute, humrer Alberta.
At hun var langt unna storbyen fikk hun ytterligere bekreftet da hun skulle ta seg en spasertur på sitt nye hjemsted.
– Jeg husker at jeg så småunger som var ute og lekte helt alene. Jeg tenkte bare: Hæ? Er det mulig, sier hun.
Alberta Lartey og datteren Diana er ferdige i barnehagen for dagen. De har bodd i Havøysund siden 2016.
Foto: Hanne Larsen / NRKI barnehagen oppdaget de ansatte raskt at den nye renholderen hadde et unikt lag med barn.
– Hun så ungene. Hun hadde omsorg for ungene og enkeltbarna. Vi så at hun var et godt menneske, sier styrer i Høtten barnehage, Helene Seppola.
Helene Seppola er styrer i Høtten barnehage i Havøysund. Seppola roser Alberta opp i skyene og er svært glad for at de har fått en fast ansatt med utdannelse.
Foto: Hanne Larsen / NRKDe ansatte oppfordret Alberta til å begynne som vikar i barnehagen og videre til å utdanne seg som barne- og ungdomsarbeider. Alberta lot seg ikke be to ganger.
Men hun ville mer.
Alta ble for stort
Etter å ha tatt fagbrev søkte hun seg til førskolelærerutdanninga i 2019. Dette medførte at hun måtte ta med seg barna til Alta, mens hun studerte.
Nå var kanskje risikoen stor for at Alberta og barna ville bli værende i Alta, som er en by med 20.000 innbyggere? Større enn Havøysund, men mye mindre enn Oslo.
Men nei da.
– Den tryggheten de følte her, var ikke den samme i «storbyen» Alta. Så det gjorde mammahjertet godt å se hvor glade de ble da jeg sa til dem at vi skulle flytte tilbake til Havøysund etter studiene, sier Alberta.
11 år gamle Kiandra stortrives i Havøysund. Her slapper hun av på torget i byen etter skoletid.
Foto: Hanne Larsen / NRKOg Alberta kom heller ikke tomhendt hjem.
Mens hun var i Alta ble hun kontaktet av en gammel flamme på Facebook.
Essien Etokebe. Han bodde i Drammen, der han jobbet i helsetjenesten. Når Etokebe skjønte at det var liv i gamle glør satte han seg på første fly nordover.
– Man må åpne sine armer til kjærligheten, ellers går den forbi deg, sier 37-åringen med et stort smil.
Essien Etokebe har funnet lykken i Havøysund sammen med trebarnsmora Alberta.
Foto: Hanne Larsen / NRKNå er han i full jobb ved helsesenteret i Havøysund kommune.
– Jeg stortrives i bygda. Her er flotte folk og flott natur. Og jeg har opplevde mye mer her enn jeg hadde trodd, sier han.
– Jeg tror dette blir siste stopp for meg.
– En annen type liv
Marit Mellingen, direktør i Distriktssenteret, sier at flere lokalsamfunn har kvaliteter som mange synes er attraktive.
– Så handler det om å vise frem de positive tingene og bevisstgjøre folk på et annet type liv, sier hun.
Marit Mellingen er direktør i Distriktssenteret.
Foto: Sondre Dalaker / NRKSamtidig påpeker Mellingen at dette livet ikke er for alle.
– Mange setter det urbane livet veldig høyt og da er det kanskje ikke rett å bo i distriktet, men for mange flere enn vi tror, så er det kvaliteter i distriktene som kan passe våre behov, sier hun.
Mellingen mener historien til Alberta viser at Måsøy kommune må ha gjort mye rett.
– Det å slå ring rundt nye tilflyttere, slik at de føler seg inkludert og velkommen, øker sjansene for at de blir boende, sier hun.
Mellingen sier at de som søker seg til distriktene først av alt trenger en jobb og et sted å bo. Deretter vektlegges gode kommunale tjenester, som en god skole og en god barnehage.
– Den siste og kanskje viktigste dimensjonen er at man føler seg godt mottatt, får lokale venner og at det er fritidstilbud for både barn og voksne, sier Mellingen.
Boliger et hinder
Direktøren mener politikere bør være oppmerksomme på hvor viktig det er å ha nok og varierte boliger tilgjengelig.
– Kommunen bør ha handa på rattet i boligpolitikken og være med på å ta risiko, slik at utbyggere tør å bygge ut utleieboliger. Boligmangel er overraskende nok et større hinder i distriktene enn man skulle tro, sier Mellingen.
Ordfører i Måsøy, Bernth Sjursen (Ap) bekrefter at boliger er en utfordring i fiskerikommunen han styrer.
– For å si det enkelt så har vi et sterkt fokus på dette, men det er utfordrende økonomisk å bygge i distriktene. Bankene er lite risikovillig, og da blir det å se på offentlige tiltak, sier Sjursen.
Ordfører i Måsøy kommune, Bernth Sjursen, har mange tanker om hvordan Måsøy skal være et best mulig samfunn.
Foto: Hanne Larsen / NRKHan forteller at kommunen er tatt med i Bygdevekstavtalen fra Kommunal- og distriktsdepartementet, der de ser på forskjellige tiltak. Blant annet med Husbanken.
Jobbe digitalt fra bygda
Ordføreren gleder seg over historien til Alberta Lartey og sier at ingenting er bedre enn at folk kommer – og velger å bli.
Han mener bygda har overlevd på grunn av de mange fiskebrukene. Samtidig kan man tenke bredere.
– Det er ingenting i veien for at folk kan jobbe digitalt fra små samfunn. Da er det viktig at det er tilrettelagt med bredbånd og kontorfellesskap for disse, sier han.
Sjursen tror det ligger mye skjult kompetanse både blant flyktninger og sesongarbeidere.
– Vi må bare få den kartlagt. Jeg er sikker på det er både ingeniører og alt som jobber i fiskeindustrien. I går fikk vi en fantastisk trompetist i koret. Han har jobbet på fiskebruket siden i januar, sier ordføreren.
– Ingen bekymringer
For Alberta Lartey finnes det ikke noe annet sted på jord hun heller vil være enn i Havøysund. Her har hun funnet sitt trygge paradis for seg og barna.
– Jeg har ingen bekymringer. Om ungene er ute og leker så trenger jeg ikke å ringe og spørre hvor de er. Jeg vet hvor de er. Og vet jeg ikke kan jeg bare spørre på «Oppslagstavla Havøysund» på Facebook.
– Alle her følger med, sier Alberta leende.
Alberta Lartey og datteren Kiandra setter pris på de små forholdene i Havøysund. – Her er hjemme, sier de.
Foto: Hanne Larsen / NRK