Finske bygdefolk krevde en bit av Karasjok – men tapte i retten

Hopp til innhold

Striden sto om et landområde i Anárjohkdalen i Karasjok kommune, helt inntil grensa mot Finland.

Bygdefolket i Angeli sa at de hadde høstet av utmarka uten å bry seg noe særlig om landegrensa, som følger elva Anárjohka.

Bruken var så langvarig og omfattende at det ga dem eiendomsretten, mente de.

Torsdag kom avgjørelsen fra Utmarksdomstolen: Blankt nei til alle finske krav.

Den norske grunneieren Stig Harby gjorde også krav på eiendomsretten til store deler av utmarka. Også han fikk nei.

Det betyr at Finnmarkseiendommen (FeFo), som eier grunnen i dag, har vunnet saken på alle punkter.

Taperne er skattebetalerne. Det er nemlig staten som dekker alle advokatregninger i slike saker. I disse to sakene er de på til sammen 6,1 millioner kroner.

Lang strid om Finnmark

Rettssaken er en del av det lange og kompliserte oppgjøret om hvem som egentlig eier grunnen i Finnmark. I dag er Finnmarkseiendommen eier av 95 prosent, men det er oppe til ny vurdering, kommune for kommune. (Se faktaboks.)

I januar skal Karasjok kommune – 5453 kvadratkilometer, altså mer enn Akershus – vurderes i en omfattende rettssak. To ulike grupper krever lokalt eierskap. Den ene vil at alle innbyggerne skal eie kommunen, den andre mener at kun samer har denne retten.

Flere mindre krav fra andre grupper og privatpersoner er ryddet av veien på forhånd.

Grenseløs bruk

Kravet fra den finske bygda med omkring 60 fastboende handlet først bare om bruksrett – altså rett til å drive jakt, fiske, beite, hogst og så videre – til 270 kvadratkilometer på norsk side av grensa.

Finnene mente at Angeli og Basevuovdi på norsk side i praksis var samme bygd. De hadde brukt den samme utmarka i 150 år.

– Vi har aldri gjort noen forskjell på nordmenn og finlendere, vi brukte aldri de ordene. Folk på begge sider av grensa så på seg selv kun som samer, sa Ilmari Länsman i grensebygda til NRK.

Kravet deres ble først behandlet i den såkalte Finnmarkskommisjonen. Den kom fram til at folk som var fast bosatt i den finske bygda, hadde bruksrett på norsk side.

Grunneier FeFo nektet å akseptere utfallet. Da gikk finnene til rettssak med et skjerpet krav: I stedet for bruksrett krevde de nå full eiendomsrett.

Utmarksdomstolen kom imidlertid fram til at folk stort sett hadde holdt seg på den siden av grensa der de bodde. Det omstridte området var dessuten så stort, og befolkningen i Angeli så liten, at de uansett ikke kunne ha vært dominerende i området.

Dermed har de verken bruksrett eller eiendomsrett, mener Utmarksdomstolen.

Det betyr at domstolen er uenig med både Finnmarkskommisjonen og halve styret i FeFo.

De tre representantene som er oppnevnt av Sametinget – Line Kalak, Máret Guhttor og vara Inger Marie Gaup Eira – ville godta at finnene hadde rett til jakt, fangst, bærplukking og fiske på norsk side.

Det var dobbeltstemmen til styreleder Kurt Wikan som sørget for at finnmarkingene nå beholder rettighetene selv.

Null medhold

I motsetning til finnene fikk ikke den private grunneieren Stig Harby støtte da saken hans først var oppe i Finnmarkskommisjonen.

Harby er fra Alta, men bosatt i Sveits. Han har kjøpt to gårder i dalen, og mente at de tidligere eierne hadde brukt utmarka og flere slåttemyrer som om de eide området. Derfor stevnet han FeFo for retten med krav om eiendomsrett til omkring 5 kvadratkilometer.

Dommerne er helt uenig. De mener de tidligere eierne hadde vært langt fra alene om å bruke området. Dessuten hadde en av dem jobbet for staten som jaktoppsyn, slik at han kjente til lovverket og visste at staten var rettmessig grunneier, mener retten.

Dommerne avviste alle krav fra Harby.