Finnmarkinger tilstår minst

Hopp til innhold

I hele landet ser domstolsadministrasjonen en nedgang i tilståelsessaker. Stadig færre tilstår sine ugjerninger i norsk rettsvesen og absolutt færrest tilståelser kommer i Finnmark.

Gjennomsnittlig var det 43 prosent tilståelsessaker i domstolene i 2013. I Finnmark var det derimot kun 22 prosent – mens det i Oslo var rundt hver tredje sak som gikk som tilståelsessak.

Hellig i samisk kultur

Grunnen til at tallet er så lavt i Finnmark tror politimester i Øst-Finnmark, Ellen Katrine Hætta, kan skyldes at tilståelse sitter langt inne i samisk kultur.

– Det med ordet å tilstå, som oversettes som doutasti på samisk, er knyttet til det med syndens bekjennelse. Jeg tror det kan ha en medvirkende årsak til at tilståelser ligger langt inne hos den jevne finnmarking, sier Hætta.

Les også: – Tradisjon er ikke formildende
Les også: Vil ha flere sakkyndige med bedre kunnskap om det samiske

Hos finnmarkinger flest

Hætta tror den samiske holdningen til dette har blitt overført til de fleste finnmarkinger til tross for at samisktalende er i mindretall i fylket.

– Selv om man kanskje ikke er samisk språklig i fylket, så tror jeg at det med kulturen ikke er så forskjellig når et gjelder akkurat det der. Fordi vi har en god del fornorska samer som jeg tror har tatt med seg denne forståelsen av tilståelse, sier politimesteren.

Liten tiltro til domstolene

Førsteamanuensis på Universitetet i Tromsø, Ande Somby, er enig med politimester Hætta. Og i likhet med politimester Hætta ser Somby et historisk bakteppe som kan forklare finnmarkingers lille vilje til å tilstå.

– Tradisjonelt har man hatt liten tiltro til de norske domstolene blant samene. Og tilståelsesdommer innebærer jo en slags aksept for at man legger seg i domstolenes hender på et vis. Så det finnes noen faktorer i den samiske kulturen som vil kunne forklare det, sier Somby.

Den kjente ransmannen Svein Erik Utsi her derimot liten tro på forklaringene til Hætta og Somby. Han tror det er helt andre faktorer som spiller inn.

– I de fleste saker er det flere personer, så man kan være redd for å bli sett på som en tyster hvis man tilstår noe i slike saker. Det kan jo være det menneskelige instinktet som nekter og prøver å komme seg unna for det man har gjort, sier Utsi.

Nedgang over hele landet

I Domstolsadministrasjonen har de siste fem årene sett en nedadgående trend på tilståelsesdommer. I og med at det ikke er noen forskning på området kan heller ikke han fastslå noen grunn til at er slik – men han er ikke uenig i at kulturelle forskjeller kan bety noe.

– Noen mener at det kan bero på at man har en høyere andel med utenlandsk kriminalitet så kan det påvirker det fordi denne ordningen med tilståelsesdom er mindre kjent og at da de som har begått en forbrytelse ikke er kjent med at man kan få en lavere straff. Det kan også ha kulturelle årsaker at man er forskjellig villig til å tilstå kriminelle handlinger, sier seniorrådgiver i Domstolsadministrasjonen Iwar Arnstad.

Andre årsaker han peker på, er hvor aktiv påtalemyndigheten selv er i å prøve å få tilståelsessaker.

– Det kan variere mellom personer innen politiet, hvor aktivt et politidistrikt eller påtalemyndigheten i et distrikt har jobbet med å få opp denne andelen, sier Arnstad.