Hopp til innhold

Vil ha flere sakkyndige med bedre kunnskap om det samiske

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors etterlyser flere sakkyndige i retten som har kunnskap om det samiske samfunnet og kulturen når tingretten ska ta en avgørelse om hvilken forelder som ska få omsorgsretten i barnefordelingssaker.

Finn-Arne Schanche Selfors

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø

Samiske fedre som har barn med ikke-samiske mødre mener at barnets samiske identitet ikke tas hensyn til når det skal avgjøres hvem barnet skal bo hos.

– Må få mer fokus på dette

– Dette er en sak som burde få mer fokus i samfunnet, sier Mikkel Anders Eriksen, som selv har opplevd at foreldreretten tilfalt hans tidligere kone, som er norsk. Han er bekymret for at barna mister sin tilhørighet til den samiske kulturen.

Eriksen er en av grunnleggerne av foreningen «La meg få min samiske barndom». Foreningen skal styrke samiske fedres rettigheter, og vil arbeide for at samiske barn får ta del i den samiske kulturen også etter skilmissen.

– Erfart at det ikke kommer nok fram

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors tror at dette aspektet kunne fremheves sterkere om flere sakkyndige hadde bedre kunnskap om den samiske kulturen og språket.

– Det vil jeg kunne tro, men det må vurderes veldig konkret i den enkelte sak. Erfaringen i dag er at dette med barns språk- og kulturbakgrunn ikke kommer nok fram i saken. Jeg tror at hvis det kommer nok fram, så er det muligheter til å ta hensyn til det i en samlet vurdering på hva som er barnets beste. Så er det selvfølgelig gunstig om de som skal være dommere også har den nødvendige bakgrunn for å kunne vurdere kulturelle aspekter på en riktig måte.

Han mener at sakkyndige i slike saker i tillegg til å ha kunnskap om samisk kultur også burde behersket samisk.

– Det gjelder både i forhold til faglig kunnskap, men også at for eksempel psykologer er samiskspråklige, sånn at de kan kommunisere med partene på en god måte når de gjør sine undersøkelser.

3000 rettssaker årlig i Norge

I Norge er det årlig ca. 3000 rettssaker hvor foreldre ikke er enige om hvem barnet skal bo hos. De siste årene har tallet økt og i de fleste sakene gis moren den daglige omsorgen for barn.

Schancke Selfors kan ikke si hvor mye barnas samiske identites vektlegges i slike saker.

– Det er vanskelig å si akkurat hvor mye. Det er klart at det er bra for barnet, men det er mye annet som også skal tas til vurdering. Det gjøres en helhetlig vurdering hva som er til barnets beste.

For Barneombudet er det ikke et kjent problem at barn mister sin tilhørighet til den samiske kulturen når foreldre skilles og vil derfor ikke kommentere saken.

HØR SAKEN PÅ SAMISK:

Korte nyheter

  • SÁNAG fas ásaha vuosttašceahkkefálaldat

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta ja Fovsen-ášši čuovvuleami oktavuođas fállá Sámi klinihkka - SÁNAG psyhkalaš veahki sidjiide geat dan dárbbašit.

    Mánát ja nuorat sáhttet váldit oktavuođa telefovdnanummiris 78 96 74 20 ja ollesolbmot ges telefovdnanummiris 78 96 74 30 jos dárbbašat diimmu.

    Vuosttašceahkkefálaldat lea sápmelaččaid várás sihke Norgga, Suoma ja Ruoŧa bealde ja bistá geassemánu lohppii.

    Dan čállet Finnmárkku buohcciviessu neahtasiiddus.

    Les på norsk.

    Demonstranter er samlet foran Slottet i anledning at det er 599 dager siden Høyesterett slo fast at to vindindustriområder på Fosen har ugyldige konsesjoner.
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK
  • SANKS gjenopptar lavterskeltilbud

    I forbindelse med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og oppfølgingen av Fosensaken oppretter SANKS igjen et lavterskeltilbud.

    Voksne og barn/unge kan kontakte SANKS dersom de har behov for samtale.

    Tilbudet gjelder den samiske befolkningen på norsk, finsk og svensk side av Sápmi og er gjeldende ut juni 2023.

    Les mer på Finnmarkssykehusets nettside.

    Loga sámegillii.

    Demonstrasjonstog for Fosen
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK
  • Vil unngå nye Fosen-saker – foreslår å avvikle forhåndstiltredelse

    Det har gått 600 dager siden Fosen-dommen, der Høyesterett slår fast at konsesjonen for bygging av vindturbiner på Storheia og Roan, er ugyldig (lovdata.no).

    For å lære av denne saken bør regjeringen se på om ordningen med såkalt forhåndstiltredelse i forbindelse med slike utbygginger, bør avvikles, foreslår partiet Rødt.

    – 600 dager siden Fosen-dommen kom. Da er det viktig å unngå lignende feil i framtiden, som vi også ser på Øyfjellet i Nordland. Derfor må dette med forhåndstiltredelse fjernes, slik at den rettslige tilstanden er avklart før man tillater disse enorme utbyggingene i reinbeitomåder, sier Bjørnar Moxnes (R)

    Forslaget er en del av stortingets behandling av endringer i plan- og bygningsloven og energiloven knyttet til vindkraft på land (stortinget.no).

    SV og MDG støtter forslaget og lovendringsforslagene behandles av Stortinget førstkommende fredag.

    Det er Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har anbefalt at man bør vurdere om man skal tillate utbygging i reinbeiteområder før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart (nhri.no). Loga sámegillii.

    Turbiner på Storheia, Fosen
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK