Hopp til innhold

Vil ha flere sakkyndige med bedre kunnskap om det samiske

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors etterlyser flere sakkyndige i retten som har kunnskap om det samiske samfunnet og kulturen når tingretten ska ta en avgørelse om hvilken forelder som ska få omsorgsretten i barnefordelingssaker.

Finn-Arne Schanche Selfors

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø

Samiske fedre som har barn med ikke-samiske mødre mener at barnets samiske identitet ikke tas hensyn til når det skal avgjøres hvem barnet skal bo hos.

– Må få mer fokus på dette

– Dette er en sak som burde få mer fokus i samfunnet, sier Mikkel Anders Eriksen, som selv har opplevd at foreldreretten tilfalt hans tidligere kone, som er norsk. Han er bekymret for at barna mister sin tilhørighet til den samiske kulturen.

Eriksen er en av grunnleggerne av foreningen «La meg få min samiske barndom». Foreningen skal styrke samiske fedres rettigheter, og vil arbeide for at samiske barn får ta del i den samiske kulturen også etter skilmissen.

– Erfart at det ikke kommer nok fram

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors tror at dette aspektet kunne fremheves sterkere om flere sakkyndige hadde bedre kunnskap om den samiske kulturen og språket.

– Det vil jeg kunne tro, men det må vurderes veldig konkret i den enkelte sak. Erfaringen i dag er at dette med barns språk- og kulturbakgrunn ikke kommer nok fram i saken. Jeg tror at hvis det kommer nok fram, så er det muligheter til å ta hensyn til det i en samlet vurdering på hva som er barnets beste. Så er det selvfølgelig gunstig om de som skal være dommere også har den nødvendige bakgrunn for å kunne vurdere kulturelle aspekter på en riktig måte.

Han mener at sakkyndige i slike saker i tillegg til å ha kunnskap om samisk kultur også burde behersket samisk.

– Det gjelder både i forhold til faglig kunnskap, men også at for eksempel psykologer er samiskspråklige, sånn at de kan kommunisere med partene på en god måte når de gjør sine undersøkelser.

3000 rettssaker årlig i Norge

I Norge er det årlig ca. 3000 rettssaker hvor foreldre ikke er enige om hvem barnet skal bo hos. De siste årene har tallet økt og i de fleste sakene gis moren den daglige omsorgen for barn.

Schancke Selfors kan ikke si hvor mye barnas samiske identites vektlegges i slike saker.

– Det er vanskelig å si akkurat hvor mye. Det er klart at det er bra for barnet, men det er mye annet som også skal tas til vurdering. Det gjøres en helhetlig vurdering hva som er til barnets beste.

For Barneombudet er det ikke et kjent problem at barn mister sin tilhørighet til den samiske kulturen når foreldre skilles og vil derfor ikke kommentere saken.

HØR SAKEN PÅ SAMISK:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK