Hopp til innhold

– Tradisjon er ikke formildende

Tidligere Kautokeino-lensmann hevdet i retten at 49-åringen kunne ha blitt provosert fordi den drepte fortsatte å oppsøke familien etter skilsmisse. Retten mener dette ikke er formildende.

Nils Henry Henriksen

Nils Henriksen etter vitneforklaringen sin 14. februar i år.

Foto: Nils H Måsø / NRK

– Retten finner grunn til å bemerke at eventuelle tradisjoner knyttet til opptreden etter skilsmisse, ikke kan være av en art som på noen måte kan oppfattes formildende for en drapshandling, sier Indre Finnmark tingrett i dommen mot 49-åringen.

Artikkelen fortsetter under videoen

Avviser eventuelle tradisjoner.

Mannen ble fredag dømt til 17 års fengsel for overlagt drap på Helge Mannsverk og drapsforsøk på hans samboer. Drapet skjedde i parets hytte på Finnmarksvidda 9. mars i fjor.

– Samisk tradisjon

I sin vitneforklaring under hovedforhandlingene hevdet Nils Henriksen at det ikke er samisk tradisjon å oppsøke familien til den man er skilt fra.

– Den avdøde har ikke forstått den samiske tradisjonen når han fortsatte å oppsøke den tiltalte og hans familie. Dette kan oppfattes som provokasjon, sa den tidligere Kautokeino-lensmannen i retten 14. februar.

Helge Mannsverk

52 år gamle Helge Mannnsverk fra Alta ble drept 9. mars 2013.

Foto: Privat

Overfor NRK understrekte han at dette ikke er noen unnskylding for den fatale hendelsen.

Mannsverk var gift med den drapstiltaltes søster, og han pleide å reise til Gárggoluoppal etter skilsmissen.

– Og når hans nye kjæreste fulgte med, ble provokasjonen enda større, sa Henriksen.

I retten fortalte den tidligere lensmannen at spesielt folk som jobber i primærnæringer, ofte tyr til praktiske ting når de skal forklare overtramp.

– De er ikke like flinke til å å uttrykke seg verbalt med ord det de oppfatter som overtramp, sa Henriksen.

Indre Finnmark tingrett mener altså at eventuelle tradisjoner ikke kan oppfattes formildende for en drapshandling.

– Må ha vært klar over

Retten har heller ikke funnet andre formildende omstendigheter.

– Ut over de momenter som er trukket frem i vurderingen av forholdets grovhet og tiltaltes overlegg, er det etter rettens oppfatning ingen formildende omstendigheter av betydning, heter det i dommen.

I dommen vises det også til vitneforklaringer om at tiltalte i edru tilstand både er hjelpsom og omsorgsfull.

– En gjennomgang av politiets vaktjournal viser imidlertid at tiltalte i beruset tilstand har vært involvert i flere alvorlige voldsepisoder. Tiltalte må derfor ut fra egen erfaring ha vært klar over at nye alvorlige episoder kan oppstå når han ruser seg, sier Indre Finnmark tingrett.

Like etter domsavsigelsen fredag varslet 49-åringen og forsvarer Harald Stabell at dommen ankes.

Indre Finnmark tingrett har avsagt dom i drapssak.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK