Betaler 10.000 mer i måneden enn for to år siden: – Håper det ender snart

I dag økte renta med 0,5 prosentpoeng, slik mange økonomer spådde på forhånd.

Flere økonomer har nemlig ment at dersom inflasjonen skal ned og den norske krona skal styrkes, må renta opp såpass mye.

Etter rentehevingen i dag har krona styrket seg kraftig.

Hevingen betyr at folk med boliglån må ut med mer i måneden. Og jo større lån, dess verre blir det.

For Camilla Holmen (24) og Jan Frode Hansen (33) i Alta betyr dagens nyhet at de må ut med 26.800 kroner per måned, for huslånet på fem millioner.

Det er nesten 10.000 kroner mer i måneden enn det de betalte for to år siden.

– Jeg håper det ender veldig snart. At renta ikke stiger mer nå. De to siste årene har inntekten på 8800 kroner som vi får fra utleiedelen i huset blitt spist opp av renteøkningen, sier Holmen.

– Ikke gått uten utleie

Samboerparet eier bolig i et brennhett boligmarked. Kun slått av de største byene i Norge.

Til tross for renteøkningene de siste to årene har boligprisene i Finnmarks største by bare fortsatt å øke. Det bekrefter banksjef i DNB Alta, Bjørn Helge Andreassen.

– Markedet i Alta er svært varmt. Fra 2021 til 2022 økte prisene med 8 prosent. Det er ekstremt høyt, sier Andreassen.

For to år siden bladde samboerparet fra Alta opp syv millioner for huset på 190 kvadratmeter. Nå skal de selge.

Prislapp: 7,4 millioner.

– Vi trenger større plass, sier Jan Frode Hansen.

Paret har en to år gammel gutt, og for fire måneder siden kom to små tvillingjenter til verden.

Skal de beholde samme standard, må de sannsynligvis ut med mer enn 7,4 millioner. Men noe særlig høyere enn 8 millioner vil de ikke gå.

De har vært med på prisveksten i Alta og hadde derfor godt med egenkapital da de kjøpte huset for to år siden. I tillegg har de begge fast jobb hos betongprodusenten Jaro. Det er en trygghet, mener Hansen.

– Foreløpig tar jeg det ganske rolig, men fortsetter renta å stige så kan man bli litt nervøs. Hadde vi ikke hatt hus med utleiedel, så hadde det ikke gått så bra, sier familiefaren.

Betaler over takst

Banksjef Andreassen forteller at det over lang tid har vært et sug i markedet på eneboliger. Dette har ført til at folk er villige til å betale langt over takst for huset de ønsker seg.

Men der eneboligene før ble revet vekk i markedet, er det ikke lenger rush på visningene. Særlig ikke på de dyreste husene.

– Denne boligen har ligget lenge og ble nylig satt ned fra 12 millioner til 10 millioner, sier banksjefen og viser frem en boligannonse på mobilen sin.

Heller ikke hos samboerparet Hansen/Holmen har det vært slitasje på dørmatta.

– Vi har kun hatt en interessert kjøper, sier Jan Frode Hansen.

Høyere gjeld enn snittet

I Alta ligger gjennomsnittlig boliglånsgjeld på fire millioner. Det er høyere enn landsgjennomsnittet.

De siste årene har husene bare blitt større og større. Hus på 300 kvadratmeter er et vanlig syn, og i dag reiser det seg hus på nær 400 kvadratmeter i byen.

I tillegg har de fleste to biler, svært mange altaværinger har snøskuter, firehjuling og campingvogn i tillegg.

– Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan alle klarer det. Hvis renta fortsetter å øke kan det nok smelle godt, sier Hansen.

– Tror du at det vakler mer hos mange enn man kan få inntrykk av?

– Det tror jeg gjelder svært mange husholdninger i dag. Fasaden er veldig fin, men så er det veldig skralt innvendig, sier 33-åringen.

Alta har en ung befolkning og en høy andel sysselsatte i privat næringsliv. Nær 70 prosent. Arbeidsledigheten er lav.

– Alta er et attraktivt sted, med høy aktivitet, som mange vil flytte til. Kombinert med litt manko på boliger driver dette prisene opp, sier banksjefen.

– Vi er i grenseland

Men intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Banksjefen er bekymret for at mange sitter på store lån, samtidig som de skal fortsette det samme forbruket som før.

Så langt har han ikke sett noen salgsboom, ei heller markant flere tvangssalg enn før.

Men dette kan fort briste, mener han. Han sier at dette særlig gjelder de som kanskje har betalt overpris for huset og plutselig må selge for langt under det de ga.

– Da nærmer vi oss det vi kaller et boligkrakk. Men vi er heldigvis ikke der i dag, og vi håper at vi ikke kommer dit. Men vi er i grenseland, dersom folk ikke tar nødvendige grep, sier Andreassen.

– Har bankene vært for slepphendte med å dele ut penger til unge som ikke har erfaring med renter?

– Rådgivningen vi gir er så solid at den står seg innenfor de økonomiske linjene vi skal ligge innenfor. Hvis folk merker at høsten blir tøff, er det viktig at de tar kontakt med ebanken for å finne gode løsninger, sier Andreassen.