Dette er kraftig rentekost

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache serverte skikkelig kraftig kost for alle med boliglån torsdag: Dobbel renteheving på 0,5 prosentpoeng til 3,75 prosent.

I tillegg varsler hun at det vil komme to rentehevinger til denne høsten, som vil øke renten videre til 4,25 prosent. Da vil boliglånsrentene ligge rundt 5,5 prosent.

Det er 55.000 kroner i rentekostnader i året for hver million man har i lån (før skatt).

Det er kraftig kost. Og det betyr også at Norges Bank er svært bekymret for prisveksten. Prisveksten er milevis over målet, og har overrasket negativt gang på gang.

Prisveksten er nå på 6,7 prosent, mens målet er at den skal ligge rundt to prosent over tid.

«Dersom vi ikke hever renten, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt, og inflasjonen bite seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen», sier Wolden Bache.

En skikkelig kronepine

Det er spesielt kronekursen som gir sentralbanken hodebry. Den svake kronen motvirker nemlig mye av effekten av at andre prisimpulser nå avtar. I høst økte kraftprisene mye, mens de i vår har avtatt. Også prisimpulsene fra utlandet er svakere nå enn i høst.

Men den svake kronen gjør det dyrere å kjøpe varer fra utlandet, og Norges Bank tror derfor at internasjonale prisimpulser vil øke betydelig også resten av året. Det er dramatisk.

Samtidig vil den høye norske lønnsveksten også bidra til å presse opp prisene på norskproduserte varer og tjenester fremover. Norges Bank tror lønnveksten ender på 5,5 prosent, på tross av at rammen i årets lønnsoppgjør endte på 5,2 prosent.

Ekstra vanskelig

En ting som gjør ting ekstra vanskelig for Norges Bank, er at det er mye vanskeligere å spå hvordan ting kommer til å gå når prisveksten er så høy som den er nå. Banken peker på at prisimpulsene den siste tiden har vært uvanlig store, og at fordi man har veldig lite annet å sammenligne med - er det også vanskelig å si når prisveksten faktisk vil komme ned.

På toppen av det hele spiller folk og bedrifters forventning til prisveksten fremover også en viktig rolle. Når folk forventer høyere priser, godtar de også høyere priser - og bedrifter vil gjerne utnytte et klima der det er greit å «ta i litt».

Og selv om veksten i norsk økonomi ikke er spesielt sterk, så melder norske bedrifter fra om ganske positive utsikter fremover. Det gjør det også krevende for Norges Bank å få prisveksten ned.

Flere sliter

Norges Bank understreker at norske husholdninger fortsatt har mer innskudd i banken enn de hadde før pandemien. Likevel kommer langtidsvirkningene av dyrtiden frem i en undersøkelse SIFO har laget for Barne- og Familiedepartementet.

Drøyt 150.000 husstander sier de er ille ute, ifølge rapporten. Tre firedeler av dem misligholder regninger, og ni av ti i denne gruppen sier pengeproblemer går ut over den psykiske helsen.

Ikke hele denne gruppen har boliglån, ettersom flere i denne gruppen ikke har høy nok eller stabil nok inntekt. Likevel viser undersøkelsen at gruppen som sliter, øker.

Sentrabanken tror at boligprisene vil falle noe til høsten. Alledere nå ser man en økning i antall usolgte boliger.

Som Norges Bank selv sier er det uvanlig stor usikkerhet akkurat nå. Det er ikke godt å si hvordan det kommer til å gå når mange nok ikke klarer å betjene boliglånene sine.