Helene (32) kjenner ingen som begynner i jobb 9 måneder etter fødsel

– Dette med fedrekvoten er noe alle snakker om.

Trebarnsmor Helene Sønvisen Suhr fra Alta plukker opp en velbrukt koseklut fra gulvet og gir den til datteren, som stabber rundt i stua.

Lille Astrid er 15 måneder, og mamma Helene har vært hjemme med henne hele tiden.

– Det ville vært helt uaktuelt å begynne å jobbe når hun var ni måneder, sier 32-åringen.

Halvparten tar ulønnet perm

Og hun er ikke alene om å ta ulønnet permisjon.

I dag har foreldre rett til permisjon i tilsammen 12 måneder i forbindelse med fødsel. Av disse kan mor ta ut 7 måneder permisjon med 100 prosent lønn, eller 9 måneder med 80 prosent lønn.

Nå har andelen foreldre som tar ulønnet permisjon økt kraftig, etter at foreldrepermisjonen ble delt i tre like deler i 2018.

Det viser foreldrepengeundersøkelsen som Nav gjennomførte i fjor, og som er offentliggjort nylig.

• I 2008 tok bare 18 prosent av mødrene ulønnet permisjon.
• I 2017 var andelen i 30 prosent.
• I 2021, altså etter tredelingen, hadde det økt brått til hele 48 prosent.

– Disse tallene er oppsiktsvekkende høye, sier Kjersti Toppe, som er barne- og familieminister (Sp). Hun vedgår at det som skulle være et likestillingsgrep, kan se ut til å ha blitt det motsatte.

– Og det går utover kvinners pensjon og arbeidstakerrettigheter. Det kan også ramme sykepengerettigheter. Så dette er det motsatte av likestilling, sier Toppe.

Også blant fedrene er det blitt flere som tar ulønnet permisjon, men der er tallene lavere: Fra 5 prosent i 2017 til 11 prosent i 2021. De tar også noe kortere permisjon enn kvinner.

Vil være hjemme og amme

På spørsmål om årsaken til at de tar ulønnet permisjon, svarer de fleste i Nav-undersøkelsen at de ønsker at barnet skal være lenger hjemme.

Nest flest svarer at det er for at mor skal kunne fortsette å amme barnet. Nummer tre på listen er at barnet ikke fikk barnehageplass når familien trengte det.

Helene Sønvisen Suhr hadde flere grunner til å bli hjemme uten lønn. Amming var en av dem.

– Hun tok til seg lite annen næring, og man anbefales jo å amme til de er ett år. Skulle jeg ha gått i jobb, måtte mannen min ha brukt store deler av dagen til å kjøre ungen til meg på jobb. Det tar nesten en halvtime bare én vei og hadde blitt veldig stressende for alle, sier hun.

Helsedirektoratet anbefaler fullamming til 4–6 måneder og delvis amming til ett år dersom mor og barn trives med det. Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler amming til 2 år.

Typiske kvinneyrker

Tallene fra Nav indikerer at det er kvinner i typiske kvinneyrker som tar ut mest ulønnet permisjon, og at dette skjer mest i distriktene.

– Dette er bekymringsfullt, og dette må vi gå dypere inn i, sier Toppe.

Hun vil likevel ikke utfordre tredelingen av foreldrepermisjonen, som er en del av grunnlaget for Ap-Sp-regjeringen.

Stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) er derimot klar på at tredelingen av foreldrepermisjonen treffer verken mor eller far, tross alle gode hensikter.

– Vi tror at vi kan bestemme likestillingen, men det viser seg jo at det klarer vi ikke.

Hun peker på at permisjonstiden ikke lar kvinner følge de entydige rådene om amming som kommer fra helsepersonell.

– KrF tror at familien er veldig godt i stand til å ta sin selvstendige valg. Det er ikke god likestilling at vi som politikere skal gå inn i hver enkelt familie og gi en rigid ordning. Som Psykologforeningen sier, skaper den stress for familien – for både ungen, mor og far.

Bollestad vil kutte pappapermen til 10 uker og la familien fordele resten selv.

Fremskrittspartiet vil gå lenger. På kvinnedagen sendte de et forslag til Stortinget om at det skal være helt opp til foreldrene selv å fordele permisjonstiden seg imellom.

Helene Sønvisen Suhr mener familiene må kunne legge opp kabalen slik de synes er best for dem.

– Når en av foreldrene, på grunn av jobbsituasjon, ikke kan ta ut sin del av permisjonen, så bør den kunne gå til den andre parten, sier Suhr.

Hun mener også at man ikke skal undervurdere belastningen det er å gå gravid og føde, og deretter takle for eksempel problemer med amming eller fødselsdepresjon.

– Tror du noen føler seg presset til å slutte å amme før de har lyst, fordi de skal i jobb?

– Jeg har lest om det, men selv kjenner jeg ingen som har begynt å jobbe etter ni måneder, sier hun.

Sunt for barnet – og for mor

– Amming er bra for mors helse og for barnets helse, sier helsesykepleier i Alta kommune, Hanne Rosted.

Hun sier at det er en del mødre som uttrykker sin bekymring når permisjonstiden begynner å nærme seg slutten.

– Ja, det er en del som er bekymret fordi barnet kanskje er fullammet til seks måneder, også skal de selv begynne å jobbe ved 7–8 måneder. Det er flere som er litt urolig for hvordan det skal gå, sier Rosted.

* Saken er oppdatert siden første publisering med forslaget fra Fremskrittspartiet og tall for hvor mange fedre som tar ulønnet permisjon.