Lever under et av Norges farligste fjell – får ikke flytte

26 millioner kubikkmeter med stein er i bevegelse på fjellet Gámanjunni i Kåfjord. Men de som lever med trusselen fra de ustabile fjellmassene får ikke støtte til å flytte.

Otto Skogheim (t.v.) og Bjørn Inge Mo driver hver sin gård i det rasutsatte området under fjellet Gámanjunni i Kåfjord. Nå frykter de for den fremtidige gårdsdrifta.

Otto Skogheim (t.v.) og Bjørn Inge Mo driver hver sin gård i det rasutsatte området under fjellet Gámanjunni i Kåfjord. Nå frykter de for den fremtidige gårdsdrifta.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Jeg tenker på rasfaren hver dag, men nå har jeg blitt veldig vant til den, sier Otto Skogheim.

Familiene som bor i det utsatte området under fjellet søkte i fjor om støtte til å flytte gårdene sine, men NVE avslo søknaden.

Melkebøndene Otto Skogheim og Bjørn Inge Mo klagde på avgjørelsen. Nå har de fått endelig avslag fra myndighetene.

– Når man har brukt 20 til 25 millioner kroner på gården sin er det bittert å tenke på at man blir overlatt til seg selv, sier Skogheim.

Fjellet beveger seg seks centimeter i året og er et av syv fjell i landet som har døgnkontinuerlig overvåking.

Føler seg tråkket på av NVE

– Hva tenker du om avslaget?

– Svaret var som forventa. Vi har følt oss tråkket på av NVE hele veien. De har aldri hatt noe direkte kontakt med oss som bor under fjellet, sier Skogheim og legger til:

– Om det er noe positivt med avslaget så er det at NVE ber oss vurdere å søke om sikringstiltak, og hvis det blir avslått så kan vi ta en ny runde med utflytting.

Skogheim

Otto Skogheim har hatt sin arbeidsplass på gården med 12 melkekyr i mange år.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Det ustabile fjellpartiet ligger på 1100 meters høyde. Det består av en større blokk som viser en tidligere forflytning på omtrent 150 m og faller ut mot dalen.

Den årlige sannsynligheten for et stort fjellskred fra Gámanjunni er vurdert til å være større enn 1/100 per år.

Står i stampe

Bjørn Inge Mo har bodd på gården ved Gámanjunni i over 40 år. Han synes det er frustrerende at usikkerheten er så stor for generasjonen som skal ta over drifta.

– Jeg har barn som vil ta over, men nå føler jeg at de fratas den muligheten. Det er ingen vits å overta en gård du ikke kan utvikle, sier Mo som også er fylkesrådsleder i Troms og Finnmark for Arbeiderpartiet.

Bjørn Inge Mo

Melkebonde og fylkesrådsleder i Troms og Finnmark (Ap), Bjørn Inge Mo, mener NVE har håndtert situasjonen dårlig.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Datteren til Mo, Martine Bjørnsdatter Mo, vil gjerne ta over gårdsdrifta, men synes usikkerheten er for stor til å etablere familie der.

– Det ødelegger mye. Man vet jo aldri når det smeller og det kommer steiner ramlende ned i fjøs og hus. Av og til våkner du litt om natta fordi du venter på at det skal smelle, sier hun.

Martine Bjørnsdatter Mo

Datter til Bjørn Inge Mo, Martine Bjørnsdatter Mo, jobber som avløser på gården og merker at foreldrene bekymrer seg for den fremtidige drifta.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Bjørn Inge Mo mener det er uheldig at NVE både har ansvar for å gi støtte til flytting av innbyggere, og sikring av fjellet.

– Overvåkinga de har, er avhengig av at det bor folk under fjellet. Hvis de flytter dem som bor her, går det på bekostning av drifta deres. Vi føler at vi har blitt gjort til gisler av NVE, sier Mo.

I de tilfellene der kostnadene ved sikring er urimelig høye i forhold til verdien av bebyggelse som sikres, kan NVE gi tilskudd til riving og flytting av utsatt bebyggelse. Siden 2012 har NVE gitt tilskudd i åtte slike saker.

NVE: Sikkerheten er ivaretatt

I avslaget skriver NVE at dagens tiltak med overvåking og varsling gjør det unødvendig med riving av eiendom og flytting.

– Vi gjennomfører de tiltakene som vi mener er nødvendig for å ivareta sikkerheten til dem som bor under dette fjellpartiet, sier regionsjef i NVE, Knut Aune Hoseth, til NRK.

Knut Aune Hoseth, NVE

Det er ikke nødvendig å flytte beboerne fordi sikkerheten er ivaretatt. Det mener regionsjef i NVE, Knut Aune Hoseth.

Foto: NVE

Blant tiltakene er kontinuerlig overvåkning og varsling for fjellpartiet. I tillegg er det laget prosedyrer og beredskapssystem som gjennomføres dersom det blir akutt fare for ras, opplyser Hoseth.

– Beboerne sier de føler seg holdt som gisler av NVE, hva tenker du om det?

– Vi gjør de tiltakene som også gjøres andre steder der det finnes stor naturfare. Også må vi prioritere tiltak ut ifra en helhetlig vurdering, sier Hoseth.

Gir seg ikke

I teorien er det mulig for de to gårdeierne å flytte, mener Mo. Men regninga og risikoen er for stor.

– Vi vil søke om støtte igjen sånn at vi kan bo og leve her, eller flytte ut. Vi kommer ikke til å gi oss, det er helt sikkert, sier han.

26 millioner kubikkmeter med stein er i bevegelse på fjellet Gámanjunni i Kåfjord. Men de som lever med trusselen fra de ustabile fjellmassene får ikke støtte til å flytte.

26 millioner kubikkmeter med stein er i bevegelse på fjellet Gámanjunni i Kåfjord. Men de som lever med trusselen fra de ustabile fjellmassene får ikke støtte til å flytte.