Unge politikere kvier seg for å stå på listene: – Hvem skal styre i fremtiden?

– Jeg tror knapt vi kommer til å ha politikere i Finnmark om 20 år, dersom denne utviklingen fortsetter, sier Vetle Langedahl i Finnmark Høyre.

Langedahl valgte selv å trekke seg fra sentrale verv i fylkespolitikken i fjor. Årsaken var hets og uønskede hendelser tilknyttet hans politiske liv. Nylig gjorde fylkesordfører i Troms og Finnmark, Tarjei Jensen Bech, det samme.

Begge er unge politikere på henholdsvis 24 år og 30 år.

– Har en tøff jobb

Neste høst er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge, men allerede nå sliter partier med å få unge voksne til å stille til valg.

Iblant annet Troms og Finnmark er det allerede få unge politikere i fylkespolitikken.

Av de totalt 57 kandidatene som i dag har fast plass i fylkestinget i Troms og Finnmark, er 11 under 30 år. Kun to av dem er fra Finnmark – hvorav nevnte Jensen Bech er den ene.

I Finnmark sier flere at man opplever engasjement i ungdomspartiene, men at det gjerne stopper der.

– Noen av de aktuelle unge kandidatene har stiftet familie og sliter med tidsklemma. Andre har flyttet for å gå på skole. Men kanskje den største årsaken, finner vi i det stadig hardere politiske ordskiftet, sier Ståle Olsen i Båtsfjord Arbeiderparti.

– Kanskje kan vi få flere unge med dersom vi fremmer en positiv møtekultur, snakker om hvor lærerikt det er å drive lokalpolitikk og viser raushet, sier Olsen.

Han får støtte fra fylkesleder for Troms og Finnmark FpU, Emil-Andre Taftø Thorstensen (28).

– Vi opplever at færre unge ønsker stå på listene. Og stadig flere ønsker å trekke seg fra tillitsverv. Det harde debattklimaet gis ofte som begrunnelse. Blant de ti som står øverst på nominasjonslisten vår, finner vi kun en som er under 30 år, sier Thorstensen.

Minst hets i nord

Tall fra rapporten «Trakassering og trusler mot politikere», som ble publisert februar i år, viser at svært mange norske politikere fra kommunestyrer til storting og regjering, opplever jevnlige tilfeller av til dels grov hets, trusler og sjikane.

Mannlige politikere er mer utsatt enn kvinnelige, men kvinner og unge trekker seg oftest som følge av denne typen negativ oppmerksomhet. Og Frp-politikerne er de som er mest utsatt. Deretter følger Sp, Rødt og MDG.

I spørreundersøkelsen Norske lokalpolitikeres erfaringer med trusler, hatytringer og plagsomme henvendelser fra 2020, går det frem at politikerne i Troms og Finnmark sjeldnest opplever hatefulle ytringer, trusler og plagsomme henvendelser. Oslo-politikerne opplever dette desidert oftest.

I undersøkelsen deltok 3878 lokalpolitikere fra hele landet.

– De unge kvier seg

Ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), er det gjort flere studier om hvilken type politikere i Norge som er mest utsatt.

Og disse taler sitt tydelige språk.

– De studiene vi har gjort, tyder på at de unge er mer utsatt enn andre – og oftest trekker seg som følge av dette. Og her finner vi ingen tydelige geografiske forskjeller. Det er mer eller mindre likt over hele landet.

– Dersom vi sitter igjen med kun de mest hardhudede 40-50-åringene, så blir ikke de gruppene som lar være å engasjere seg, hørt. Det kan være en utfordring for demokratiet, som forutsetter bred deltakelse, mener Fladmoe.

– Hvem skal ta jobben?

21-åringen Finn-Håkon Sneve Steinbakk er lokallagsleder i Sør-Varanger senterparti, og sitter i kommunestyret. Han ble valgt inn da han var 18 år.

Steinbakk opplever også at det er svært vanskelig å få unge engasjert i politikk. Spesielt når de vet at de vil bli utsatt for hets og sjikane.

Men hva er alternativet, spør han?

– De som hetser unge politikere, kan stille seg følgende spørsmål: Hvem skal da sitte i kommunestyrer og fylkestinget, eller inneha andre viktige politiske verv i fremtidens Finnmark hvis ikke dagens unge politikere?

– Vi har en del ungdommer som er aktive. Og noen av disse vil stille på listene. Men vi skulle så gjerne hatt flere, sier Steinbakk.

– Må støtte hverandre

Arbeiderpartipolitiker Serine Larsen (22) fra Måsøy kommune, sier at også hun opplever hvor vanskelig det er å få unge inn på listene.

Hennes erfaring er at de unge synes det er mye å sette seg inn i, samtidig som de ikke liker å havne i en utsatt posisjon.

Og de som havner på listene, får ofte ikke fast plass uansett.

– Det er ofte slik at de eldre politikerne gir hverandre personstemmer og «slengere», samtidig som de får flere slike stemmer siden de trolig har vært mer i media enn de unge. Her må vi unge bli flinkere til å gjøre det samme med hverandre, sier hun.

Hege Christin Bjørkmann i Alta høyre er enig. Nå oppfordrer hun alle som ønsker å engasjere seg politisk om å ta kontakt.

– Ta gjerne kontakt med meg om du lurer på om du skal engasjere deg politisk. Jeg skal informere og hjelpe så godt jeg kan, sier hun.