E-tjenesten styrkes med milliarder – får mer penger enn noensinne

I 2005 bevilget Bondevik-regjeringen 691 millioner kroner til E-tjenesten. 15 år senere foreslås det et budsjett på 2,3 milliarder kroner.

Nøyaktig hva pengene skal brukes på, vites ikke. Både forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og partikollega Hårek Elvenes (H) har imidlertid trukket frem tilrettelagt innhenting.

1. januar 2021 trer nemlig den nye loven om E-tjenesten i kraft.

Den åpner for at de hemmelige tjenestene kan drive med masseinnhenting og lagring av metadata som krysser grensen til Norge.

– I dag har E-tjenesten nesten ikke tilgang til informasjon i det digitale rom. De er i stor grad avhengig av å motta informasjon fra andre land, sier Elvenes (H), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Kritisk til pengebruken

Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer sterkt på den planlagte pengebruken til dette systemet.

– Denne økningen skal brukes til å masseovervåke norske innbyggere. Dette er et dyrt, upresist og ineffektivt verktøy for å ivareta vår sikkerhet, sier Moxnes.

Han tror en slik løsning vil ha motsatt effekt, og vil heller bruke mer penger på defensivt cyberforsvar og bedre IKT-sikkerhet.

I dag har E-tjenesten ansvaret for offensive cyberoperasjoner. Cyberforsvaret har ansvaret for de defensive operasjonene.

– Vi kan ikke overvåke oss til et risikofritt samfunn, mener Moxnes.

– Ikke godt nok skodd

Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), sier sterk utenlandsetterretning kan bidra til å hindre misforståelser og overraskelser, særlig i nord.

– Samtidig øker oppgavene. Det er en rekke ikke-militære trusler i nye domener, slik som det digitale, som krever nye verktøy, sier Friis.

Forsvarsdepartementet ser på cybertrusselen som økende.

E-tjenesten skal derfor jobbe med «å følge, attribuere, varsle og aktivt motvirke» digitale trusler før de inntreffer. Evnen og kompetansen til offensive cyberoperasjoner skal også videreutvikles.

Friis mener Norge i dag ikke er godt nok skodd til å forebygge og avdekke digitale trusler, men tror den nye e-loven vil hjelpe.

– Men den dekker kun utenlandske trusler. PST burde også få en oppdatert lov til å bedre kunne jobbe forebyggende i det digitale. I dag har de et lovverk fra en analog tid, dessverre.

«Mindre god» etterretning og overvåking i 2019

Overvåkning og etterretning er en av Forsvarets ni overordnede oppgaver på vegne av regjeringen og Stortinget.

Ifølge Forsvarsdepartementets egne vurderinger, har evnen til å «sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning» blitt dårligere i 2019.

Her vurderes den operative evnen som «mindre god», i motsetning til «god» i 2017 og 2018.

Dette er imidlertid ikke knyttet til E-tjenesten, ifølge departementet.

– Innføring av nye flysystem samt en aldrende luftradarkjede er momenter som i sum førte til redusert evne til overvåkning og etablering av situasjonsbildet, svarer Birgitte Frisch, spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet.

Totalt vil regjeringen bevilge 64,5 milliarder kroner til forsvarsbudsjettet i 2021. Det er en økning på 3,5 milliarder kroner fra fjoråret.

• LES OGSÅ: Vil styrke Forsvaret med ungdom som spiller dataspill: – Dette er «nerdenes revansje»