E-tjenesten styrkes med milliarder – får mer penger enn noensinne

E-tjenesten har fått tredoblet sine budsjetter de siste 15 årene. Neste år styrkes den hemmelige tjenesten med over 140 millioner kroner.

Illustrasjonsbilde

Forsvarsdepartementet ser på cybertrusselen som økende.

Foto: E-tjenesten

I 2005 bevilget Bondevik-regjeringen 691 millioner kroner til E-tjenesten. 15 år senere foreslås det et budsjett på 2,3 milliarder kroner.

Nøyaktig hva pengene skal brukes på, vites ikke. Både forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og partikollega Hårek Elvenes (H) har imidlertid trukket frem tilrettelagt innhenting.

1. januar 2021 trer nemlig den nye loven om E-tjenesten i kraft.

Den åpner for at de hemmelige tjenestene kan drive med masseinnhenting og lagring av metadata som krysser grensen til Norge.

Hårek Elvenes, Høyre

Hårek Elvenes (H), stortingsrepresentant og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Foto: NRK

– I dag har E-tjenesten nesten ikke tilgang til informasjon i det digitale rom. De er i stor grad avhengig av å motta informasjon fra andre land, sier Elvenes (H), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Kritisk til pengebruken

Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer sterkt på den planlagte pengebruken til dette systemet.

– Denne økningen skal brukes til å masseovervåke norske innbyggere. Dette er et dyrt, upresist og ineffektivt verktøy for å ivareta vår sikkerhet, sier Moxnes.

Bjørnar Moxnes mener Fiskeriministeren kan svekke tilliten til politikere

Partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

Han tror en slik løsning vil ha motsatt effekt, og vil heller bruke mer penger på defensivt cyberforsvar og bedre IKT-sikkerhet.

I dag har E-tjenesten ansvaret for offensive cyberoperasjoner. Cyberforsvaret har ansvaret for de defensive operasjonene.

– Vi kan ikke overvåke oss til et risikofritt samfunn, mener Moxnes.

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo

Etterretningstjenestens hovedkvarter ligger på Lutvann i Oslo. I 2021 foreslår regjeringen å øke budsjettet deres til 2,3 milliarder kroner.

Foto: Forsvaret

– Ikke godt nok skodd

Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), sier sterk utenlandsetterretning kan bidra til å hindre misforståelser og overraskelser, særlig i nord.

Karsten Friis. Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Karsten Friis. seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Foto: Christopher Olssøn / NUPI

– Samtidig øker oppgavene. Det er en rekke ikke-militære trusler i nye domener, slik som det digitale, som krever nye verktøy, sier Friis.

Forsvarsdepartementet ser på cybertrusselen som økende.

E-tjenesten skal derfor jobbe med «å følge, attribuere, varsle og aktivt motvirke» digitale trusler før de inntreffer. Evnen og kompetansen til offensive cyberoperasjoner skal også videreutvikles.

Friis mener Norge i dag ikke er godt nok skodd til å forebygge og avdekke digitale trusler, men tror den nye e-loven vil hjelpe.

– Men den dekker kun utenlandske trusler. PST burde også få en oppdatert lov til å bedre kunne jobbe forebyggende i det digitale. I dag har de et lovverk fra en analog tid, dessverre.

«Mindre god» etterretning og overvåking i 2019

Overvåkning og etterretning er en av Forsvarets ni overordnede oppgaver på vegne av regjeringen og Stortinget.

Ifølge Forsvarsdepartementets egne vurderinger, har evnen til å «sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning» blitt dårligere i 2019.

Her vurderes den operative evnen som «mindre god», i motsetning til «god» i 2017 og 2018.

Dette er imidlertid ikke knyttet til E-tjenesten, ifølge departementet.

– Innføring av nye flysystem samt en aldrende luftradarkjede er momenter som i sum førte til redusert evne til overvåkning og etablering av situasjonsbildet, svarer Birgitte Frisch, spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet.

Totalt vil regjeringen bevilge 64,5 milliarder kroner til forsvarsbudsjettet i 2021. Det er en økning på 3,5 milliarder kroner fra fjoråret.